Virusenes formeringssyklus
Virusenes formeringssyklus er kompleks og interessant. Disse partiklene har ikke celler, og kan derfor ikke formere seg selv. For å gjøre dette trenger de en vert, det vil si en levende organisme. Inne i denne organismen kan viruset formere seg, mens de utenfor mest sannsynlig vil bli ødelagt.
Virus har to forskjellige formeringssykluser:
- Lytisk
- Lysogen
Den lytiske formeringssyklusen foregår når viruset kommer inn i en celle og umiddelbart overfører sitt genetiske materiale til den. Det vil si at viruset raskt og direkte angriper cellene.
Under den lysogene syklusen fester viruset seg til vertens celle-DNA. Når de gjør dette er det svært vanskelig å oppdage dem, og de er i stand til å formere seg uten å bli oppdaget. Med andre ord kamuflerer de seg innenfor strukturen som de smitter.
Trinnene i virusenes formeringssyklus
Husk at virus er strukturer som bare består av nukleinsyrer og noen proteiner. De er derfor veldig små. Forskere klassifiserer dem hverken som levende eller døde vesener. De gjør imidlertid to ting som er karakteristiske for levende vesener: samhandling og formering.
Virus inneholder et genetisk molekyl som nesten alltid er omringet av et protein- og sukkerlag. Når de ankommer en vertscelle presser de seg inn i kjernen og kidnapper den: det vil si at de tvinger den til å jobbe for seg. Etter dette begynner de å formere seg.
Kanskje er du interessert i denne: Forskjellen mellom virus og bakterier
Adsorpsjon- og penetrasjonsfasen
Den første fasen av virusenes formeringssyklus består av adsorpsjon eller tilknytning. Dette er øyeblikket når viruset kommer i kontakt med organismen det skal infisere. Dette skjer vanligvis ved en tilfeldighet: som når noen nyser og det er en person i nærheten av dem.
Det som skjer videre er at viruset gjenkjenner reseptorene i cellene det skal leve i, og når det gjør det, fester det seg til membranen hos den cellen. Etter dette begynner den andre fasen av formeringssyklusen, som er penetrering. Dette er når viruset injiserer sitt genetiske materiale til cellen det har festet seg til.
Prosessen er lik den som skjer ved bruk av en sprøyte, men i dette tilfellet injiserer viruset genetisk informasjon. For å gjøre dette må det bryte cellemembranet, noe det gjør ved å frigjøre et enzym.
Formering- og monteringsfasen
Når viruset har penetrert vertens celle og kidnappet den, kan den neste fasen begynne: formering. Dette er når viruset replikerer sitt genetiske materiale. Viruset ønsker å skape komponentene det trenger for å skape nye virale partikler.
Siden det finnes forskjellige typer virus, gjennomfører de også denne prosessen på forskjellige måter. Når formeringsfasen er over begynner de monteringen. Dette er når de forskjellige bitene blir satt sammen til en struktur som skaper nye virioner, eller viruskropper.
Frigjøringsfasen
Den siste fasen består av frigjørelsen av de nye viruslegemene, eller virionene, utenfor cellen. Disse sprer seg til de finner en ny vertscelle og gjentar hele formeringssyklusen.
Noen typer virus tvinger frigjøringen av virionene. Det vil si at de drar ved å ødelegge membranet hos cellen der de ble skapt. Hvis viruset har et virusmembran gjennomfører de en prosess som kalles “knoppskyting”. I dette tilfellet dekker viruset seg med en del av cellemembranet.
Som du kan se, ødelegger virusene cellemembranet under den siste fasen, noe som fører til celledød. Denne prosessen gjentas igjen og igjen: viruset beveger seg gjennom kroppen ved å drepe celler.
Kroppen aktiverer immunsystemet for å bekjempe viruset og hindre det i å gjøre mer skade. Hvis immunsystemet ikke klarer å håndtere viruset blir du nødt til å benytte deg av medisiner for å vinne kampen. Hvis medisinen også feiler kan du ende opp med en alvorlig sykdom eller død.
Ikke gå glipp av denne:Virus endrer seg – Hvordan gjør de det?
Hvorfor er det viktig å forstå virusenes formeringssyklus?
Ved å forstå virusenes livssyklus kan du bli kjent med den beste måten å beskytte deg mot dem på. Det er viktig å forhindre spredningen av disse partiklene siden det ikke finnes mange effektive antivirale medisiner. Virale sykdommer kan være milde, som en forkjølelse, men også veldig alvorlige som AIDS eller COVID-19.
Jo bedre du forstår virusenes formeringssyklus, jo bedre vil du kunne bekjempe dem. Vaksiner og medisiner kommer fra denne kunnskapen, som er hvorfor det er så viktig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Gomez-Lucia, E., Doménech, A., Benítez, L., Prieto, C., Simarro, I., & LePoder, S. (2019). Virus animales, su transmisión y enfermedades que producen, un MOOC para todos. VetDoc. Revista de Docencia Veterinaria, 3, 39-40.
- Vílchez, Glenda, and Guillermina Alonso. “Alcances y limitaciones de los métodos de epidemiología molecular basados en el análisis de ácidos nucleicos.” Revista de la Sociedad Venezolana de microbiología 29.1 (2009): 6-12.
- Mora, Nancy J., and Julieta Farina. “Propuesta de enseñanza del modelo de membrana celular basada en un modelo analógico y teatralización.” Revista d’innovació docent universitària: RIDU 11 (2019): 46-53.
