Må vi desinfisere mat for å forhindre smitte?
I kjølvannet av koronaviruspandemien har vi blitt svært bekymret for mattrygghet og tiltakene vi må ta for å forhindre smitte. Som et resultat av dette, har spørsmålet om hvorvidt vi må desinfisere mat for å forhindre smitte dukket opp.
Det er derfor viktig å bli kjent med grunnleggende sikkerhetstiltak når det gjelder håndtering av mat, da de kan være svært nyttige, spesielt nå når vi har å gjøre med en pandemi.
Les videre og lær mer i dagens artikkel.
Koronavirus og andre patogener i mat
Tiltakene som foreslås for å redusere risikoen for smitte er generelle. Derfor eksisterer de ikke kun for å forhindre COVID-19. Ifølge noen kilder, er ikke mat en sannsynlig kilde til smitte ettersom smitten hovedsakelig skjer fra person til person.
Man kan imidlertid komme i kontakt med luftveisdråpene til en smittet person. Disse kan i sin tur finne veien til slimhinnene våre. På grunn av dette, som ved mange andre smittestoffer, må vi være ekstremt nøye med å unngå å berøre munnen, øynene og nesen med hendene.
Vi må også holde hendene våre rene og kontrollere temperaturen, holdbarheten og tilberedningen av alle matvarer. Dette er viktig for å holde virus og bakterier i sjakk.
Er det nødvendig å desinfisere mat?
Først og fremst er det viktig å vite at maten som kommer fra markeder og dagligvarebutikker er trygg. Det er ingen grunn til å tro at den vil forårsake helseproblemer. Alle fagpersonene i hele næringskjeden tar alle de nødvendige forholdsreglene, både i løpet av og før pandemien.
Vi trenger derfor ikke å tenke på å desinfisere mat for å unngå smitte, uansett hvilket patogen det er snakk om. Det er imidlertid lurt å ta en titt på de beste måtene å kjøpe, oppbevare å tilberede hver type mat på, ettersom disse tiltakene lar oss være trygge mot alle typer mulige infeksjoner.
Ikke gå glipp av: Råd for å beskytte den kardiovaskulære helsa di i COVID-19-krisa
Å desinfisere mat: grunnleggende tiltak for matsikkerhet
Som vi allerede har forklart og aldri blir lei av å gjenta: Når det gjelder å kjøpe og håndtere mat, er det viktigste at vi har svært rene hender, overflater og kjøkkenutstyr. Vi bør også være spesielt forsiktig når vi håndterer ulike typer mat i samme oppskrift.
Med disse grunnleggende hygienetiltakene, vil vi allerede ta hånd om de vanligste måtene mat blir smittet på. Med det sagt, er det imidlertid noen mer spesifikke tiltak vi bør ta når vi håndterer ulike typer mat:
1. Kjøtt og fisk
Det er svært usannsynlig at kjøtt og fisk er eller kan bli forurenset av COVID-19. De kan imidlertid ta med seg andre bakterietyper som kan forårsake matforgiftning.
Når det gjelder disse matvarene, bør du ta følgende tiltak:
- Kjøp alltid fisk og kjøtt som er fersk og av god kvalitet. Be dem om å rense kjøttstykkene og fjerne innvoller.
- Legg dem raskt i kjøleskapet. Så snart de er i kjøleskapet, må du holde dem separert fra annen mat som allerede er tilberedt. Dersom du ikke har tenkt å spise dem med én gang, kan du fryse dem.
- Sørg for at stykkene er godt gjennomstekt eller -kokt. Det holder at temperaturen midt i produktet er 75 °C.
2. Egg
Egg er et delikat produkt og et av hovedmåtene salmonella sprer seg på. Du bør oppbevare dem ved en konstant temperatur, og det er lurt å ha dem i kjøleskapet. I motsetning til det mange ofte gjør, bør du ikke vaske eggene, da skallet er en beskyttende barriere som mister noen av disse egenskapene når det vaskes.
Når du tilbereder dem, bør du sørge for at både eggehviten og eggeplommen er gjennomstekt eller -kokt. Retter med egg må alltid oppbevares i kjøleskapet.
3. Frukt og grønnsaker
Selv om vi vet at varme og tilberedning tar livet av mulige giftige stoffer, inkludert COVID-19, trenger vi ikke å varmebehandle alle typer fersk frukt og grønnsaker for å spise dem. Det som er viktig, er at vi rengjør alle av dem før vi spiser dem.
Alt du trenger å gjøre er å gni dem godt mens du skyller dem under rennende vann. Du kan gjøre dette med en spesiell børste eller gni dem med hendene. Tørk dem deretter med litt kjøkkenpapir og oppbevar dem på riktig sted.
Du bør kun kjøpe frukt og grønnsaker som er i perfekt stand. Selv om du har tenkt å skrelle dem, bør du rengjøre dem først. Dette er slik at kniven ikke tar med seg skitt fra skallet.
Vi anbefaler: Å vaske hendene: Koronavirusets største fiende
Må vi desinfisere mat som kommer i emballasje?
Når det gjelder mulig koronavirussmitte, er det mange som lurer på hva vi skal gjøre med varene våre når vi kommer hjem. Først og fremst kan emballasjen kun “smittes” dersom noen har berørt den med smitte på hendene eller dersom de hoster eller nyser på den. Det er kun mulig å smitte beholderen eller emballasjen, ikke innholdet.
Du bør derfor passe ekstra godt på å vaske hendene grundig og ikke berøre munnen, nesen og øynene når du kommer hjem etter en handletur. For å være på den sikre siden, kan du tørke over beholderne med et tørkepapir eller en våtserviett. Et annet alternativ er å la varer som tåler romtemperatur ligge i posene i noen timer før du legger dem i spiskammeret.
Alt i alt trenger du ikke å desinfisere mat, men du må ta de normale forholdsreglene.
Sikkerhetstiltakene som anbefales av alle eksperter er grunnleggende tiltak for matsikkerhet. Dette er de vi allerede har nevnt: å vaske hendene, alt kjøkkenutstyr og overflater grundig, å oppbevare og tilberede maten godt, og å unngå kryssforurensning mellom matvarer.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Beatriz Robles Martínez. ¿HAY QUE DESINFECTAR LA COMIDA Y LOS ENVASES PARA EVITAR CONTAGIOS? El Comidista | El País. Disponible en: https://elcomidista.elpais.com/elcomidista/2020/04/16/articulo/1587043302_850699.html
- Manual sobre las cinco claves para la inocuidad de los alimentos. Organización Mundial de la Salud. 2007.
- Moreno M, Alarcón A. Higiene alimentaria para la prevención de trastornos digestivos infecciosos y por toxinas. Revista Médica Clínica las Condes. Setiembre 2010. 21(5):749-755.