Hva er langt QT-syndrom?
Langt QT-syndrom (LQTS) er en hjertesykdom. Den består av en endring av hjertets elektriske system, som fører til at rytmen blir rask og kaotisk.
Hjertet er organet som har ansvaret for å pumpe oksygenrikt blod til alle deler av kroppen. Derfor, når det ikke slår ordentlig, endres også blodstrømmen til andre organer.
er en forstyrrelse i hjertets elektriske aktivitetDet er grunnen til at langt QT-syndrom kan føre til anfall, besvimelse og til og med død. [/atomik-i-tekst]Problemet er at denne tilstanden kan ha flere årsaker, alt fra medisinsk eller metabolsk til genetisk. I denne artikkelen skal vi forklare alt du trenger å vite om syndromet og hvorfor det oppstår.
Hva er langt QT-syndrom?
Langt QT-syndrom . Som forklart i en artikkel av Nemours Foundation, gjør denne sykdommen det vanskelig for hjertet å slå normalt.
. For å forstå dette syndromet, er det viktig å først forstå hvordan hjertet fungerer. Med hvert slag skyver organet en tilstrekkelig mengde blod til vevene. Slagene produseres av en rekke elektriske endringer som tar sted i hjertecellene.
Dette elektriske systemet lar hjertet slå rytmisk og med en passende hastighet slik at kamrene kan fylles godt med blod. Det som skjer ved langt QT-syndrom er at på grunn av den elektriske forstyrrelsen
Som et resultat klarer ikke hjertekamrene å fylles helt med blod. I tillegg blir rytmen forstyrret og slagene blir stadig mer uregelmessige.
Årsaker til langt QT-syndrom
Langt QT-syndrom kan ha flere årsaker. Generelt sett . Førstnevnte, som navnet antyder, er til stede fra fødselen. I de følgende avsnittene vil vi forklare hver enkelt.
Medfødte årsaker
. Det er identifisert mange gener som kan være involvert i sykdommen, som oppsummert i en artikkel i EMC-Pediatrics.
På en forenklet måte skilles det mellom de årsakene som overføres av autosomal dominant arvegang og de andre, av recessiv arvegang. Tilfeller av autosomal recessiv arvegang er vanligvis mer alvorlige og har en tendens til å være assosiert med døvhet.
[caption id="attachment_699589" align="aligncenter" width="1231"] Den medfødte formen av denne sykdommen skyldes DNA-mutasjoner.[/caption]
Vi tror du kan være interessert i å lese dette også: Julián Figueroa dør 27 år gammel: Hvorfor er det flere hjerteinfarkt blant unge mennesker?
Ervervet
. Hovedårsaken til dens forekomst er medisinering. Det er en mengde medikamenter som kan forlenge QT-segmentet, blant annet finner vi:
- Antipsykotika
- Antibiotika som azitromycin
- Antiarytmika
På en annen side . Syndromet oppstår vanligvis når nivåene av kalium, kalsium eller magnesium i blodet faller.
[atomik-in-text]Under COVID-19-pandemien var syndromet assosiert med SARS-CoV-2-infeksjon.
Hvilke symptomer gir det?
Som forklart av Mayo Clinic-spesialister, gir langt QT-syndrom ikke alltid symptomer. Faktisk blir mange tilfeller oppdaget ved testing av en annen grunn eller mistenkt av familiehistorie.
Imidlertid er det også en svært høy prosentandel av mennesker som har symptomer. Det vanligste symptomet er besvimelse. Det er vanlig at disse menneskene besvimer under trening eller i møte med sterke følelser. Noen ganger er det besvimelsestegn først som hjertebank, svimmelhet og svakhet.
Andre pasienter får anfall. I noen tilfeller, hvis elektrisk aktivitet ikke går tilbake til det normale, kan død til og med oppstå.
Symptomene forbundet med langt QT-syndrom kan oppstå når som helst på dagen, selv under søvn. I de fleste tilfeller debuterer denne sykdommen etter fylte 40 år og er svært sjelden før det tiåret, som rapportert i Gene Reviews.
Komplikasjoner av langt QT-syndrom
En av de vanligste komplikasjonene kalles torsade de pointes. Dette er en type ventrikkeltakykardi som får ventriklene til å slå ukontrollert og raskt. Dette resulterer i at hjertet ikke kan pumpe blod normalt. Som et resultat kan den cerebrale blodtilførselen svikte.
Ventrikkeltakykardi er en annen typisk komplikasjon av dette syndromet. Det er en av de farligste arytmiene; hvis det ikke defibrilleres, fører det til døden. I tillegg kan besvimelse føre til fall eller andre alvorlige ulykker.
Hvordan diagnostiseres langt QT-syndrom?
Diagnose av langt QT-syndrom, som nevnt i en Texas Heart Institute-artikkel, krever en rekke ekstra tester. Den elektriske aktiviteten til hjertet må observeres for å bekrefte endringen.
For dette formålet er den mest brukte testen elektrokardiogrammet. Dette registrerer den elektriske aktiviteten til hjertet. Den kan brukes til å bestemme om QT-intervallet er forlenget.
