Symptomene på humant immunsviktvirus (hiv)
Symptomene på hiv (humant immunsviktvirus) varierer siden infeksjonen ikke manifesterer seg før den allerede er avansert. Det er derfor vanskelig å oppdage det i tide. Laboratorier har imidlertid gjort store fremskritt når det gjelder kvaliteten på testene de bruker.
Å kjenne til de mulige tegnene på sykdommen er avgjørende for tidlig oppdagelse. Basert på dette kan de etablere behandlinger som i stor grad forbedrer pasientens livskvalitet. De kan også hjelpe dem med å takle komplikasjonene ved denne sykdommen.
Hva er hiv-viruset?
Humant immunsviktvirus hører til i en spesiell virusfamilie kjent som retrovirus. Dette skyldes at de inneholder en enkelt kjede av ribonukleinsyre eller RNA. Kjernen inneholder genetisk informasjon og et lipidbelegg med forskjellige reseptorer.
Disse reseptorene er hva som tillater viruset å infiltrere cellene i menneskekroppen. Spesielt CD4 + lymfocytter, som er kroppens forsvarsceller som er ansvarlige for å organisere immunforsvaret. Når denne viruspartikkelen angriper dem kan de derfor ikke utføre sin funksjon og kroppen er forsvarsløs mot andre infeksjoner.
Stigmatiseringen av pasienter med symptomer på hiv har ført til all slags myter. Tidligere trodde folk at viruset var vann- og luftbårent. De trodde også at mygg og andre insekter kunne overføre det. På samme måte trodde de at man kunne få det ved å komme i kontakt med svetten til en smittet person. Sannheten er derimot:
- Viruset overlever ikke lenge utenfor menneskekroppen og kan ikke reprodusere seg uten en vert.
- Det er derfor umulig å bli smittet gjennom vann eller luften.
- Hiv kan bare smitte gjennom visse kroppsvæsker, for eksempel blod eller sæd, men ikke gjennom tårer, spytt eller svette. Dermed er verken klemmer, håndtrykk, å dele toalett eller å gi et sosialt kyss til en smittet person risikabelt.
Overføring av humant immunsviktvirus
Disse kroppsvæskene kan overføre viruset:
- Sæd og precum. Dette er viktig å vite siden det å trekke seg ut før utløsning ikke hindrer spredningen av hiv. Bare bruk av profylaktiske tiltak, som kondom, er effektivt.
- Sekresjoner fra rektum og vagina, og slimet i disse områdene.
- Blod. Du kan spre eller bli smittet via blodoverføring, selv om sannsynligheten for dette er svært lav. Dette skyldes at testene blodgivere gjennomfører er ganske grundige. På samme måte er det å dele sprøyter blant rusavhengige en økende risiko.
De nevnte kroppsvæskene må komme i kontakt med den andre personens slimhinner eller skadet vev for å faktisk smitte. Viruset kan imidlertid også injiseres i blodet. På den annen side kan kvinner med hiv overføre viruset til babyen sin under svangerskapet, fødselen eller under amming.
Vi tror du vil like denne artikkelen: Er det mulig å utrydde HIV med en stamcelletransplantasjon?
Symptomer på hiv
Symptomene på hiv oppstår ikke før sykdommen allerede er i et avansert stadium. Hovedsakelig når den smittede personen får andre opportunistiske infeksjoner eller utvikler svulster. Dette skaper et langt vindu med ingen mulighet for tidlig oppdagelse, noe som forverrer prognosen.
I begynnelsen forårsaker viruset influensalignende symptomer som feber, tretthet og leddsmerter når det entrer blodstrømmen og formerer seg. Folk mistolker imidlertid disse symptomene som en vanlig forkjølelse.
Dette influensalignende bildet er selvbegrenset, og personen har det bra igjen etter noen uker eller dager. Viruset vil imidlertid ikke forsvinne. Faktisk forblir det latent i lymfocytter og lymfeknuter. Etter noen år kommer det ut av dvalemodus og begynner å formere seg. Dette varierer imidlertid fra tilfelle til tilfelle.
Siden den smittede personen er forsvarsløs, er andre virus, bakterier og sopp i stand til å infisere dem. De samme mikroorganismene som vanligvis ikke forårsaker problemer hos sunne mennesker kan føre til alvorlige infeksjoner hos en person med hiv. Dette er grunnen til at vi kaller disse patologiene opportunistiske.
Noen eksempler
- Pneumocystis jiroveci forårsaker alvorlig lungebetennelse som påvirker begge lungene uten oppspytt eller smerte i brystet. Dessuten vil den smittede ha konstant feber og en følelse av kvelning.
- Tilbakevendende pneumokokker.
- Lunge- og ekstrapulmonal tuberkulose. De fleste som blir utsatt for denne bakterien er i stand til å stanse infeksjonen og forhindre dens utvikling. Forsvaret er imidlertid ikke nok når det gjelder pasienter med hiv.
- Cerebral toksoplasmose. Toxoplasma gondii er en parasitt som finnes i rått kjøtt og katteavføring. Mesteparten av befolkningen har hatt kontakt med denne parasitten ved et eller annet tidspunkt, men sykdommen utvikler seg aldri. I tilfeller av svekket immunforsvar dukker den imidlertid opp igjen og legger seg i hjernen.
