Hva er hjernetåke og hvordan kan jeg behandle det?
Har du noen gang gått til kjøleskapet og glemt hva du skulle hente? Føler du deg mer distrahert enn vanlig? Kanskje du opplever “hjernetåke”. Selv om det ikke er noen offisiell medisinsk definisjon, kan det referere til et sett med symptomer som påvirker folks kognitive prosessering.
Millioner av mennesker lider av denne tilstanden rundt om i verden, så det er mer vanlig enn du kanskje tror. Faktisk viser forskjellige studier at opptil 32 % av mennesker kan lide av hjernetåke etter å ha lidd av COVID-19 uten engang å merke det.
Mange mennesker har en tendens til å forveksle denne tilstanden med Alzheimers og noen psykiatriske tegn. Imidlertid har hjernetåke avgjørende forskjeller sammenlignet med disse patologiene, og vi vil se nærmere på dem for å fjerne forvirring.
Symptomer
Personer som lider av denne tilstanden beskriver ofte symptomene med noen få veldig enkle ord: “Jeg synes det er vanskelig å tenke”. Oftest føler folk seg mer glemsomme enn vanlig, og kan til og med beskrive seg selv som mer distrahert. Andre manifesterte symptomer inkluderer følgende:
- En følelse av treghet i tenkningen
- Forvirring av ord i midten av en setning
- Å føle seg seg overveldet med daglige gjøremål
- Å bli lett distrahert
- Følelser av forvirring, uorganisering og fjernhet
Hjernetåke påvirker ulike områder av nervesystemet, spesielt de som er relatert til å utføre aktiviteter, planlegge og organisere informasjon. Noen spesialister forveksler det med de tidlige stadiene av demens. Denne tilstanden øker imidlertid ikke i intensitet med årene.
Årsaker til hjernetåke
Hjernetåke er en tilstand som har flere opphav, fra sykdommer som påvirker hjernen som systemisk lupus erythematosus til stress. I denne forbindelse har spesialister ikke vært i stand til å fastslå de spesifikke årsakene til tilstanden. Noen forhold som kan forårsake det inkluderer følgende:
- Kronisk stress
- Mangel på søvn
- Jetlag
- Forbruk av visse medisiner
- Tilstander som kreft eller multippel sklerose
- Mangel på B-kompleks vitaminer
- Overdrevent inntak av koffein
- Fordøyelsestilstander som cøliaki og Crohns sykdom
De siste årene har hjernetåke også vært assosiert med kognitive underskudd etter COVID-19. Flere studier har vist kognitiv svekkelse og vedvarende tretthet som mennesker lider av etter sykdommen.
Andre nyere forskningsartikler viser også at vanskelighetene med å tenke karakteristisk vises i forbindelse med hormonelle endringer. Noen kvinner kan oppleve hjernetåke under graviditet eller overgangsalder.
Hvordan er det diagnostisert?
Det første å merke seg er at hjernetåke ikke er en diagnose i seg selv. Spesialister foretrekker å bruke begrepet “kognitiv svikt” for å stille en mer nøyaktig diagnose. Medisinsk personell må foreta en fullstendig undersøkelse for å stille diagnosen og fastslå årsaken til problemet.
Den diagnostiske prosessen er ofte lang og vanskelig. Tester for å måle eksekutiv funksjon ved psykiske lidelser er ofte nyttige. Blodprøver kan også bidra til å identifisere andre årsaker til kognitiv svikt, som søvnapné og multippel sklerose.
Betennelse og økt immuncelleaktivitet bidrar også til hjernetåke. Derfor er analyse av faktorer som D-dimer og ferritin nyttig i diagnostisering. Begge inflammatoriske markører observeres i både blod og cerebrospinalvæske.
Behandling av hjernetåke
Siden hjernetåke ikke er en sykdom i seg selv, er behandlingen svært vanskelig. Spesialister anbefaler å utføre handlinger som hjelper folk til å leve med problemet og tilpasse seg det. Blant hovedanbefalingene som er gitt, skiller følgende seg ut:
- Å skrive notater med gjøremålslister
- Å stille inn alarmer slik at du ikke går glipp av viktige avtaler
- Å ta jevnlige pauser når du jobber på lange prosjekter
- Å holde oversikt over daglige aktiviteter
- Å reservere klarere dager for mer kompliserte oppgaver
Andre anbefalinger er fokusert på å opprettholde en bedre livsstil. Tilstrekkelig hvile og daglig mosjon er noen av de vanligste. Begge aktivitetene bidrar til å øke konsentrasjonen og dermed forbedre hjernetåke.
Noen mennesker har funnet lindring ved å ta medisiner for noen tilstander som (ADHD). Det anbefales imidlertid ikke under noen omstendigheter å ta denne typen medisiner uten tilsyn av lege.
Når skal man oppsøke lege?
Hjernetåke er en tilstand som endrer mange områder av livet til mennesker som lider av det. Selv om det vil være noen dager med klarhet, kan pasienter ha tilstanden i uker eller måneder.
Ideelt sett bør folk oppsøke lege når problemet varer i mange dager uten øyeblikk med klarhet. Også medisinsk hjelp bør søkes når hjernetåke dramatisk ødelegger for daglige aktiviteter. Før det er det mulig å prøve å følge anbefalingene ovenfor for å kontrollere tilstanden.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Premraj L, Kannapadi NV, Briggs J, Seal SM et al. Mid and long-term neurological and neuropsychiatric manifestations of post-COVID-19 syndrome: A meta-analysis. J Neurol Sci. 2022 Mar 15;434:120162.
- Ceban F, Ling S, Lui LMW, Lee Y et al. Fatigue and cognitive impairment in Post-COVID-19 Syndrome: A systematic review and meta-analysis. Brain Behav Immun. 2022 Mar;101:93-135.
- Jaff NG, Maki PM. Scientific insights into brain fog during the menopausal transition. Climacteric. 2021 Aug;24(4):317-318.
- Pageaux B, Lepers R. The effects of mental fatigue on sport-related performance. Prog Brain Res. 2018;240:291-315.
- Van Cutsem J, Marcora S, De Pauw K, Bailey S, Meeusen R, Roelands B. The Effects of Mental Fatigue on Physical Performance: A Systematic Review. Sports Med. 2017 Aug;47(8):1569-1588.
- Marcora SM, Staiano W, Manning V. Mental fatigue impairs physical performance in humans. J Appl Physiol (1985). 2009 Mar;106(3):857-64.