Q-bølgen refererer til ventrikulær depolarisering og T-bølgen til repolarisering.
I noen tilfeller utføres en Holter-studie. Dette er en test som gjør at hjerterytmen kan overvåkes i 24 timer eller mer. Dette lar deg se om syndromet oppstår når som helst i løpet av dagen.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Ernæring Søtningsmidler og hjertesykdom: er det en forbindelse?
Hvordan kan det behandles?
Langt QT-syndrom behandles vanligvis så fort det oppdages. Ellers øker det risikoen for plutselig død. I tillegg er livsstil eller livsstilsendringer i mange tilfeller nok til å redusere sannsynligheten for en fatal hendelse.
Når årsaken er et medikament, blir den oftest trukket tilbake eller erstattet med en annen medisin. Hvis det er en elektrolyttforstyrrelse, vil den bli korrigert umiddelbart. Som spesifisert i en rapport fra 2022, er kombinasjonen av visse legemidler foreskrevet for oppkast, pluss tap av elektrolytter fra selve oppkastet, en høyrisikokombinasjon for at syndromet skal oppstå.
Medisiner som brukes til å behandle langt QT-syndrom
Det finnes en rekke medikamenter som kan brukes for å beskytte pasienter med langt QT-syndrom. De mest brukte er betablokkere, som propranolol eller nadolol. Disse stoffene bidrar til å senke hjertefrekvensen og redusere hendelser med QT-forlengelse.
Hos andre pasienter brukes meksiletin. Det blir vanligvis kombinert med en betablokker. Det reduserer risikoen for anfall og besvimelse.
Kirurgi eller andre prosedyrer
I tillegg til medisinsk behandling, kan langt QT-syndrom ha nytte av andre intervensjoner. En av disse er kirurgi. Som en studie i Revista Española de Cardiología forklarer, består operasjonen av sympatisk denervering av venstre hjerte.
Derfor er dette en teknikk som forsøker å fjerne innervasjonen av det sympatiske nervesystemet fra den delen av hjertet. Det sympatiske nervesystemet er en av regulatorene for hjerterytmen. Dette hindrer hjertet i å slå for fort og reduserer risikoen for plutselig død.
Denne behandlingen er vanligvis forbeholdt tilfeller som ikke reagerer godt på medikamenter. Et annet alternativ er å implantere en defibrillator eller pacemaker. Dette er enheter som styrer hjertets rytme. De gir små elektriske støt når organet svikter.
Langt QT-syndrom øker en persons risiko for plutselig død
Langt QT-syndrom er en forstyrrelse i hjertets elektriske system. Det får hjertet til å slå på en ukontrollert, arytmisk måte noen ganger. Mange mennesker kan forbli asymptomatiske i lange perioder.
Hvis en person har gjentatte uforklarlige besvimelsesanfall eller anfall, er det viktig å konsultere en lege. Familiehistorie bør også alltid vurderes når man leter etter en diagnose.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Alders, M., Bikker, H., & Christiaans, I. (1993). Long QT Syndrome. GeneReviews®[Internet]. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20301308/
- Delinière, A., Millat, G., Janin, A., & Chevalier, P. (2021). Síndrome del QT largo congénito. EMC-Pediatría, 56(2), 1-9. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1245178921452170
- Li, G., & Zhang, L. (2018). The role of mexiletine in the management of long QT syndrome. Journal of Electrocardiology, 51(6), 1061-1065. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022073618301997
- Medeiros-Domingo, A., Iturralde-Torres, P., & Ackerman, M. J. (2007). Clínica y genética en el síndrome de QT largo. Revista española de cardiología, 60(7), 739-752. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0300893207751096
- Mora-Delgado, J., Del-Río-Lechuga, A., & Cruz, C. L. (2020). Abordaje multifactorial del síndrome de QT largo adquirido en la COVID-19. Revista Española de Casos Clínicos en Medicina Interna, 5(2), 93-95. https://www.reccmi.com/RECCMI/article/view/559
- Rohatgi, R. K., Sugrue, A., Bos, J. M., Cannon, B. C., Asirvatham, S. J., Moir, C., … & Ackerman, M. J. (2017). Contemporary outcomes in patients with long QT syndrome. Journal of the American College of Cardiology, 70(4), 453-462. https://www.jacc.org/doi/abs/10.1016/j.jacc.2017.05.046
- Tiver, K. D., Dharmaprani, D., Quah, J. X., Lahiri, A., Waddell-Smith, K. E., & Ganesan, A. N. (2022). Vomiting, electrolyte disturbance, and medications; the perfect storm for acquired long QT syndrome and cardiac arrest: a case report. Journal of Medical Case Reports, 16(1), 1-5. https://jmedicalcasereports.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13256-021-03204-7
- Yessica, B. A., Yunior, M. P., & Claudett Mauren, A. S. M. (2021, October). Medicamentos que prolongan el intervalo QT en el electrocardiograma. In EMPREFARMA PINAR 2021. https://emprefarmapinar2021.sld.cu/index.php/2021/2021/paper/viewPaper/25