KiVa-metoden for mobbing og trakassering på skolen
Mobbing er et av vår tids største sosiale problemer. Barn og ungdom blir ofte overfalt, isolert og ydmyket i og utenfor klasserommet av jevnaldrende, uten at utdanningsinstitusjoner kan tilby tilstrekkelige løsninger. KiVa-metoden for mobbing dukket opp som et innovativt og effektivt forslag for å få slutt på dette.
I følge nylige rapporter ender 9 av 10 barn som er ofre for mobbing opp med å utvikle alvorlige følelsesmessige problemer, som angst, depresjon eller lav selvtillit. Disse kan vare i årevis, ettersom ettervirkningene av mobbing slår rot i barnets utviklende personlighet. KiVa-metoden har som mål å involvere hele utdanningsmiljøet for å forebygge og handle tidlig.
Hva er KiVa-metoden?
KiVa-metoden er et prosjekt på oppdrag fra det finske utdanningsdepartementet og utviklet av en gruppe eksperter på barnerelasjoner ved Universitetet i Turku. Den ble opprettet i 2006 med det klare målet om å få slutt på mobbing blant elever.
Hovedhandlingslinjene er basert på både mobbeforebygging og intervensjon i rapporterte tilfeller. Hva skiller det fra andre metoder? KiVa-metoden setter ikke fokus på verken offeret eller mobberen, men setter i stedet søkelyset på jevnaldrende.
Hvis hele utdanningsmiljøet og spesielt klassekamerater kan være med, er det mulig å endre dynamikken. Når elevene innretter seg og tar et standpunkt til forsvar for offeret, mottar ikke aggressoren lenger validering fra gruppen; han eller hun mottar ikke lenger støtte eller ytelser og slutter med sine skadelige handlinger.
Hva består KiVa-metoden av?
KiVa-metoden er en organisert protokoll som tar for seg alle faser av prosessen. Mens hovedmålet er forebygging, vurderer det også tiltak som skal iverksettes i tilfelle mobbing oppstår.
Forebygging
Det er vanlig at mange elever reagerer på mobbingen av jevnaldrende ved å le. Vanligvis har en annen betydelig prosentandel en tendens til å tie av frykt for gjengjeldelse og gruppepress. KiVa-metoden har som mål å informere, bevisstgjøre og mobilisere studenter til å ta standpunkt.
For å oppnå dette er det laget et strukturert program som implementeres i ulike faser. Dette skjer når barn er mellom 7 og 9 år, når de er mellom 10 og 12 år, og til slutt når de er mellom 13 og 15 år.
Protokollen består av 20 klasser som undervises i løpet av skoleåret der barna får undervisning om de ulike typene mobbing, konsekvensene av dem og hvilken påvirkning de selv kan ha for å forebygge eller stoppe den. Gjennom forelesninger, diskusjoner, oppgaver og rollespill utforsker studentene viktige områder som empati, sosiale ferdigheter og samarbeid.
I tillegg får lærerne materiell å jobbe med og instruksjoner om hvordan de skal opptre i tilfeller av mobbing. På samme måte får familier hjelp til å lære hvordan de skal identifisere om barna deres er involvert i tilfeller av mobbing.
Vi tror du kan være interessert i å lese dette også: Mobbing i familien: Hvordan gjenkjenne og håndtere det
Innblanding
Noen av de viktigste tiltakene for å handle i tilfeller av mobbing er følgende:
- Det settes opp en virtuell postkasse der elever anonymt kan melde fra om mobbesituasjoner.
- Ved mistanke om en sak overvåker og undersøker flere lærere situasjonen og griper inn ved å snakke med både mobberen og offeret.
- Når en mobbesituasjon oppdages, oppfordres flere jevnaldrende i offerets miljø (spesielt elever som har god status i klassen) til aktivt å tilby sin støtte til jevnaldrende.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Mobbing av barn: Det kan skje hvem som helst
Hvilke resultater har KiVa-metoden vist?
