Hva er egentlig stamceller og hva kan de gjøre?

Stamceller har et enormt potensiale for å låse opp vitenskapelige hemmeligheter som fortsetter å intrige menneskeheten.

I disse dager er det ikke uvanlig å høre begrepet “stamceller” på nyhetene, men vet vi egentlig hva de er?

Stamceller er celler med to viktige kjennetegn:

1. Selvfornyelse: Med andre ord, disse cellene er i stand til å skape nye stamceller.
2. Evnen til å differensiere til en eller flere typer celler.

Jo flere typer celler stamcellene er i stand til å endre seg til, jo større er differensieringskapasiteten. Ved å bruke denne egenskapen kan vi klassifisere de forskjellige typene stamceller.

I følge studier gir kunnskap om stamceller en forbedring innen felt som:

• Menneskelig embryologi
• Funksjonell genomikk
• Oppdagelsen av nye medisiner
• Toksikologi
• Celletransplantasjon
• Genterapi

Differensiering av stamceller

Differensiering er ikke annet en prosessen av å ta i bruk de morfologiske og funksjonelle egenskapene hos en viss celle.

Denne prosessen foregår når en stamcelle tar i bruk den genetiske konfigurasjonen av cellen den kopierer. Differensiering uttrykker rett og slett bare genene av den spesifikke cellen.

Klassifisering av stamceller

En av de mest brukte måtene å klassifisere stamceller på, er ved å vurdere differensieringsevnen. Det finnes derfor fire typer:

Totipotente celler

Disse cellene har størst differensieringsevne. De er i stand til å skape en hel organisme, inkludert tre embryonale kimlag (endoderm, mesoderm og ektoderm), som er vevet som skaper morkaken.

Zygote er den eneste totipotente stamcellen hos mennesker. Zygote oppstår når sædcellene befrukter egget.

Pluripotente stamceller

Pluripotente celler kan skape tre embryonale kimceller, men er ikke i stand til å danne en hel organisme.

• En pluripotent stamcelle kan for eksempel differensiere til et muskelfiber (en celletype avledet fra mesoderm) eller en tann (avledet fra ektoderm).

Multipotente celler

I denne gruppen stamceller kan vi finne hematopoietiske, nevronale og mesenkymale celler. De lager celler med ett enkelt kimlag.

• En hematopoietisk celle kan differensiere til enhver type blodcelle: røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater.

Unipotente celler

Disse er bare i stand til å differensiere til en type celle, så disse cellene har minst kapasitet til å differensiere av dem alle.

• Et tydelig eksempel på denne gruppen vil være epidermis-stamcellene, som finnes i basallaget av huden vår.

Hva kan stamceller gjøre?

Innen medisin og forskning ligger interessen for stamceller i deres evne til å differensiere.

De tilbyr et enormt potensiale for å tyde vitenskapens største gåter som, til og med i dag, er en byrde for menneskeheten.

Nedenfor har vi listet opp flere eksempler:

Forbedre kunnskapen om sykdommens progresjon

Ved mange anledninger vet vi nøyaktig hva som forårsaker en sykdom. Vi vet for eksempel at Alzheimers skyldes en akkumulering av visse proteiner som dekonstruerer arkitekturen i hjernen.

Vi vet imidlertid ikke hvordan denne prosessen utvikler seg: Når skjer det? Hvorfor? Hvordan påvirker det nevronenes funksjonalitet i løpet av de første stadiene? Vi kan finne svaret på alle disse spørsmålene takket være stamceller.

Ved å differensiere stamceller til nevroner in vitro, kan forskere gjenskape sykdommen perfekt. Ved å gjøre dette kan de avsløre nøyaktig hva som skjer i sykdommens langsiktige prosess.

Generere sunne celler for å erstatte syke celler

Denne praksisen er kjent som regenerativ medisin. Denne teknikken kan brukes i mange forutsetninger.

• For å gi et eksempel må en person som lider av en tredjegradsforbrenning gjennomgå en hudtransplantasjon. Ved å bruke stamceller fra pasientens egen hud, kan forskere generere nytt epidermalt vev for å dekke det påvirkede området.

Evaluere effekten av nye medisiner

Som vi alle vet, må medisiner gjennomgå mange tester før de kan markedsføres. En av disse testene er å teste medisinen på levende vesener.

Ved å bruke stamceller kan vi generere in vitro-miljø som ligner det indre mikro-miljøet i et levende vesen der stoffet kan testes.

Forskere kan for eksempel teste en ny medisin for behandling av en hjertesykdom på hjertevev generert fra stamceller.