Hvorfor blir jeg syk så ofte?
Et av de mest stilte spørsmålene på legekontorene er: “Hvorfor blir jeg syk så ofte?” Mange mennesker ønsker å svare på dette spørsmålet, siden de stadig lider av influensa, forkjølelse, smerter, ubehag, fordøyelsesproblemer, langvarig tretthet og mange andre symptomer som får dem til å føle seg syke.
Sannheten er at mange faktorer kan forklare hvorfor noen mennesker har en tendens til å føle seg sykere enn andre. Forstyrrelser i nervesystemet, immunsystemets funksjon og hormonelle endringer har mye å gjøre med dette. For å lære mer, lister vi her opp noen flere mulige årsaker.
Hvorfor blir jeg syk så ofte? De mulige årsakene
Centers for Disease Control and Prevention advarer om at mange kroniske sykdommer er assosiert med dårlige livsstilsvaner, som røyking, eksponering for passiv røyking, alkoholforbruk, stillesittende livsstil og dårlig kosthold.
Derfor, for å svare på spørsmålet “Hvorfor blir jeg syk så ofte,” er det først viktig å gå gjennom livsstilsvanene dine. Å ha en usunn livsstil kan være utløseren av mange sykdommer. Andre årsaker bør imidlertid ikke utelukkes.
La oss ta en titt.
Angst
Når angstnivået øker, går dens kliniske manifestasjoner utover det emosjonelle. Mange pasienter opplever fordøyelsesbesvær, som kvalme, magesmerter eller oppkast.
Faktisk fant en studie publisert i Scandinavian Journal of Gastroenterology en sammenheng mellom gastrointestinale symptomer og angstlidelser og depresjon.
Andre symptomer som er knyttet til angst inkluderer:
- Overdreven svette
- Pustevansker eller en følelse av kvelning.
- Svimmelhet
- Skjelving
- Økt puls
Du kan finne denne artikkelen interessant: Sjekk angstnivået ditt med denne testen
Når skal du oppsøke lege?
Å føle seg syk ofte med disse symptomene bør være grunn nok til å oppsøke lege. Når det er bestemt at det skyldes angst, kan de foreslå en konsultasjon med psykisk helsepersonell, for eksempel en psykolog eller psykiater.
Heldigvis kan både sporadiske tilfeller av angst og angstlidelser løses på mange måter. Psykoterapi, kombinert med livsstilsendringer, kan være tilstrekkelig. I noen tilfeller kan medisinering være nødvendig.
Kronisk stress
Stress er en naturlig reaksjon fra kroppen på visse trusler, men når det oppstår kronisk, er dets innvirkning på helse og velvære ikke god. Å bli syk for ofte kan være et tegn på å bli utsatt for for mye ukontrollert stress.
Som beskrevet i forskning publisert i Future Science OA , påvirker stress immunsystemets funksjoner, endrer nervesystemet og kompromitterer hjertehelsen. Selv når det kommer ut av kontroll, er det assosiert med andre plager som hodepine og korsryggsmerter.
Blant annet er andre tegn på stressrelatert sykdom:
- Mangel på energi eller tretthet
- Fordøyelsesproblemer som diaré, kvalme og kramper
- Søvnløshet og søvnvansker
- Hyppige infeksjoner, som influensa, forkjølelse og urinveisproblemer
Når skal du oppsøke lege?
Både leger og psykologer kan bidra til å utvikle strategier for å dempe effekten av stress. Det er viktig å søke konsultasjon dersom symptomer påvirker livskvaliteten.
Behandlingen kan fokusere på den underliggende årsaken til stresset og den resulterende sykdommen. Som sådan kan det omfatte:
- Psykologisk terapi
- Medisiner
- Livsstilsendringer
Problemer med immunforsvaret
Problemer som påvirker immunforsvaret kan forklare hvorfor mange mennesker stadig blir syke med influensa, forkjølelse og infeksjoner. Når forsvarsmekanismer ikke kan reagere godt mot patogener, kan disse sykdommene oppstå.
Faktisk, som forskning publisert i Journal of Immunology Research forklarer, er forstyrrelser i immunsystemet også involvert i en økt risiko for hjerte- og metabolske sykdommer.
Personer med et svakt immunsystem kan oppleve:
- Hyppig forkjølelse og influensa (feber, tetthet, pustevansker, generelt ubehag, osv.)
- Bronkitt og astma
- Fordøyelsesproblemer, som forstoppelse eller diaré
- Leddsmerter
- Matintoleranse
- Hudirritasjon, kløe og utslett
Når skal du oppsøke lege?