Siden etableringen har KiVa-metoden blitt testet i en rekke studier og en stor nasjonal randomisert studie, og har gitt flotte og oppmuntrende resultater. Den største forskningen ble utført i Finland, og tok 234 skoler i landet og inkluderte 30 000 elever i alderen 7 til 15 år.
Resultatene viste at mobbing hadde forsvunnet på 79 % av skolene. I tillegg ble den totale forekomsten og antall mobbeofre redusert i resten.
På den annen side ser denne metoden også ut til å tilby andre gunstige effekter. Det har vist seg at implementeringen av denne metoden øker motivasjonen til elevene, forbedrer sameksistensen mellom dem og forbedrer deres følelsesmessige velvære. I tillegg vil barna som blir opplært i essensielle verdier sannsynligvis bli verdifulle medlemmer av et mer rettferdig samfunn.
Hva du bør huske på
KiVa-metoden er det mest studerte anti-mobbeprogrammet i verden. Det er allerede en del av mer enn 90 % av skolene i Finland og har blitt eksportert til flere land, som Frankrike, Belgia, Sverige og USA, og har gitt gode resultater. Likevel har denne protokollen fortsatt ikke nådd alle skolene på planeten.
For å implementere det i et utdanningssenter er det viktig at landet er en del av KiVa-nettverket. For å bruke metoden er det nødvendig å tilby spesifikke materialer og opplæring til lærere.
Til tross for ovenstående er det sannsynlig at KiVa-metoden vil fortsette å utvide seg til flere og flere skoler, regioner og land, gitt at den allerede har vist seg å være et effektivt og relativt enkelt alternativ å implementere. Hvis dette prosjektet lærer oss noe, er det at å få slutt på mobbing er et problem som angår oss alle.
Noen globale tall om mobbing
I følge rapporten presentert av en organisasjon dedikert til å studere mobbing over hele verden, den internasjonale frivillige organisasjonen mobbing uten grenser, økte mobbetilfellene eksponentielt mellom januar 2020 og desember 2021.
Tallene som presenteres av den nevnte NGO fremhever at landet med flest tilfeller av mobbing er Mexico, med 7 av 10 barn og unge. I USA er tallene 6 av 10, etterfulgt av Kina.
FNs organisasjon uttaler på sin side at den «enestående økningen i skjermtid og sammenslåingen av online og offline verdener» har forverret deres sårbarhet for mobbing og nettmobbing (UN News, 2020).
Data fra syv land i Europa viser at andelen barn i alderen 11-16 år som bruker Internett som har opplevd nettmobbing økte fra 7 % i 2010 til 12 % i 2014 (Unicef, 2020).
I Spania ble det rapportert i 2017, med mer enn tusen tilfeller, en variasjon på 11,65% fra året før. De siste årene, refererer ANAR, har antall henvendelser fra både voksne og mindreårige relatert til mobbing mangedoblet seg, og fra 2014 til 2016 har antallet saker som ANAR har deltatt på økt med 240 %.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ballesteros, B., Pérez, S., Díaz, D., & Toledano, E. (2018). III Estudio sobre acoso escolar y ciberbullying según los afectados. Informe del teléfono ANAR. Fundación ANAR ; Fundación Mutua Madrileña. Recuperado de https://www.anar.org/wp-content/uploads/2018/09/III-Estudio-sobre-acoso-escolar-y-ciberbullying-seg%C3%BAn-los-afectados.pdf
- Juvonen, J., & Galvan, A. (2008). Peer influence in involuntary social groups: Lessons from research on bullying. In Understanding peer influence in children and adolescents (pp. 225–244). New York, NY: Guilford Press.
- Revista de Estudios de Juventud (2017) http://www.injuve.es/sites/default/files/2017/42/publicaciones/revista_completa_injuve_115.pdf
- Salmivalli, C., Poskiparta, E., Ahtola, A., & Haataja, A. (2013). The implementation and effectiveness of the KiVa antibullying program in Finland. European Psychologist.