Kermesbær: Egenskaper, bruksområder og kontraindikasjoner

Bladene til kermesbær har blitt brukt i tradisjonell medisin som et hjelpestoff for å lindre symptomene på revmatisme og leddgikt. Noen rapporter advarer imidlertid om at det kan forårsake visse bivirkninger, så fortsett å lese for å lære mer!

Kermesbær, også kjent som Phytolacca americana, er en urteaktig plante som finnes i forskjellige deler av Nord-Amerika, Sør-Amerika, Europa og Asia. Det er også kjent som “American blackberry herb” eller “cancer root”, og har blitt brukt til medisinske og kulinariske formål.

Til tross for dette fant spesialister ut at noen deler av busken har giftige komponenter, som bare elimineres gjennom en streng kokeprosess. Derfor må vi bruke den med forsiktighet og vurdere mulige bivirkninger i forkant.

For å lære mer om det, er det bare å fortsette å lese!

Egenskapene til kermesbær

Ifølge historiske data var kermesbær grunnlaget for remedier som ble brukt av indianere for å fremme oppkast, rense kroppen og bekjempe symptomene på revmatisme. Selv den dag i dag fortsetter noen kulturer å anvende dem for disse bruksområdene.

Tilsynelatende dateres populariteten tilbake til en bok som heter King’s American Dispensary, skrevet på slutten av 1800-tallet, som snakker om plantens potensial for å behandle hudsykdommer og leddsmerter. Likevel er bevisene foreløpig ganske begrensede. Hva vet vi egentlig om det?

Kermesbærs bestanddeler

Kilder som «Germplasm Resources Information Network (GRIN)» og«Chinese herbal medicine. Materia medica» sier at kermesbær har et bredt utvalg av kjemiske forbindelser med farmakologisk potensial. De mest fremtredende bestanddelene er følgende:

• Fytolakkosid A, B, C, D, E, F, G
• Fytolakkagenin
• Jaligonsyre, fytolakkagensyre og oleanolsyre
• Triterpenalkoholer: α-spinasterol, α-spinasterol-β- D glykosid, 6-palmitoyl-Δ7-stigmasterol-Δ- D glykosid,
• 6-palmytytyl spinasteryl-6- D glykosid
• Astragalin
• Lektiner
• Garver
• Stivelse
• PAP-R protein

Folk har hevdet at det har et bredt spekter av helseegenskaper, men det finnes ikke pålitelige kliniske studier som vurderer effektiviteten. I alle fall sier noen at den har antirevmatisk, antitumor, betennelsesdempende, smertestillende og emetisk aktivitet.

Potensielle fordeler og bruksområder for kermesbær

Til tross for informasjon om toksisiteten til kermesbær, fortsetter noen kulturer å bruke det som et hjelpemiddel mot sykdommer som betennelse i mandlene, laryngitt, kviser, skabb, noen typer svulster og AIDS. Finnes det noen bevis for dette?

Foreløpig har planten vist noen medisinske fordeler i laboratorie- og dyreforsøk. Imidlertid mangler studier av dens effekter på mennesker. I tillegg antas det at det antivirale proteinet i kermesbær (PAP) er ansvarlig for mange av dets egenskaper. Likevel er det ikke full sikkerhet.

1. Munnsykdommer

Forskere har undersøkt Phytolacca americana-ekstrakter som mulige kosttilskudd for å forhindre tannsykdommer. Spesielt en laboratoriestudie rapportert i BMC Complementary Medicine and Therapies fant at planten har antibakterielle komponenter som hjelper til med å støtte oral helse.

Spesielt hemmer den viktige enzymer i bakterier som Porphyromonas gingivalis og Streptococcus mutans, ansvarlig for inflammatoriske periodontale sykdommer og tannkaries. Forskere trenger imidlertid mer bevis.

2. Tonsillitt

Et bredt utvalg av homeopatiske midler for å berolige symptomene på betennelse i mandlene inneholder spor av kermesbær.

Noen mener at det, sammen med andre naturlige ingredienser, smører slimhinnen i halsen og reduserer smerte og betennelse. Imidlertid er det ingen kliniske studier for å bevise dette.

3. Hudlidelser

En av de viktigste anvendelsene av kermesbær har utvilsomt å gjøre med hudsykdommer. I folkemedisin bruker folk det som en alliert mot psoriasis, eksem og tuberkulose i halsen.

