Tannpinetre: Hva er dens medisinske bruksområder?

I naturmedisin brukes tannpinetre mot leddsmerter og sirkulasjonsproblemer. Oppdag andre bruksområder i denne artikkelen.
Tannpinetre: Hva er dens medisinske bruksområder?

Siste oppdatering: 10 februar, 2023

Tannpinetre (Zanthoxylum clava-herculis) er en busk som tilhører Rutaceae-familien. Den har brune tornede grener, samt mørkegrønne blader som skiller seg ut for sin gjennomtrengende aroma. Dens aksillære klaser avgir grønngule blomster og små frukter som skifter fra grønn til rødbrun når den er moden.

Selv om den er hjemmehørende i USA, vokser den vanligvis i fuktige raviner, kratt og skoger i Canada og Europa, men uansett opprinnelse distribueres det ofte som et urtetilskudd for lindring av plager, infeksjoner og sirkulasjonsforstyrrelser. Hva er dens egenskaper og bruksområder?

Hva er den medisinske bruken av tannpinetre?

Tannpinetreet har en lang historie som et tradisjonelt middel, med flere egenskaper tilskrevet det.

I følge en artikkel rapportert i Frontiers in Pharmacology, skyldes dette i stor grad innholdet av alkaloider, flavonoider, terpenoider og lignaner. Disse gir i sin tur antibakteriell, antifungal, antiviral, antiinflammatorisk og antioksidant aktivitet.

Mens barken og bladene ofte brukes i teform, er den også tilgjengelig i kapsler, ekstrakter, tinkturer og pulver. Dens berømmelse som et supplement er ofte knyttet til positive effekter på ledd-, tann- og sirkulasjonshelsen.

Bevisene er imidlertid fortsatt begrenset.

Som andre urtemedisiner, bør denne ingrediensen brukes med forsiktighet, kun som et supplement. Det er ikke nok studier til å hevde at det fungerer som en førstevalgsbehandling.

Folkelitteratur bemerker at indianerstammer brukte tannpinetre for å behandle muskelplager, lungesykdommer, forkjølelse og feber. Over tid ble det også funnet ut å ha positive effekter mot kolera, tannpine og tyfoidfeber, men hva sier vitenskapen?

Stikkende aske kan behandle tannpine.
Tannpine er en av de anekdotiske bruksområdene til stikkende aske.

Forskning på tannpinetre

Det internasjonale tidsskriftet Molecular Sciences sier at minst 140 bioaktive forbindelser er identifisert i tannpinetreet. Blant disse er alkaloider, terpenoider, flavonoider og frie fettsyrer de mest fremtredende. Derfor er det knyttet til flere helsemessige fordeler.

I følge denne publikasjonen har både ekstrakter og forbindelser av denne planten biologisk aktiviteter som antiinflammatoriske, smertestillende, antioksidanter, antibakterielle og antitumoreffekter. Dette vil forklare bruken i tradisjonell urtemedisin, som inkluderer følgende:

  • Som et middel mot kvalme
  • Som et soppdrepende middel
  • Som et antirevmatisk middel
  • Som et stimulerende middel for blod og lymfesirkulasjon
  • For fordøyelsessykdommer (blant annet magesmerter, diaré)
Menge av disse bruksområdene har imidlertid ikke blitt validert av nåværende forskning.

Forskere mener at flere kliniske studier er nødvendig for å identifisere forholdet mellom plantens kjemiske forbindelser og deres effekter, og også for å etablere dens sikkerhetsprofil og nye kliniske bruksområder.

Foreløpig rapporterte bare en in vitro-studie delt gjennom Journal of Traditional and Complementary Medicine at tannpinetre har soppdrepende egenskaper, nyttige mot Aspergillus flavus og Trichophyton longifusis. Dermed kan det være til fordel for behandlingen av milde soppinfeksjoner.

I mellomtiden kommenterer en artikkel rapportert i Natural Product Communications at de flyktige oljene i tannpinetre fremmer bedre blodsirkulasjon ved å stimulere utvidelsen av årer. Dette forklares av dets alkaloidinnhold.

Når det gjelder antitumorkvalitetene, er bevisene svært begrenset. En reagensrørstudie delt i Phytotherapy Research rapporterte de cytotoksiske effektene av tannpinetre og deres evne til å hemme humane leukemiceller. Det er imidlertid behov for mer forskning.

