Blodtransfusjon – hensikt og prosedyre

En blodtransfusjon kan hindre at mange mennesker med benmargsproblemer eller en medfødt sykdom dør av blødninger.

Blodtransfusjon er en av søylene innen dagens medisin siden prosedyren redder mange liv ved å erstatte blodet som en person har mistet på grunn av en skade.

De første blodtransfusjonene som vi vet om skjedde på 1600-tallet. Det var imidlertid først i det tjuende århundret at forskere identifiserte de forskjellige blodtypene. Inntil da kunne blodtransfusjoner være livstruende.

Blodtyper er en klassifisering av blod i henhold til egenskapene til de røde blodlegemene og deres serum. Når en person får blod fra en gruppe som ikke er deres egen vil det oppstå inkompatibilitetsreaksjoner, noe som kan føre til dødsfall.

Denne ideen var avgjørende for utviklingen av blodtransfusjoner og har gjort det til en sikker og effektiv prosedyre. I dagens artikkel skal vi fortelle deg alt du trenger å vite om dette.

Blodtransfusjon – prosedyren

En blodtransfusjon er en rutinemessig prosedyre innen medisin. Det består av at en pasient mottar blod, eller noen av dets avledninger, fra en annen person. Blodet inneholder følgende elementer:

• Røde blodlegemer, som er ansvarlig for transport av oksygen og bidrar til å eliminere avfall
• Hvite blodlegemer, som hjelper kroppen med å bekjempe infeksjoner
• Blodplater, som er involvert i koaguleringen
• Plasma, den flytende delen

For å kunne gjennomføre en blodtransfusjon, er en person først nødt til å donere blod. En giver er selvfølgelig en frivillig som ikke får noen form for godtgjørelse for å gi blod.

Prosedyre for å donere blod

Donasjon er en veldig enkel prosedyre som kan hjelpe med å redde en persons liv. For å være en giver, er du nødt til å være i god form, veie mer enn 50 kg og ikke være blodfattig eller ha andre blodproblemer.

For å donere blod må du gå til et spesialisert senter eller dra nytte av forskjellige helsekampanjer. Disse foregår vanligvis på offentlige steder som skoler, universiteter og rådhus.

Du sitter med armen utstrakt på et armlene når du er der. Legen eller sykepleieren vil måle blodtrykket ditt og sørge for at du er i optimal stand til å donere. Deretter vil de knyte en turniké rundt armen din.

Når turnikéen er på plass, vil legen eller sykepleieren finne den riktige blodåren og sette inn en nål. Nålen må være steril og de vil rengjøre huden din før de setter den inn. Når nålen er på plass, vil blodet fylle opp en pose på 450 ml.

Prosedyren er enklere enn det høres ut, og den er også smertefri. Det varer i omtrent en halvtime. Deretter vil du få litt drikke slik at du kan komme deg. Denne prosedyren fører sjelden til komplikasjoner.

Noen studier hevder at det er rundt 92 millioner donasjoner hvert år. Det er imidlertid fortsatt et underskudd på 22 millioner over hele verden. Derfor bør vi alle oppfordres til å være givere.

Hva er hensikten med en blodtransfusjon?

Blodtransfusjoner brukes for å behandle pasienter med underskudd i noen av blodkomponentene, for eksempel de med en mangel i benmargen, ute av stand til å generere blodceller.

Leger bruker denne prosedyren i behandling av hemofili for å sikre at disse pasientene kan utføre koagulasjonsprosessen riktig. Andre bruksområder er:

• Etter blødninger, for å fylle på blodvolumet
• Store operasjoner der man kan miste blod, for eksempel organtransplantasjoner og reparasjon av skader
• Kronisk anemi
• Pasienter som gjennomgår cellegift

Hva er risikoene for denne prosedyren?

Generelt sett er blodtransfusjoner en trygg prosedyre. Det kan imidlertid oppstå komplikasjoner selv om risikoen er lav. Det vanligste er milde allergiske reaksjoner som forårsaker elveblest og feber.

Tilsvarende må du vite at det kan føre til infeksjoner selv om laboratorieteknikere allerede tester donorblodet for å utelukke overførbare infeksjoner som HIV eller hepatitt.

Dessverre fører noen overføringer til immunreaksjoner. Dette skyldes at immunforsvaret angriper fremmede transfuserte røde blodlegemer.

Konklusjon

Blodtransfusjon er en prosedyre som kan redde livene til mange mennesker. Det er derfor viktig å være klar over at alle sunne mennesker kan være givere. Det kan jo være du som trenger blod fra en giver en dag.