Biblioterapi: Kjennetegn og fordeler
Har du noen gang hørt om biblioterapi? Vel, det er en type terapi som bruker bøker, lesemateriell og undervisningsverktøy som terapeutiske verktøy for å hjelpe pasienter med emosjonelle og psykologiske sykdommer til å bedre forstå tilstanden deres. Det er en veldig nyttig terapi som kan hjelpe dem betydelig på veien til bedring.
I en verden dominert av audiovisuelle medier som kontinuerlig bombarderer barn, unge og ikke fullt så unge mennesker, er det ikke overraskende at psykiske og følelsesmessige lidelser blir mer og mer hyppige.
Faktum er at audiovisuell stimulering krever svært liten forståelse, om noen i hele tatt. Det gir oss hele bildet fra start til slutt med minimale, og i mange tilfeller ikke-eksisterende, bevisste inngrep. Lesing krever derimot forståelse og refleksjon, og budskapene har mye større dybde og penetrasjon.
Bruk av biblioterapi som et terapeutisk verktøy involverer psykisk helse- og primærhelsepersonell, bibliotekarer, foreninger og pasientene selv. Hovedutfordringen er å velge de mest nyttige tekstene riktig, med tanke på aldersgruppene og lidelsene.
Biblioterapiens historie
Selv om det høres veldig moderne ut for oss, var biblioterapi allerede kjent i antikkens Hellas, hvor biblioteker ble definert som “steder for helbredelse for sjelen”. På samme måte ble soldater såret i andre verdenskrig rådet til å lese mens de kom seg.
Biblioterapi ble introdusert i USA på 1930-tallet med spennende titler som «The Literature Prescription». I løpet av de følgende tiårene dukket det opp flere og flere bøker om denne spesialiteten.
Til å begynne med ble det brukt som undervisningsmateriell for å gjøre det mulig for pasienten å få en mer fullstendig kunnskap om sin sykdom. Fra 1990-tallet, med fremveksten av evidensbasert medisin og psykologi, begynte den å bli brukt til terapeutiske formål.
Du kan være interessert i: Hurtiglesing: Når du skal bruke det
Storbritannia er verdens ledende forskriver av bøker gjennom helse- og biblioteksystemet, som fortsetter å utvikle nye initiativer.
Hvis vi tar et annet europeisk land – Spania – ser vi også noen få initiativer som dukker opp i flere miljøer. Et slikt eksempel er “literapia“-programmet til Hospital de Santiago de Compostela, et prosjekt som integrerer lesegrupper og frivillige.
Vi vil også nevne en veldig populær bok av Lou Marinoff, Plato, Not Prozac!, som i 2000 anbefalte bruken av filosofi for å forstå vår indre verden.
Kjennetegn ved biblioterapi
- Det har vist seg å være nyttig i behandlingen av sykdommer på den følelsesmessige eller psykologiske sfæren.
- Den kan brukes i milde tilfeller som eneste behandling, med nødvendig tilsvarende tilsyn, eller også som et supplement til medisiner og psykoterapibehandlinger.
- Det kan gjennomføres på sykehus, dagsentre og andre helserom, eller med støtte fra folkebibliotek og utdanningssentre.
- Tekster og materiell skal være nøye utvalgt og relatert til ulike sykdommer og aldre.
- Mange av de eksisterende materialene er rettet mot å redusere belastningen av stress og dets rolle i angst og depresjon.
- Den bruker emosjonelle faktorer med positive meldinger for å hjelpe pasienten med å løse konflikter og gjenopprette sitt velvære.
- Den har som mål å bringe positiv tenkning inn i hverdagen til pasienten som er rammet av psykiske eller emosjonelle lidelser, i det som har blitt kalt selvhjelpslitteratur.
- Målet er at lesing skal bli et middel til å utfordre pasientens måte å tenke på og bidra til bedring.
Les også: 6 tips for å lære barn å lese hjemme
Fordeler med å lese bøker
- Lesing aktiverer flere hjerneområder, for eksempel Brocas og Werniches områder og Cingulum. Hjerneområder aktiveres i henhold til aktiviteten som utføres ved lesing. Dette er grunnen til at noen idrettsutøvere og kvinner bruker visualisering for å trene musklene.
- Fremmer empati og motstandskraft.
- Det øker ordforrådet og forbedrer kommunikasjonen.
- Stimulerer læring og nysgjerrighet, øker kognitiv reserve og forsinker symptomene på nevrodegenerative sykdommer som demens og Alzheimers.
- Reduserer stressnivået. Det antas at dette skyldes effekten av å holde sinnet aktivt mens du leser, på samme måte som å meditere ved å lese.
- Fremmer hvile og søvn: Det aktiverer mekanismene for nattsøvn i hjernen, og derfor er det et godt middel mot søvnløshet for mange mennesker.
- Det reduserer følelsen av ensomhet ved å få leseren hektet inn i historien og oppmuntre dem til mentalt å samhandle med den.
- Det gir leseren kunnskap, visdom og valgfrihet, noe som påvirker deres selvfølelse og trygghet i livet.
Det er sant å si at vi kan finne alt vi kan ønske oss i bøker. De inneholder kunnskap, eventyr, reiser, intriger, historie, kjærlighet og, som vi har sett i denne artikkelen, sjansen til å helbrede mentale og følelsesmessige sykdommer og tilstander. God lesing!
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Alonso, A. (2008). Biblioterapia y desarrollo personal. La Habana, Cuba: Editorial Ciencias Médicas.
- Bry, I. (1942). Medical aspect of literature. A bibliographical outline. Bulletin of the Medical Library Association; 30, 252-266.
- Gamboa, S. (2000). Nuevo rol para el profesional de la biblioteca del futuro. Biblios; 2(6), 1-9.
- Núñez, M. (1994). Biblioterapia: cuentos infantiles terapéuticos. La Habana, Cuba: Editorial Científico Técnica.
- Miñarro, L. (2000). Bibliotecas para pacientes. Recomendaciones de la IFLA. Métodos de Información; 7(37), 54-68.
-
Alzheimers Association. (2016). Información Básica Sobre la Enfermedad de Alzheimer. Recuperado de: https://www. alz. org/national/documents/sp_brochure_basicsofalz. pdf.
-
Marinoff, L. (2017). Más Platón y menos prozac. B de Books.
-
Berrospi Bocanegra Sonia, C. M. M., Cóndor Bernal Melany, D. S. Y., & Vargas Rodríguez Karyn, V. C. C. (2018). Fases y beneficios de la Lectura.