Hva er kognitiv restrukturering?
Kognitiv restrukturering regnes som et uunnværlig element i den terapeutiske prosessen. Siden psykologen Albert Ellis ga form til sin teori i midten av det tjuende århundre, har suksessen til denne metoden vært gyldig den dag i dag.
Generelt refererer kognitiv restrukturering til endring av pasienters mentale skjemaer, noe som gjør dem mer tilpasningsdyktige. Det er en måte å omdirigere en persons livserfaring mot sunnere utfall, alt gjennom sine egne mentale ressurser.
La oss se nærmere på dette.
Hva er kognitiv restrukturering?
Folkets psyker er komplekse ting. Spesialister er enige om at de har en viktig innflytelse på menneskelig atferd. I denne forstand bruker kognitiv restrukturering samtaleteknikker for å endre de psykiske mønstrene som fører pasienter til problemer.
For eksempel vet vi at psykologer bruker sokratisk dialog i psykoterapi for at pasienten skal nå de nødvendige svarene for forbedring. Med andre ord spiller terapeuten rollen som en guide, ved å bruke retoriske spørsmål slik at personen kan restrukturere sin erkjennelse ved hjelp av mentale ressurser.
Kort sagt er kognitiv restrukturering en teknikk for de kognitive atferdsmodellene for behandling. Den søker å endre menneskelig atferd ved å endre spesifikke kognitive prosesser, for eksempel analyse og tolkning av livserfaringer.
Hvordan virker det?
Den kognitive restruktureringsteknikken fungerer gjennom mental fleksibilitet. Jo bedre mennesker viser en evne til å innlemme nye mestringsmåter i livet, desto bedre blir utfallet av terapien.
I dette rammeverket bør terapeuter bruke pasientens erfaringer til å oppdage hvor problemene oppstår og sammen finne de beste alternative løsningene. Folk er ikke klar over at tankene deres er opprinnelsen til deres negative oppførsel.
Det er normalt at det er mentale barrierer under den terapeutiske prosessen. Disse ubevisste forsvarsmekanismene representerer en utfordring for helsepersonell, som prøver å få pasienten til å gjenkjenne virkeligheten deres slik det skjer rundt dem.
Kognitive omstruktureringsteknikker
Totalt sett er kognitive omstruktureringsteknikker settet av prosedyrer som terapeuter bruker for å oppnå en betydelig og varig endring i de psykiske skjemaene til pasientene. La oss se teknikkene de fleste psykologer bruker under psykoterapi.
1. Sokratisk dialog
Sokrates filosofi er basert på å stille spørsmål ved alt for å finne et mer objektivt syn på verden. På samme måte bruker moderne psykologi spesifikke spørsmål til å endre trossystemet til pasienter.
Under den sokratiske dialogen stiller psykologen spesifikke spørsmål de retter mot de kognitive skjevhetene som mennesker presenterer. For eksempel, hvilke bevis er det? Prioriterer de fakta eller følelser mer? (Osv.)
2. Dømme tanker
I dette tilfellet er tanken å få pasientene til å påta seg forskjellige roller angående sine egne tanker. De vil spille rollene som forsvarer, aktor og dommer.
På denne måten hjelper de folk med å dissekere ideene sine, forsvare dem og ta den mest objektive beslutningen.
Du kan også være interessert i: Råd til hvordan du hjelper mennesker med selvmordstanker
3. Psykodrama
Psykodrama er en teknikk der pasienter må spille en rolle som om det var et skuespill. I dette rollespillet blir de konfrontert med situasjoner som er vanskelige for dem, men i et kontrollert miljø. For eksempel må en person med sosial fobi spille seg selv under en viktig begivenhet.
Hovedmålet med denne teknikken er å gjøre pasientene kjent med situasjonene som motiverer deres konflikter. Etter en stund og med riktig intervensjon fra terapeuten, vil folk kunne møte frykten sin adaptivt.
4. Grav nedover
Denne strategien er en søyle i den kognitive omstillingsprosessen. I løpet av disse øktene stiller terapeuten en rekke spørsmål for å identifisere tankene som støtter irrasjonell tro.
Når de irrasjonelle ideene er identifisert, går de videre til retoriske spørsmål angående de dysfunksjonelle skjemaene som ikke passer til virkeligheten. Hva ville for eksempel skje i livet hvis en slik tanke var sann?
Denne typen spørsmål bør stilles til pasienten er oppbrukt av svarene. Målet er at folk skal anerkjenne at tankene er feil i deres første nød og forstå at situasjonen kan håndteres.
5. Paradoksal intensjon
Denne ressursen fungerer for å jobbe med angstproblemer. Metoden som brukes er å indikere for pasienten nøyaktig det motsatte av hva de forventer å løse problemet sitt.
Et eksempel på paradoksal intensjon vil være når en pasient kommer på konsultasjon på grunn av erektil dysfunksjon og terapeutens anbefaling er å prøve å ikke få en ereksjon. I dette tilfellet har personen sannsynligvis prøvd alt for å oppnå ereksjon uten å lykkes.
I stedet for å følge det pasienten forventer, vil terapeuten fortelle dem det motsatte. Det vil si å prøve å ikke oppnå ereksjon med partneren sin. Dette overrasker sinnet og vil føre personen til en tilstand der hans ubevisste problem blir en oppgave som skal oppnås frivillig. Takket være terapeutens indikasjoner, forsvinner angsten.
Når anbefaler spesialister kognitiv restrukturering?
Kognitiv restrukturering er effektivt når det ikke er noen underliggende lidelser. Hvis pasienten viser en fysisk-kjemisk ubalanse, bør spesialistene henvise dem til en psykiater for å begynne å jobbe sammen. Imidlertid, når konflikten er rent psykologisk, fungerer kognitiv omstruktureringsterapi.
Studier viser at ved å endre folks dysfunksjonelle erkjennelser, blir deres oppførsel mer adaptiv og sunnere. Oppsummert kan vi konstatere at det er en av de mest populære og gyldige terapiene i dag.
Hvem kan anvende kognitiv restrukturering?
Samlet sett kan psykologer som har trent på kliniske områder anvende kognitive omstruktureringsteknikker. Noen psykiatere er imidlertid utdannet i psykoterapi og har også de nødvendige ferdighetene for å anvende teknikkene vi nevnte i denne artikkelen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Dongil Collado, Esperanza. “Reestructuración Cognitiva: Un Caso de Estrés Postraumático.” Ansiedad estrés (2008): 265–288. Print.
- Bados, Arturo, and Eugeni García Grau. “La Técnica de La Reestructuración Cognitiva.” Universidad de Barcelona (2010): 1–63. Universidad de Barcelona. Web.
- Mejicanos, Diana del Rosario. “Reestructuración Cognitiva y Control de Ira.” Hilos Tensados 1 (2019): 1–476. Print.
- Froján Parga, María Xesús. “Categorización de La Conducta Verbal Del Cliente Durante La Reestructuración Cognitiva.” Análisis y Modificación de Conducta 36.153–154 (2010): n. pag. Análisis y Modificación de Conducta. Web.
