Oppdag hvordan støy påvirker humøret
I henhold til det vitenskapen har etablert, spesielt i løpet av de siste årene, påvirker støy humøret. Først og fremst må vi påpeke at overdrevet støy forårsaker døvhet. Dette er et problem som medbringer et helt sett med ytterligere psykologiske vansker.
For det andre utgjør støy i seg selv en aggressiv stimulans for hjernen. Lyder som bjeller, horn, sirener og lignende aktiverer alarmklokker i hodet og kroppen blir lys våken. Resultatet er økt stress, en av hovedmåtene støy påvirker humøret på.
I tillegg kan overflødige lyder overstimulere hjernen. Lyder er nesten alltid til stede under våre daglige aktiviteter. Dette får hjernen til å fokusere på mange aspekter samtidig og påvirker den kognitive ytelsen. Dette er enda en måte støy påvirker humøret på.
Slik påvirker støy humøret
I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) bør ikke støynivået overskride 65 desibel. Det å overskride dette nivået har en negativ effekt på folks sosiale atferd. For å vær mer spesifikk øker det følelsen av angst, irritabilitet og hjelpeløshet.
På samme måte, i følge tilgjengelig data, bekrefter syv av ti mennesker at støy hindrer dem i å konsentrere seg. Støy påvirker oppmerksomhetsspennet og kan på lang sikt til og med føre til lærings- og hukommelsesproblemer. De fleste mennesker føler seg til og med humørsyke når det er mye støy i omgivelsene sine.
Støy kan også påvirke humøret under hvile. Folk trenger et stille og rolig miljø for å være i stand til å sovne. Hvis det er mye lyder i omgivelsene vil man ofte ende opp med søvnløshet eller få en forstyrret hvile. Dette har flere psykologiske og fysiske konsekvenser.
Ta en titt på denne artikkelen: Forbedre søvnkvaliteten din med noen sunne vaner ved leggetid
Lydarkitektur
Lydarkitektur er relatert til måten lyd påvirker humøret på. Vitenskapen har slått fast at de akustiske egenskapene i et hjem, en bygning eller enhver annen konstruksjon har en direkte påvirkning på følelsene. Dette er hva lydarkitektur handler om.
Eksperter på området påpeker at måten en struktur er bygget på bestemmer dens akustiske egenskaper. Disse egenskapene kan i sin tur påvirke humøret. Lydarkiktektur er relatert til utformingen av et sted og materialene det er bygget med.
En av de lærde om dette emnet er Trevor Cox, en akustisk ingeniør ved University of Salford i Manchester, Storbritannia. Han påpeker at strukturer som Hagia Sophia i Tyrkia har en så akustisk estetikk at du opplever en følelse av fred og åndelighet når du går inn i bygget.
I denne forbindelse har en studie avslørt at det å kort høre på en tone i 110 Hz reduserer aktiviteten i talesenteret og overfører aktiviteten direkte til områdene i hjernen assosiert med abstraksjon og kreativitet.
Musikk og humør
Kanskje er du interessert i denne artikkelen: Hvordan påvirker musikk humøret ditt?
Innflytelsen fra lyder er så betydelig at det faktisk allerede er et helt område dedikert til musikkbaserte studier og terapier. I denne forbindelse indikerte en studie utført av University of Bari (Italia) og University of Helsinki (Finland) at musikk endrer følelsenes biokjemi.
Studien, som ble publisert i tidsskriftet Nature, indikerte at endringer i dopaminreseptoren ble observert med den musikalske stimulansen. Denne studien er den første tilnærmingen som søker å sette inn ikke-farmakologiske behandlinger for humørsykdommer.
Faktisk brukes musikalske behandlinger hos pasienter med Alzheimers eller Parkinsons sykdom, noe som har vist gode resultater. Derfor, hvis musikk har all den kraften, er det tydelig at støy har en motsatt påvirkning på humøret.
Støy påvirker humøret: forebygging og anbefalinger
Store byer har problemer med støyforurensning. Det er derfor ideelt at alle forplikter seg til å redusere støynivået i hverdagen sin. Frivillige handlinger, som å ikke tute i trafikken med mindre det er nødvendig, unngå høy musikk eller å unngå å snakke i en før høy tone er virkelig hjelpsomt.
Det er også viktig at man bruker hørselsvern når man er i støyrike områder der støyet er umulig å kontrollere. På samme måte er det viktig å jevnlig søke perioder med stillhet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Galindo, M. (2003). La acústica en espacios religiosos católicos: iglesias Gótico-Mudéjares (Doctoral dissertation, Universidad de Sevilla).
- Quarto, T., Fasano, M. C., Taurisano, P., Fazio, L., Antonucci, L. A., Gelao, B., … & Pallesen, K. J. (2017). Interaction between DRD2 variation and sound environment on mood and emotion-related brain activity. Neuroscience, 341, 9-17.
- Herranz Pascual, K., & López Barrio, I. (2000). Modelo de impacto del ruido ambiental.
