Hva telomerer er: Kromosomer, aldring og sykdom
Telomerer er regionen av repeterende nukleotidsekvenser i hver av endene av et kromosom og er en av de mest fascinerende temaene innenfor nåværende forskning. Vi tror de inneholder svaret på komplekse og gåtefulle prosesser som aldring, kreft og død.
I løpet av 1930-årene oppdaget Herman Joseph Muller sammen med Barbara McClintock telomerer. Faktisk fikk de en nobelpris for arbeidet. I 2009 fikk forskerne Elizabeth H. Blackburn, Carol W. Greider og Jack W. Szostak enda en nobelpris innen fysiologi eller medisin grunnet sin forskning om samme tema.
Noen forskere har tidligere trodd at celler kunne dele seg uendelig. Senere fant de imidlertid ut at cellene kun kan dele seg et visst antall ganger før de dør. Lengden av telomerene bestemmer hvor raskt cellene vil dø.
Hva er telomerer?
Som vi nevnte ovenfor, er telomerer endene av kromosomer. Ordet kommer fra gresk, og betyr bokstavelig talt “enden”. Det er på en måte den lille plastikkdelen på enden av skolissene dine.
Telomerer er de beskyttende skjoldene til DNA-et i menneskets celler. Takket være dem kan kromosomer i stor grad opprettholde en stabil struktur. Denne stabiliteten lar deretter cellene dele seg normalt.
Endene av kromosomer spiller en viktig rolle i mange funksjoner. For eksempel klistrer ikke cellene seg til hverandre takket være dem, noe som er veldig viktig for livet selv. I tillegg lar telomerer oss også fastslå aldringshastigheten til en organisme.
Å forstå hva telomerer er
Cellene deler seg konstant for å regenerere vev og organer i kroppen. Hver av disse delingene reduserer lengden på telomerer litt, så de blir gradvis kortere. Etterhvert blir de så små at de ikke lenger er i stand til å fullføre sin funksjon med å beskytte DNAet.
De når dette punktet fordi cellene har blitt gamle og sluttet å dele seg. Lengden av telomerer blir målt i en enhet kalt kilobase. De har en gjennomsnittslengde på 11 kilobaser ved fødselen og tallet reduseres til rundt 4 når man blir eldre.
Forkortelsen av telomerer, og derav deres manglende evne til å beskytte DNAet, ser ut til å være årsaken til aldring og fremkomsten av aldersrelaterte sykdommer, inkludert:
- Hjerte- og karsykdommer
- Nevrodegenerative sykdommer
- Ufruktbarhet
- Diabetes
- Kreft
Telomerase og ungdommelighet
Det er uunngåelig at telomerene blir forkortet med hver nye celledeling. Et enzym kalt telomerase modererer imidlertid denne prosessen. Dermed er den i stand til å regenerere lengden av disse kromosomkomponentene til en viss grad.
Stamceller er en form for telomerase-voktere. Produksjonen av dette regenererende enzymet minker imidlertid med alderen og øker hyppigheten til cellesvikt. Dersom produksjonen av telomerase i teorien aldri stanset, kunne vi forblitt evig unge.
Det er kun ett problem. Kreftceller har veldig lange telomerer og produserer en stor mengde telomerase. Disse blir heller ikke eldre og deler seg voldsomt. Konklusjonen blir derfor at en lav produksjon av telomerase gjør deg eldre, men en høy produksjon øker risikoen for kreft.
Med dette i tankene er et av problemene til vitenskapen å opprettholde genereringen av telomerase uten å forårsake kreft. De har derfor utført eksperimenter med mus som gir oppmuntrende resultater. La oss ikke utelukke muligheten for at de vil kunne oppnå målet sitt om å manipulere telomerasen på den måten de ønsker i nærmeste fremtid.
Innvirkningen vaner har
En rekke studier viser at visse vaner forkorter telomerer. Som du sikkert kan gjette, er de mest skadelige:
- Overdrevent inntak av sukkerholdige drikker
- Røyking
- En stillesittende livsstil
- Ikke nok hvile
- Forurensning
De har også funnet at kronisk stress forkorter telomerer og at kortisol, stresshormonet, reduserer produksjonen. Data om matvarer er mangelfulle, men det finnes et forhold mellom lengre telomerer og inntaket av grønnsaker, frukt, omega-3 og kaffe.
Forskere har også observert at spedbarn som blir utelukkende ammet i løpet av de første 4 til 6 ukene av livet har lenger telomerer ved 4-årsalderen. Samtidig ser kortere telomerer ut til å være assosiert med klinisk depresjon.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Hernández Fernández, R. A. (1999). Telómeros y telomerasas. Revista Cubana de Investigaciones Biomédicas, 18(2), 121-129.