Opioidavhengighet – Hvorfor skjer det?
Opioidavhengighet-epidemien oppsto på 1980-tallet da folk begynte å bruke denne typen medikamenter ubetinget. Du må huske på at avhengighet involverer både pasienter og helsepersonell.
Kontinuerlig bruk kan føre til avhengighet. Hovedkjennetegnet på dette er den sterke trangen til å konsumere et bestemt stoff. Mennesker mister evnen til å kontrollere bruken av stoffet det gjelder, til tross for dets skadelige konsekvenser. Opioidavhengighet er en kronisk sykdom med hyppige tilbakefall. Det fører ofte til en betydelig økning i sjansene dine for å dø av det.
Det er alltid et dilemma rundt bruken av opioider når du foreskriver et smertestillende terapeutisk regime basert på dem. Dilemmaet skjer når man sammenligner de positive effektene av disse medisinene når det gjelder smertereduksjon, med de negative – inkludert avhengighet og overdose.
I tillegg øker risikoen for at man vil lide av opioidavhengighet sterkt når man bruker det til rekreasjonsformål og uten en resept fra legen. Det har ikke noe å si om en person bruker høye doser eller administrerer dem på andre måter enn det som er anbefalt. Denne risikoen forverres når du tar disse stoffene sammen med alkoholholdige drikker.
Interessant nok var legene mer forsiktige når de foreskrev denne typen medisiner før 1980-tallet. Noen publiserte imidlertid artikler med lite vitenskapelig bevis der de bekreftet at disse stoffene tilsynelatende var trygge. Det var nettopp dette som fremmet det kritiske forbruket av dem.
Slik oppstår opioidavhengighet
Opioidforbruk påvirker hjernens dopaminsystem, som er ansvarlig for å kontrollere konsentrasjonene av dopamin. Dette er stoffet som er involvert i mange prosesser i hele kroppen. Gjentatt stimulering endrer hjernens plastisitet.
Hjerneplastisitet er en av hovedegenskapene til menneskets hjerne. Denne funksjonen er nettopp det som gjør at den kan komme seg og restrukturere seg. Det lar nerveceller regenerere seg både anatomisk og funksjonelt, samt danne nye forbindelser.
Når noe skader hjernens plastisitet, reduseres dermed selvkontrollen din når det gjelder trangen du føler til å få tak i og konsumere visse stoffer. Denne trangen til å oppsøke og konsumere et stoff er det vi kjenner som avhengighet.
Vi anbefaler: Cravings – forskjellige typer trang til konsumering
Kjennetegn på en opioidavhengighet
Opiater utløser både positive og negative effekter. De positive skyldes eufori og hjernebelønningen de produserer. Tilsvarende er de negative effektene en konsekvens av smertelindring. Dette gjelder ikke bare fysisk, men også den emosjonelle typen forårsaket av stressende eller traumatiske hendelser.
Det er nettopp på grunn av dette at mennesker med en psykisk lidelse får en kraftigere forsterkende effekt: det gjør dem mer sårbare. Det er studier som bekrefter disse påstandene.
Omtrent 90 % av individene med opioidavhengighet har enda en psykiatrisk lidelse, og de vi ser oftest er:
- Alvorlige depresjonslidelser
- Alkoholisme
- Antisosiale personlighetsforstyrrelser
- Angstlidelser
Stimuleringen som opioider produserer i hjernens belønningssystem er hovedårsaken til at noen mennesker konsumerer stoffet gjentatte ganger. Dette gjelder spesielt i de tidlige stadiene av avhengigheten. Trangen til å bruke opioider utover gleden de gir skjer imidlertid over tid. Denne økte tvangen er direkte knyttet til toleranse og avhengighet.
Som vi nevnte ovenfor, øker også risikoen for avhengighet når du bruker dem til andre formål enn det de ble foreskrevet av legen for. Det være seg ved å ta høyere doser eller via en mer direkte administrasjonsmåte enn oralt. En annen måte å misbruke opioider på er å konsumere dem sammen med andre medisiner eller alkohol. Dette er fordi alle disse stoffene kan påvirke hverandre synergistisk, noe som øker risikoen for en overdose.
Vi anbefaler: Hva brukes opioid-medisiner til?
Konklusjon
Opioidavhengighet er nært knyttet til gjentatt aktivering av hjernens dopaminsystem som påvirker plastisiteten i hjernen. Som et resultat av dette, reduseres selvkontrollen din når du bruker disse stoffene.
Det er viktig å utdanne leger om riktig bruk av disse medisinene. I tillegg er kampanjer mot rus avgjørende for å forhindre slike problemer.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Hunt, S. P., & Urch, C. E. (2007). Dolor, opioides y adicción. In Wall y Melzack. Tratado del Dolor. https://doi.org/10.1016/b978-84-8174-949-6.50023-x
- Celaya Lecea, M. C., & Malón Musgo, M. M. (2014). Opioides en el tratamiento del dolor crónico no oncológico. Boletín de Información Farmacoterapéutica de Navarra.
- O´Brien, C. P. (2006). Adicción y abuso de drogas. In Las bases farmacológicas de la terapeútica.
-
Kolodny, A., Courtwright, D. T., Hwang, C. S., Kreiner, P., Eadie, J. L., Clark, T. W., & Alexander, G. C. (2015). The prescription opioid and heroin crisis: a public health approach to an epidemic of addiction. Annual review of public health, 36, 559-574.
- ¿Soy vulnerable a la adicción de opioides?. (2018). Retrieved 23 April 2020, from https://www.mayoclinic.org/es-es/diseases-conditions/prescription-drug-abuse/in-depth/how-opioid-addiction-occurs/art-20360372
-
Kuehn, B. M. (2007). Opioid prescriptions soar. Jama, 297(3), 249-251.
-
Ortiz, J. P., & Sesma, M. T. (1999). Mecanismos neurobiológicos de la adicción a drogas. Trastornos adictivos: Organo Oficial de la Sociedad española de Toxicomanías, 1(1), 13-21.
-
Sandí Brenes, S., & Sandí Esquivel, L. (2016). Dependencia a opioides y su tratamiento. Revista Clínica de la Escuela de Medicina de la Universidad de Costa Rica, 6(1), 87-92.
-
Serecigni, J. G. (2018). Epidemia de sobredosis relacionada con la prescripción de analgésicos opioides en Estados Unidos. adicciones, 30(2), 87-92.
