Sulfitter i mat – Allergier og følsomhet
Sulfitter i mat er kjemiske forbindelser og ble brukt som et konserveringsmiddel allerede i antikkens Hellas og Romerriket.
For tiden bruker matindustrien dem for å forhindre oksidasjon av fett og oljer i bearbeidede matvarer. Dette skyldes at de kan opprettholde den opprinnelige fargen på maten (hindre den i å mørkne) og forhindre spredning av mugg, bakterier og uønsket sopp.
Sulfitter kan gjenkjennes på ernæringsinformasjonen takket være deres spesifikke nomenklatur. Produsenter må spesifisere hvilken funksjon disse stoffene utfyller i maten og deretter nevne dem med navn eller E-nummer. De rangerer fra E220 til E228.
Denne informasjonen i merkingen av matvaren er obligatorisk fordi sulfitter er en del av en gruppe stoffer som er kjent for å forårsake overfølsomhet, som vist i Codex Alimentarius.
Les denne spennende artikkelen: Hvilken påvirkning har matprosessering på næringsverdien i maten vår?
Hvilke produkter inneholder sulfitter?
Bruken av sulfitter er tillatt i følgende matvaregrupper:
- Tørket frukt og bakverk
- Fruktjuice, øl, vin, cider og andre fermenterte varer
- Gelé og fruktsyltetøy
- Salatdressinger
- Pølser og charcuterie
- Alternativer til kjøtt, fisk og krepsdyr
- Ferske, frosne og dypfryste krepsdyr
I tillegg til disse matvarene finner man også sulfitter i noen farmasøytiske og kosmetiske produkter.
Food and Drug Administration i USA forbød bruk av sulfitter i frisk frukt og grønnsaker, unntatt poteter, i 1986. De er heller ikke tillatt i ferskt kjøtt, fisk og sjømat siden dette tilsetningsstoffet ødelegger tiaminet – eller vitamin B1 – man finner i maten.
Er sulfitter i mat trygge?
Som vi allerede har nevnt, så er bruk av sulfitter tillatt i matindustrien. De brukes i noen fermenterte varer, for eksempel vin og øl. De forekommer faktisk naturlig i disse produktene, men det er i minimale mengder.
Alle tillatte tilsetningsstoffer er i prinsippet trygge og ufarlige. Mengdene som brukes er regulert, og den maksimalt tillatte dosen ligger langt under mengden som vil utgjøre helseproblemer.
Det trygge daglige inntaket av sulfitter har vært på plass siden 1974. Dette er 0,7 mg per kg kroppsvekt hver dag.
Bruken av sulfitter kan imidlertid være problematisk hos noen mennesker som opplever allergiske reaksjoner. Dette er også grunnen til at noen byråer som Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Food Standards Australia New Zealand (FSANZ) utnevnte sakkyndige kommisjoner for å gjennomgå bruken av sulfitter i mat.
Hovedkonklusjoner fra de siste revisjonene
Etter å ha analysert disse siste vurderingene, så trakk både EFSA og FSANZ lignende konklusjoner angående bruken av sulfitter i mat.
For øyeblikket fortsetter de å indikere at inntaket av sulfitter ikke burde skremme forbrukerne. Begge organisasjonene observerte imidlertid hvor lett et stort antall mennesker kan overskride den anbefalte mengden på 0,7 mg per kg hver dag. Dette er stort sett voksne og barn som spiser store mengder med mat som inneholder mye sulfitter.
Dette er grunnen til at de sier at “vi trenger flere studier for å evaluere effekten sulfitter har på kroppen fordi noen mennesker kan få bivirkninger.”
Samtidig antyder de at etikettene tydelig gjenspeiler nivået av sulfitter som finnes i sluttproduktet. Dette gjør at personer som er følsomme ovenfor sulfitter kan begrense inntaket. Å se gjennom etikettene er en av de beste måtene sensitive mennesker kan unngå overdreven eller uforutsett eksponering på.
Hvilke mennesker er mest følsomme ovenfor sulfitter i mat?
Det har vært mange dokumenterte allergiske reaksjoner på grunn av sulfittinntak opp gjennom årene. Det er imidlertid ikke alle som opplever dem siden noen forbrukergrupper er mer følsomme enn andre.
Disse reaksjonene hos sensitive mennesker fører vanligvis til allergisymptomer som:
- Dermatitt
- Elveblest
- En sviende følelse
- Magesmerter og diaré
- Kløe i halsen, nesesekresjoner og nysing
Ikke gå glipp av denne: Matvarer som gjør migrene verre
I tillegg kan svoveldioksid være farlig i store mengder, irritere luftveiene samt forårsake ytterligere problemer for personer med astma. Mellom 4 og 8% av disse opplever bivirkninger av sulfitter.
Mekanismen for reaksjonen er uklar, men det ser ut til at noen forbindelser fører til bronkokonstriksjon. Dette forårsaker symptomer som hoste, kortpustethet, tungpustethet og heshet.
Vi kan konkludere med at kontinuerlig eksponering ovenfor sulfitter kan være et problem for noen astmatiske mennesker og for spesielt sensitive mennesker. Når vi venter på nyheter om maksimale anbefalte doser, så bør disse menneskene være mer oppmerksomme på inntaket av produkter som inneholder det nevnte stoffet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Food Standards Australia and New Zeland. Risk and Technical Assessment Report. Benzoates and sulphates permission on food.
- Franco R et al. Antioxidant versus food antioxidant additives and food preservatives. Antioxidants. 2019. 8(11):542.
- Gobierno de Canadá. Sulphites. Priority Allergens 2016. ISBN: 978‐0‐660‐05127‐7
- Panel on Food Additives and Nutrient Sources Added to Food. Scientific Opinion on the re-evaluation of sulfur dioxide (E 220), sodium sulfite (E 221), sodium bisulfite (E 222), sodium metabisulfite (E 223), potassium metabisulfite (E 224), calcium sulfite (E 226), calcium bisulfite (E 227) and potassium bisulfite (E 228) as food additives. EFSA Journal. Abril 2016.
- Vally, H y La Misso N. Adverse reactions to the sulfite additives. Gastroenterology and Hepatology from bed to bench. Invierno 2012. 5(1): 16-23.
