Kortikosteroider: hva er det?

26 april, 2020
Det finnes et bredt utvalg av bruksområder for kortikosteroider basert på antallet fysiologiske prosesser de kan påvirke.

Kortikosteroider er veldig kraftige medikamenter. Du bør derfor alltid ta det under medisinsk tilsyn. Du hverken kan eller bør få denne typen medikament uten resept.

Hva er det?

Disse medisinene inkluderer en rekke hormoner som hører til steroidgruppen og produseres i binyrebarken. Kortikosteroider er involvert i en rekke fysiologiske mekanismer inkludert de følgende:

  • Betennelsesprosesser
  • Immunsystemet
  • Metabolismen av karbohydrater

Det finnes også kunstig syntetiserte kortikosteroider for visse terapeutiske formål, som behandlingen av Crohns sykdom og leddplager.

Kortikosteroider

Typer og indikasjoner

Person ser på pille
Kortikosteroider er underlagt medisinsk resept så du bør aldri bruke dem til selvmedisinering.

Firmaer produserer disse medikamentene kunstig. De kommer derfor i mange forskjellige former avhengig av bruksområdet.

Her er et par eksempler:

  • Kortikosteroider for innånding. Denne typen brukes for astma eller for folk med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Inhalatorer er også ofte brukt i noen tilfeller av akutt bronkitt. Disse varer over lengre tid og krever medisinsk tilsyn og oppfølging.
  • Orale kortikosteroider kommer i tablettform. Disse brukes vanligvis under behandlingen av betennelsessykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
  • Topiske kortikosteroider. Disse brukes i tilfeller av eksem, atopisk dermatitt og psoriasis. De brukes også for å redusere betennelser.
  • Injiserbare kortikosteroider. Denne typen administreres intravenøst og brukes spesifikt for visse systemiske autoimmune lidelser. Tilsvarende brukes de som administreres intramuskulært hovedsakelig for behandlingen av leddsmerter.

Oppdag også denne artikkelen: akutt alvorlig astmaanfall: symptomer og behandling

Virkningsmekanismer og farmakologiske virkninger

En tegning av osteoporose
Osteoporose er en vanlig risiko av å ta kortikosteroider på grunn av den negative innvirkningen på kalsiumreservene.

Kortikosteroidene må entre cytoplasmaet hvor de fester seg til reseptorer. Når de har dannet hormonreseptorkomplekset kommer de inn i cellekjernen og samhandler med DNA-et. Resultatet av denne samhandlingen er syntesen av det spesifikke proteinet som vil utføre den ønskede handlingen.

Kanskje er du interessert i denne: fem spørsmål om generiske legemidler

Bivirkninger av kortikosteroider

En lege sjekker blodtrykket - kortikosteroider
På grunn av økningen i mineraler som natrium i tillegg til vannretensjon kan ødem og høyt blodtrykk oppstå.

Fordi disse medisinene virker i et stort antall fysiologiske prosesser kan også bivirkningene av disse legemidlene variere.

Totalt sett er bivirkningene lik bruken. Hovedårsaken bak reaksjonene er derfor feil inntak og brå avslutning av behandlingen.

Mulige bivirkninger

Her er et par av de vanligste bivirkningene:

  • Vanligvis påvirker disse legemidlene immunforsvaret. Som et resultat øker mottakeligheten din for infeksjoner fordi disse medikamentene har en immunsuppressiv agent.
  • I tillegg har de også uønskede effekter på skjelettmusklene og kan utløse myopati, osteoporose og avaskulær bennekrose.
  • De kan også forårsake gastrointestinale problemer som pankreatitt og magesår. Disse to bivirkningene er de mest vanlige.
  • De kan også forårsake hypertensjon på grunn av væskeansamling som en kardiovaskulær negativ effekt.
  • Videre er akne, hirsutisme, strekkmerker og ekkymose noen av de vanligste bivirkningene av kortikosteroider.
  • I tillegg er forandringer i humøret, som en følelse av eufori, søvnmangel, depresjon og psykose andre nevropsykiatriske bivirkninger. Disse symptomene kan også oppstå når man er under behandling av kortikosteroider. De er imidlertid mindre sannsynlige, noe som gjør dem mindre regelmessige.
  • Oftalmologiske problemer som grå stær og glaukom kan også oppstå.
  • Dessuten er det en økt risiko for endokrinologiske og metabolske problemer. Blant sistenevnte finner man glukoseintoleranse, hyperlipidemi, vektøkning og diabetes.
  • Helt til slutt har man en økt risiko for veksthemming siden de har et nært forhold til veksthormonet. Dette inkluderer en undertrykkelse av stressakslen (HPA-akslen), samt noen flere effekter.
  • Warrington, T. P., & Bostwick, J. M. (2006). Psychiatric adverse effects of corticosteroids. Mayo Clinic Proceedings. https://doi.org/10.4065/81.10.1361
  • Grau, P. S. (2006). Corticoides tópicos. Actualización. Medicina Cutanea Ibero-Latino-Americana.
  • Jares, E., & Pignataro, O. (2002). Mecanismos moleculares de acción de los corticoides. Archivos de Alergia e Inmunología Clínica.
  • Lipworth, B. J. (1999). Systemic Adverse Effects of Inhaled Corticosteroid Therapy. Archives of Internal Medicine. https://doi.org/10.1001/archinte.159.9.941
  • Frew, J. W., & Murrell, D. F. (2012). Corticosteroid Use in Autoimmune Blistering Diseases. Immunology and Allergy Clinics of North America. https://doi.org/10.1016/j.iac.2012.04.008