Risiko og sikkerhet

Gitt mangelen på studier, er ingen alvorlige bivirkninger beskrevet for bruk av denne busken. Det er imidlertid tilrådelig å moderere forbruket og begrense dosene til de som er foreslått av kosttilskuddsprodusenten.

I overkant kan levertoksisitet og anafylaksi forekomme. Noen varselsymptomer er følgende:

  • Svimmelhet
  • Urticaria
  • Brystsmerter
  • Vanskeligheter med å puste
  • Endret hjerterytme
  • Hevelse i svelget eller tungen

I tifeller av disse kliniske manifestasjonene er akuttmedisinsk konsultasjon avgjørende. Imidlertid skjer det bare i sjeldne tilfeller.

Andre kontraindikasjoner er følgende:

Et utslett.
Tilstedeværelsen av urticaria etter inntak av tannpinetre bør varsle om medisinsk konsultasjon.

Dosering og tilberedning

Foreløpig er det ingen definerte retningslinjer for bruk av tannpinetre. Kosttilskuddsprodusentene foreslår ofte doser på 400 milligram per dag.

Dette kan imidlertid variere etter produsent og produkttype. Derfor er det nødvendig å konsultere etiketten.

Barken og pulveret brukes ofte i te. Det er nok å tilsette en halv teskje av det pulveriserte produktet (3 gram) til en kopp kokt vann. Det kan også tilberedes i avkok for lokal bruk som kompress. Dette siste alternativet er ofte et tradisjonelt middel mot muskel- og leddsmerter.

Hva du bør huske om tannpinetreet

Tannpinetre er en busk hjemmehørende i Nord-Amerika. Det er verdsatt for sitt rike innhold av bioaktive forbindelser, inkludert alkaloider, terpenoider, flavonoider og fettsyrer. Disse antas å ha anti-inflammatoriske, antirevmatiske, anti-tumor- og fordøyelseseffekter.

Imidlertid er det for øyeblikket utilstrekkelig vitenskapelig bevis for å støtte bruksområdene. Det meste av bruken er forklart på en tradisjonell måte og ikke med vitenskapelig gyldighet. Derfor, som med andre medisinske urter, bør den brukes med forsiktighet, kun som et supplement, og helst under medisinsk tilsyn.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Okagu IU, Ndefo JC, Aham EC, Udenigwe CC. Zanthoxylum Species: A Review of Traditional Uses, Phytochemistry and Pharmacology in Relation to Cancer, Infectious Diseases and Sickle Cell Anemia. Front Pharmacol. 2021 Sep 15;12:713090. doi: 10.3389/fphar.2021.713090. PMID: 34603027; PMCID: PMC8479109.
  • Zhang, M., Wang, J., Zhu, L., Li, T., Jiang, W., Zhou, J., Peng, W., & Wu, C. (2017). Zanthoxylum bungeanum Maxim. (Rutaceae): A Systematic Review of Its Traditional Uses, Botany, Phytochemistry, Pharmacology, Pharmacokinetics, and Toxicology. In International Journal of Molecular Sciences (Vol. 18, Issue 10, p. 2172). MDPI AG. https://doi.org/10.3390/ijms18102172
  • Bhatt, Vinod & Sharma, Sushila & Kumar, Neeraj & Sharma, Upendra & Singh, Bikram. (2017). Chemical Composition of Essential Oil among Seven Populations of Zanthoxylum armatum from Himachal Pradesh: Chemotypic and Seasonal Variation. Natural product communications. 12. 1643-1646. 10.1177/1934578X1701201030.
  • Alam, F., & us Saqib, Q. N. (2017). Evaluation of Zanthoxylum armatum Roxb for in vitro biological activities. In Journal of Traditional and Complementary Medicine (Vol. 7, Issue 4, pp. 515–518). Elsevier BV. https://doi.org/10.1016/j.jtcme.2017.01.006
  • Ju, Y., Still, C. C., Sacalis, J. N., Li, J., & Ho, C.-T. (2001). Cytotoxic coumarins and lignans from extracts of the northern prickly ash (Zanthoxylum americanum). In Phytotherapy Research (Vol. 15, Issue 5, pp. 441–443). Wiley. https://doi.org/10.1002/ptr.686

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.