Dens betennelsesdempende egenskaper vil være ansvarlig for å redusere hevelse og smerte under disse forholdene.

Men paradoksalt nok kan direkte kontakt med roten, stammen eller bladene på planten forårsake blemmeutslett som ligner på giftig eføy. Du bør derfor bruke den med forsiktighet. Men studier på dette temaet er ganske dårlige og utdaterte.

4. Kreftsvulster og AIDS

Verken kermesbær eller andre urtetilskudd kan kurere kroniske tilstander som kreft eller HIV/AIDS . Til tross for populære påstander om fordelene og konklusjonene fra noen kliniske studier, bør du ikke bruke det som en behandling for disse sykdommene.

Akkurat nå tyder bevis på at ekstrakter fra planten gir løfte om å designe fremtidige medisiner for å støtte behandlingen av disse tilstandene. For eksempel fant en studie rapportert i Phytotherapy Research at Phytolacca americana-ekstrakter kan virke mot tykktarmskreftceller ved å endre genuttrykk.

I mellomtiden rapporterte tidsskriftet Toxins at PAP – som er tilstede i kermesbær – har potensial til å bli et immungift. Med andre ord kan det stimulere aktiviteten til immunceller til å resondere på tilstedeværelsen av svulster eller celler.

5. Andre uprøvde bruksområder

Mye av de medisinske anvendelsene av kermesbær kommer fra anekdotiske data. Det vil si at det ikke er noen studier som støtter at den har noe effektivitetsnivå. I tillegg vet vi ikke hvordan vi skal administrere ekstrakter eller kosttilskudd på en sikker måte. Hva er disse bruksområdene? Ta en titt på følgende:

• Leddgikt
• Bensmerter på grunn av syfilis
• Gastrointestinale forstyrrelser
• Infeksjoner
• Mastitt
• Fibroider
• Kviser
• Forstørret skjoldbruskkjertel

Risiko og kontraindikasjoner

Alle deler av kermesbær anses å være giftige. Bærene er de mest giftige, spesielt når de er grønne . Spesielt konsentrerer de seg om et stoff som kalles «fytolacin» som irriterer fordøyelsessystemet hos både mennesker og dyr. Inntak av kermesbær kan forårsake følgende bivirkninger:

• Muskelkramper og magekramper
• Brennende følelse i munnen, halsen og spiserøret
• Diaré og oppkast
• Pustevansker
• Svimmelhet eller svimmelhet
• Hodepine
• Forstyrrelser i hjerterytmen

Hvis planten kommer i kontakt med skadet hud, forårsaker det i tillegg lignende symptomer. Direkte kontakt med Phytolacca americana forårsaker kontakteksem hos noen mennesker. I alvorlige tilfeller fører forgiftning med planten til følgende komplikasjoner:

• Krampeanfall
• Diaré og blodig oppkast
• Åndedrettslammelse
• Død (sjeldne tilfeller)

Mange helsekostbutiker distribuerer kosttilskudd og helsekostprodukter som inneholder kermesbær. Det er imidlertid forbudt i Norge, og heller ikke tillat å importere.

Det advares også om mulige interaksjoner med medisiner som antikoagulantia, antihypertensiv og diuretika. Det anbefales ikke for gravide, barn eller personer med spesielle helsetilstander.

Presentasjoner og doser av kermesbær

Det er ingen definerte retningslinjer for sikker bruk av kermesbær og dets derivater. Som en generell regel bør du unngå kontakt og inntak av den ferske planten. På grunn av dette fordeles kosttilskudd i form av tinkturer, ekstrakter, kapsler, olje og salver.

Når du anskaffer dem, er det viktig å vurdere at de ikke er regulert av Legemiddelverket. Produsenter oppgir vanligvis en anbefalt dosering på produktemballasjen. Denne foreslåtte dosen bør aldri overskrides.

Hva skal jeg huske om denne planten?

Phytolacca americana har blitt brukt i tradisjonell medisin som et supplement for å forbedre symptomatologien til noen sykdommer. Imidlertid er det i dag advarsler om risikoen ved bruken på grunn av innholdet av giftige forbindelser.

Avslutningsvis finnes det ingen konkrete bevis for å bevise dens effektivitet som medisinsk middel. Derfor bør det ikke erstatte medisinsk behandling. Gravide kvinner, barn og personer med alvorlig sykdom bør unngå bruk.