Overdreven bekymring for helsen din
Vi lever i en tid der alle stadig blir bombardert med informasjon. Temaene om omsorg og beskyttelse av kroppen er på dagsorden. Dette har skapt et miljø der overdreven bekymring for helsen din har fått et fotfeste den kan projiseres ut i hverdagen fra.
Helse er definert som en tilstand av fysisk, emosjonelt og sosialt velvære. Det er ikke bare fravær av sykdom. Det blir stadig vanligere å finne mennesker som er redde for å bli syke eller at deres nære venner og slektninger vil bli det.
Selv om det er sant at det å bekymre seg for helsen sin og ha en sunn livsstil er viktig for å forhindre sykdom, kan overdreven bekymring være et problem. Derfor forklarer vi hva du skal gjøre med det og hvilke strategier du kan ta for å håndtere det i denne artikkelen.
Hva er overdreven bekymring for helsen din?
Som du kan forestille deg, er det normalt å bekymre seg for seg selv. Vi har alle en viss frykt for å bli syke. Dette er naturlig og gunstig hvis det får deg til å forbedre vanene dine. For eksempel å ha et bedre kosthold eller trene regelmessig.
På samme måte gjør det deg oppmerksom på tegn på en sykdom og oppfordrer deg til å gå til legen når det er nødvendig. Når bekymringen fortsetter å vokse, kan det imidlertid føre til angst.
Når dette skjer, kan negative tanker og angst for å bli syk oppta tankene dine. Dette skaper en beredskapstilstand der minimal smerte eller risiko for smitte får deg til å tro at du er syk.
Den generelle feilinformasjonen om ulike verdenssituasjoner har ført til at folks frykt har økt drastisk. Det er et fenomen med kollektiv bekymring som går utover individet og setter store grupper av mennesker i samme alerte tilstand.
Angst kan også føre oss til å gjøre irrasjonelle ting. Hvis vi ikke kontrollerer overdreven bekymring for helsen vår, tar vi drastiske tiltak som ender med å være kontraproduktive, og som forårsaker sykdom i stedet for å beskytte oss.
Du vil kanskje like: 7 psykiske fordeler ved fysisk trening
Tegn på overdreven bekymring
Grensen mellom normal og overdreven bekymring er veldig hårfin. Det finnes imidlertid visse tegn som kan fortelle deg at grensen blir berørt eller krysset. Til å begynne med, den frykttilstanden som vi antydet.
Når noen hele tiden er bevisste på alle vondter eller smerter, uansett hvor små de måtte være, kan det indikere en besettelse. Og enda mer hvis du begynner å lete etter informasjon om emnet eller ikke kan slutte å tenke på det.
Oppførselen til disse menneskene får dem til å organisere sine liv rundt det antatte problemet. Deres familie-, arbeids- og vennskapsforhold endres på grunn av den obsessive lidelsen.
Mange konkluderer til og med med at det er et symptom på en bestemt sykdom. De katalogiserer hypotesen med navnet på en tilstand og diagnostiserer seg selv, og etablerer en direkte rute til hypokondri.
I dette tilfellet begynner de å bekymre seg for konsekvensene av den antatte sykdommen. De pleier også å gjøre det til et hyppig samtaleemne, og gir ikke rom for andre forklaringer eller historier.
På den annen side kan overdreven bekymring for helse også manifestere seg med veldig streng kontroll av kosthold eller trening. På samme måte kan personen ta medisiner eller vitamintilskudd som ikke ble anbefalt av lege.
Du kan være interessert i: Kjemofobi: Overdreven frykt for kjemikalier
Hva kan du gjøre med det?
Det viktigste i denne situasjonen er å prøve å be om hjelp. Når bekymring blir til angst, er det best å kontakte en psykolog for å prøve å løse problemet. Psykoterapi er vanligvis den beste behandlingsformen.
I tillegg bør du huske at informasjonskildene du har ikke alltid er pålitelige. Det er viktig å kontrastere dataene og forhindre at frykten tar tak i deg. Det finnes mange artikler på internett, men du bør bekrefte at de er skrevet av pålitelige forfattere og at nettstedet du leser er pålitelig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Vallejo, S. Gómez, et al. “Hipocondría en la infancia y adolescencia. Revisión bibliográfica.” Revista de Psiquiatría Infanto-Juvenil 35.1 (2018): 7-16.
- Pérez, Sara Mercedes Pérez. “Cibercondría: La hipocondría virtual.” Ágora de enfermería 20.3 (2016): 104-110.
- Arnáez, Sandra, Gemma García-Soriano, and Amparo Belloch. “Hipocondría y pensamientos intrusos sobre la enfermedad: desarrollo y validación de un instrumento de evaluación.” Psicología Conductual 25.1 (2017): 165.
- Rodríguez, Concepción Fernández, and Rafael Fernández Martínez. “Tratamientos psicológicos eficaces para la hipocondría.” Psicothema 13.3 (2001): 407-418.