Kreft påvirker emosjonell helse, ikke bare fysisk
Kreft er en av de vanligste sykdommene i verden. Bare i 2018 var det 18,1 millioner nye diagnoser. I tillegg anslås det at antall pasienter vil fortsette å vokse de neste tiårene til det når 29,5 millioner nye diagnoser i 2040. Her vil vi snakke om hvordan kreft påvirker emosjonell helse, og ikke bare den fysiske helsen til disse pasientene.
Det finnes mange forskjellige årsaker til kreft. For eksempel finnes det genetikk, infeksjoner, stråling eller eksponering for kjemiske kreftfremkallende stoffer. I tillegg finnes det mange tilfeller på grunn av livsstil.
Faktisk er tobakk, alkohol, stillesittende livsstil, kronisk stress, fedme og utilstrekkelig ernæring faktorer som direkte eller indirekte øker risikoen for å utvikle en ondartet svulst.
I likhet med alle andre sykdommer som utvikler seg over tid og har høy dødelighet, påvirker kreft emosjonell helse på en veldig dyp måte.
Emosjonell helse og kreft: Hvordan reagerer pasientene på diagnosen?
Når de står overfor en diagnose, reagerer folk på veldig forskjellige måter. Det avhenger av deres personlighet og betydningen kreft har for dem. I følge Moorey og Greer (1989) svarer pasientene i henhold til sin egen tilpasningsstil. De fem vanligste er:
- Bekjempelse. Personen inntar en proaktiv holdning til sykdommen, søker informasjon og blir involvert i behandlingen.
- Fornektelse. Pasienten snakker ikke om problemet, og oppfører seg som om de ikke har det.
- Fatalisme. Pasienten setter seg selv i et verste scenario, enten de har objektive data for å støtte det eller ikke.
- Desperasjon. Pasienten har overflødige negative tanker som fremmer et depressivt bilde.
- Angst. Pasienten har vanskelig for å håndtere usikkerheten som sykdommen forårsaket.
Vi anbefaler deg også å lese denne artikkelen: Brystkreft: De ulike typene, symptomene og behandlingene
Endres pasientens følelser over tid?
Akkurat som pasienter går gjennom forskjellige faser av fysisk sykdom, endres også tankene, emosjonene og følelsene deres.
Så det vil være veldig annerledes hvis pasienten reagerer på behandlingen og det finnes en kur eller hvis det er delvis remisjon. Også, hvis det er et tilbakefall, hvis det er metastase eller hvis den er terminal.
Derfor vil pasientens personlighet pluss kreftstadiet avgjøre hvordan de tilpasser seg.
Angst og depresjon hos kreftpasienter
Angst og depresjon er de vanligste psykologiske reaksjonene hos kreftpasienter.
Emosjonell helse og kreft: Depresjon
I følge ulike studier kan forekomsten av depresjon variere mellom 4 % og 58 % av pasientene, avhengig av populasjonen som er studert og stadiet pasientene er i.
Gjennomsnittet ligger på rundt 40 %, en veldig høy prosentandel sammenlignet med befolkningen generelt.
En depressiv episode kan gjøre symptomene vanskeligere å kontrollere, og pasienten kan også nekte behandling oftere.
Av denne grunn er det viktig at folk rundt dem er kjent med depressive symptomer. De trenger også å kommunisere med psyko-onkologen eller personen som gir emosjonell støtte til pasienten.
Emosjonell helse: Angst
Kreft kan forårsake mange situasjoner der pasienter føler seg nervøse og til og med en intens frykt. Noen av de vanligste årsakene er for eksempel:
- Reaktiv angst ved diagnose
- Vanskeligheter med å håndtere usikkerhet
- Reaktivering av tidligere angst: fobi, panikkanfall, generalisert angst eller posttraumatisk stress
- Frykt for fysisk lidelse og smerte
- Følelse av tap av kontroll
- Eksistensielt kval
- Økt angst av selve de farmakologiske behandlingene
- Å lide av smerten i familiemiljøet
- Frykt for behandlinger (bivirkninger, kirurgi, fysiske og psykologiske konsekvenser)
- Frykt for døden
Vi anbefaler deg også å lese denne artikkelen: Hva er bivirkningene av kreftbehandlinger?
Emosjonell støtte er viktig
Overlevelsesgraden av kreft har blitt bedre de siste årene for mange forskjellige typer. Imidlertid er det fortsatt en dødelig sykdom for mange pasienter.
Ofte fokuserer venner og familie mer på prøveresultatene og biopsiene, og vi glemmer at kreft påvirker emosjonell helse. Også studier viser at pasienter kan lide veldig betydelig.
Til slutt er det viktig at familie og venner lærer å gi pasienten emosjonell støtte. De kan ta spesifikk opplæring, konsultere en terapeut eller med en spesialist i psyko-onkologi.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- García-Fabela, R. Prevalencia de depresión en una población de pacientes con cáncer (2010). Gaceta mexicana de oncología, Vol. 9 (3), 89-93. [último acceso el 10/05/20]. Disponible en: http://www.gamo-smeo.com/temp/GAMO%20V9%20No%20%203%20mayo-junio%202010.PDF#page=6
- Gil, F.L., Costa, G., Pérez, F.J., Salamero, M., Sánchez, N. & Sirgo, A. (2008). Adaptación psicológica y prevalencia de trastornos mentales en pacientes con cáncer. Medicina clínica, Vol. 130, (3), 90-92. doi: 10.1157/13115354
- Matías, J., Manzano, J.M., Montejo, A.L., Llorca, G. & Carrasco, J.L. (1995). Psicooncología: ansiedad. Actas luso-españolas de neurología, psiquiatría y ciencias afines, Vol. 23, (6), 305-309. [último acceso el 10/05/20]. Disponible en: https://www.researchgate.net/publication/329718399_1995_Actas_Psicooncologiaansiedad
- Mota, C., Aldana, E., Bohórquez, L.M., Martínez, S. & Peralta, J.R. (2018). Ansiedad y calidad de vida en mujeres con cáncer de mama: una revisión teórica. Psicología y Salud, Vol. 28, (2) 155-165. doi: 10.25009/pys.v28i2.2551
- Sociedad Española de Oncología Médica (2020). Las cifras del cáncer en España 2020. [último acceso el 10/05/20]. Disponible en: https://seom.org/seomcms/images/stories/recursos/Cifras_del_cancer_2020.pdf
- Niedzwiedz CL, Knifton L, Robb KA, Katikireddi SV, Smith DJ. Depression and anxiety among people living with and beyond cancer: a growing clinical and research priority. BMC Cancer. 2019;19(1):943. Published 2019 Oct 11. doi:10.1186/s12885-019-6181-4