Du bør alltid oppsøke legen din når du har tegn på et svakt immunsystem. Legen må vite om symptomer på sykdom ofte oppstår for å begynne å stille en diagnose.
Avhengig av de kliniske manifestasjonene, vil forskjellige diagnostiske tester bli utført. Dette vil også avgjøre behandlingen.
Anemi
Anemi er en sykdom forårsaket av lav produksjon av hemoglobin, en del av røde blodlegemer som har som funksjon å lette oksygentransporten i blodet. Inntak av noen medisiner, jern- og vitamin B12-mangel, graviditet og noen kroniske sykdommer kan ligge bak anemi.
Når det utvikler seg, er det normalt å føle seg syk oftere, ettersom følelsen av tretthet, pustevansker, konsentrasjonsproblemer og svimmelhet øker. Selv huden begynner å se blekere ut og mørke ringer under øynene er mer merkbare.
Når skal du oppsøke lege?
Til å begynne med overser mange symptomene på anemi fordi de ofte tror det er noe midlertidig. Det er imidlertid viktig å konsultere en lege ved de første tegnene på anemi for å utsette behandlingen.
Avhengig av årsaken kan legen foreslå kosttilskudd, kostholdsendringer eller medisiner.
Les denne artikkelen: Næringsstoffer og øvelser for å opprettholde en sunn, ren og sterk lever
Er det andre grunner til å føle seg syk veldig ofte?
På dette tidspunktet har vi allerede flere mulige årsaker til hvorfor du ofte blir syk. Det er imidlertid verdt å nevne at andre faktorer også kan forklare det. Dehydrering, et næringsfattig kosthold og mangel på søvn kan også føre til sykdom.
Det er også vanlig å bli syk av å jobbe i helsemiljøer (klinikker, sykehus osv.), ikke vaske hendene ordentlig eller være i det samme miljøet som personer med infeksjonssykdommer. I lys av dette er det viktig å sørge for god hygiene og ta strenge sikkerhetstiltak.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Baiju, R. M., Peter, E. L. B. E., Varghese, N. O., & Sivaram, R. (2017). Oral health and quality of life: current concepts. Journal of clinical and diagnostic research: JCDR, 11(6), 1-6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5535498/
- Bagatini, M. D., Cardoso, A. M., Santos, A. A. D., & Carvalho, F. B. (2017). Immune system and chronic diseases. Journal of Immunology Research, 2017, 1-3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5429960/
- Burgner, D., Jamieson, S. E., & Blackwell, J. M. (2006). Genetic susceptibility to infectious diseases: big is beautiful, but will bigger be even better?. The Lancet infectious diseases, 6(10), 653-663. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17008174/
- Childs, C. E., Calder, P. C., & Miles, E. A. (2019). Diet and immune function. Nutrients, 11(8), 1-9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6723551/
- Goto, Y., Hayasaka, S., Kurihara, S., & Nakamura, Y. (2018). Physical and mental effects of bathing: A randomized intervention study. Evidence-based complementary and alternative medicine, 2018, 1-5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6011066/
- Mariotti, A. (2015). The effects of chronic stress on health: new insights into the molecular mechanisms of brain–body communication. Future science OA, 1(3), 1-6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5137920/
- Medic, G., Wille, M. & Hemels, M. E. (2017). Short-and long-term health consequences of sleep disruption. Nature and science of sleep, 9, 151-161. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5449130/
- Turner, J., Parsi, M. & Badireddy, M. (2022). Anemia. StatPearls. Consultado el 6 de agosto de 2024. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK499994/
- Xun, Y., Shi, Q., Yang, N., et al. (2021). Associations of hand washing frequency with the incidence of illness: a systematic review and meta-analysis. Annals of translational medicine, 9(5), 1-11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8033386/
- Wellington, D., Laurenson-Schafer, H., Abdel-Haq, A., Dong, T. (2019) IFITM3: How genetics influence influenza infection demographically. Biomedical Journal; 42 (1): 19-26. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2319417018305675
- NIH.(s/f). Entender los trastornos de ansiedad. Consultado el 6 de agosto de 2024. https://salud.nih.gov/recursos-de-salud/nih-noticias-de-salud/entender-los-trastornos-de-ansiedad
- Herrera, B. P. (2012). Las principales corrientes en psicoterapia. La Mente es Maravillosa. Consultado el 6 de agosto de 2024. https://lamenteesmaravillosa.com/las-corrientes-psicologicas/