- Candida i tarmen. En av symptomene av hiv i fordøyelsessystemet er gastroenteritt forårsaket av sjelden sopp, som candidiasis.
Enhver infeksjon sprer seg gjennom kroppen og blir alvorlig hos en pasient med hiv. Dette skyldes at de ikke har nok forsvar til å kontrollere dem. Dødeligheten skyldes ofte ikke viruset i seg selv, men de opportunistiske infeksjonene.
Svulster kan også utvikle seg karakteristisk hos pasienter med hiv. Dette er kreftformer som ikke er så hyppige hos andre mennesker, og som multipliserer seg på grunn av immunforsvarets manglende evne til å identifisere unormale celler. Den vanligste typen er Kaposis sarkom.
Ikke gå glipp av denne: HIV/AIDS-vaksine skal snart testes
Hva skal jeg gjøre hvis jeg oppdager mulige symptomer på humant immunsviktvirus?
For tiden kan alle som har positive markører for hiv begynne tidlig antiretroviral behandling. Det er viktig å benytte seg av disse medisinene så raskt som mulig for å forhindre spredning og forbedre pasientens forventede levetid.
Hvis du ikke tar antiretroviral behandling vil man miste kontroll over infeksjonen og immunsystemet blir svakere. I tillegg har andre mennesker som kan bli smittet av høy virusbelastning en høyere risiko – for eksempel ved å ha ubeskyttet sex.
Symptomer på mistenkt hiv bør varsle deg om at du bør be om en screeningtest fra legen din. Ikke vær redd for å be om det. Mange land har allerede lovfestet mekanismer for å sikre konfidensialitet, og det er derfor ingen fordommer om pasientenes medisinske journaler.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Esteban, C. S. (2014). VIH: Infeccion aguda, pesquisa y manejo. Revista Médica Clínica Las Condes, 25(3), 419–424. https://doi.org/10.1016/s0716-8640(14)70058-6
- Cohen, M. S., Chen, Y. Q., McCauley, M., Gamble, T., Hosseinipour, M. C., Kumarasamy, N., Hakim, J. G., Kumwenda, J., Grinsztejn, B., Pilotto, J. H. S., Godbole, S. V., Chariyalertsak, S., Santos, B. R., Mayer, K. H., Hoffman, I. F., Eshleman, S. H., Piwowar-Manning, E., Cottle, L., Zhang, X. C., … Fleming, T. R. (2016). Antiretroviral therapy for the prevention of HIV-1 transmission. New England Journal of Medicine, 375(9), 830–839. https://doi.org/10.1056/NEJMoa1600693
- Transmisión del VIH | Información básica | VIH/SIDA | CDC. (n.d.). Retrieved July 6, 2020, from https://www.cdc.gov/hiv/spanish/basics/transmission.html#anchor_1566553338
- Erazo, Ana María Bastidas, and Gladys Eugenia Canaval Erazo. “Más allá de los síntomas: vivir con VIH es motor de cambio.” Avances en Enfermería (2018): 338-346.
- Bastán, Jesús Enrique Pérez, and Luisa Fernanda Viana Castaño. “Adherencia terapéutica a los antirretrovirales de gran actividad en personas con VIH/SIDA.” Archivos del Hospital Universitario” General Calixto García” 7.2 (2019): 222-233.
- Linares Guerra, Elisa Maritza, et al. “Cambios del peso y de las células T CD4+ en sujetos VIH/sida con antirretrovirales. Angola.” Revista de Ciencias Médicas de Pinar del Río 21.6 (2017): 5-14.
- Briel, Matthias, et al. “Adjunctive corticosteroids for Pneumocystis jiroveci pneumonia in patients with HIV‐infection.” Cochrane database of systematic reviews 3 (2006).
- Nuñez, Fabio Domingo. “El enfoque de derechos en salud y la respuesta al VIH y SIDA en la Argentina.” (2016).
- Martínez Machin, Gerardo, et al. “Aislamiento, identificación y tipificación de levaduras en pacientes VIH positivos con candidiasis oral.” Revista Cubana de Medicina Tropical 49.3 (1997): 174-180.
- Pascual, I. Pintos, E. Muñez Rubio, and A. Ramos Martínez. “Diagnóstico de la infección aguda y crónica por el VIH y de sus estados evolutivos.” Medicine-Programa de Formación Médica Continuada Acreditado 12.56 (2018): 3329-3331.
- del Sida, Sociedad Española Interdisciplinaria. “Documento Informativo sobre la Infección por el VIH.” Madrid: Gesida (2017).
- Berbesi-Fernández, Dedsy, et al. “Situación de VIH en usuarios de drogas inyectables en Colombia.” Infectio 20.2 (2016): 70-76.
- Morales, Humberto Patricio Anangono, Glubis Wiliber Gómez Peláez, and Hugo Antonio Luna Rodríguez. “Transmisión vertical del virus de inmunodeficiencia adquirida (VIH).” RECIAMUC 2.2 (2018): 214-229.