Søvninerti: Derfor våkner du i et dårlig humør

Klossethet og dårlig humør når du står opp er vanlig hos personer som lider av søvninerti. Dette er en tilstand der du lider av en reduksjon av ulike kognitive og emosjonelle kapasiteter rett etter å ha våknet.
Søvninerti: Derfor våkner du i et dårlig humør

Siste oppdatering: 11 september, 2020

Mange mennesker føler seg trette til tross for å ta sovet like mange timer som spesialistene anbefaler. Sinnet deres er ute av stand til å tenke klart og kroppen er klønete. Det virker som om de plutselig har blitt besatt av klossethet og et dårlig humør. Det de opplever er imidlertid langt fra et rart fenomen. Dette er et problem kjent som søvninerti.

Vitenskapen begynte å spre data om søvninterti på 1960-tallet. De oppdaget at dette er en midlertidig tilstand av redusert kognitiv evne og årvåkenhet som generelt sett varer i omtrent en time etter at personen våkner.

Denne perioden varierer imidlertid av hvert tilfelle; noen mennesker opplever det i 15 minutter og andre i en time eller mer. Spesialisten tror at varigheten avhenger av hvilken søvnfase som ble avbrutt når personen våknet.

Kjennetegn ved søvninerti

Kvinne får ikke sove

Denne perioden med vanskelighet og dårlig humør etter søvn kjennetegnes ved en merkbar reduksjon i den typiske årvåkenheten til den våkne personen. Det er en stor økning i døsighet og dårlig hjerneytelse.

På samme måte kan du oppleve irritabilitet, intoleranse, dårlig humør samt tilfeller av depresjon. Søvninerti kan også følges av en generell desorientering eller forvirring.

Det er et fenomen som forstyrrer normale mentale eller fysiske oppgaver og forårsaker en reduksjon i responstiden, dårlig korttidshukommelse og treg tankegang. Det er nesten som jetlag.

Klossethet og dårlig humør når du våkner: En medisinsk tilstand

Til tross for hva mange tror er det å oppleve klossethet og dårlig humør når man våkner en medisinsk tilstand. Det skyldes faktisk ikke personligheten. Faktisk har American Academy of Sleep Medicine inkludert søvninerti på listen over søvnproblemer.

Søvninerti påvirker voksne og ungdom uten forskjeller. Alder er derfor ikke årsaken til at man lider av det. Det kan imidlertid være knyttet til det moderne liv som har distansert seg fra naturlige sykluser og ikke respekterer søvnens døgnrytme.

Døgnrytmer er de fysiske, mentale og atferdsmessige endringene som følger en daglig syklus i direkte forhold til lys og mørke. Noen teorier hevder at det å ha ødelagt den naturlige syklusen av å våkne til soloppgangen og å sove på rom med kunstige lys fra TV-en eller andre skjermer har påvirket søvnen vår.

Under søvninerti gjennomfører hjernen akiviteter som er typiske for de dype søvnfasene. Noen studier foreslår derfor et forhold mellom døgnrytmen og søvninerti. Dette ville ha forklart søvninerti etter at hjernen våkner under den reparerende søvnfasen, ifølge den biologiske klokken din.

Vi tror du vil like denne: Søvn av god kvalitet kan forhindre hjernesykdom

Ikke glem dette

Kvinne gjesper på jobb

Selv om søvninerti virker harmløst siden det bare er menneskene som bor sammen med personen med søvninerti som blir utsatt for klossetheten og det dårlige humøret, kan det være mer enn dette. Vitenskapelige studier har vist at hjernens ytelse kan reduseres drastisk hvis søvnen forstyrres under en dyp søvn.

Denne dårlige hjernefunksjonen, den trege responsen på hverdagslige situasjoner og vanskeligheten med å overvinne døsigheten kan utgjøre en risiko i visse yrker. Arbeidere som tar en lur på jobben risikerer å få søvnen plutselig avbrutt slik at de opplever søvninerti. Dette kan utgjøre en risiko for de rundt dem.

Selv om forskning ikke har funnet noen effektive måter å forhindre søvninerti og dermed unngå klossethet og dårlig humør når man våkner på, anbefaler de at du opprettholder en streng søvnhygiene.

Denne hygienen inkluderer blant annet å sove mellom syv og åtte timer om natten uten avbrudd. Dette inkluderer også å ikke sove med TVen eller datamaskinen på rommet. Helt til slutt er det viktig å opprette en fast rutine og unngå å innta sentralstimulerende midler (som kaffe) før man legger seg.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Valdez Ramírez, P. (2005). Ritmos circadianos en los procesos atencionales del ser humano (Doctoral dissertation, Universidad Autónoma de Nuevo León).
  • Millán Arroyo, C. (2017). Efectos de la luz azul en el ritmo circadiano del sueño.
  • Urrestarazu, E., Escobar, F., & Iriarte, J. (2015). El sueño y su patología. Medicine-Programa de Formación Médica Continuada Acreditado, 11(73), 4385-4394.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.