Finn ut hvordan øyet renser seg selv

En ny studie om øyets funksjon oppdaget nylig hvordan øyet renser seg selv. Dette systemet ligner på det hjernen bruker for å eliminere giftige stoffer. Fortsett å lese for å finne ut mer om det.
Finn ut hvordan øyet renser seg selv

Siste oppdatering: 21 september, 2020

Gjennom eksperimenter på mus har forskere oppdaget hvordan øyet renser seg selv ved hjelp av et giftfjerningssystem. Denne oppdagelsen avslørte at denne selvrensende mekanismen ligner på dreneringen som brukes av hjernen.

Tilsvarende har også noen andre organer teknikker for å eliminere giftstoffer og beskytte seg selv. Hjernen er et av de mest kjente. Faktisk gir forskningen på dette feltet håp for behandling og forebygging av Parkinsons sykdom og Alzheimers.

Tidsskriftet Science Translational Medicine publiserte en ny artikkel om øyet. Der forklarer forfatterne at det å vite hvordan øyet renser seg selv er et skritt mot for å forstå glaukom. Du vet det kanskje ikke, men glaukom kan føre til blindhet.

Den nye studien om hvordan øyet renser seg selv

Forskningen vi nevnte ovenfor ble utført på mus på grunn av likheten av den okulære strukturen. Forskerne injiserte dem med et stoff de kunne spore i tillegg til å finne ut hvordan øyet kvittet seg med det.

Dermed oppdaget de eksistensen av en alternativ rute til de tradisjonelle dreneringsveiene. Det vil si, vi vet allerede at øyet bruker lymfesystemet for å eliminere avfall, som mange andre organer. Dette er imidlertid en annen mekanisme.

Forskerne observerte hvordan amyloide stoffer forlot øyeeplet gjennom en intern kanal kalt AQP4 (aquaporin-4). Denne akvaporinen er den samme som andre forskere oppdaget i den menneskelige hjernen for en stund siden.

I tillegg til å observere hvordan øyet renser seg selv, utarbeidet forskerne forskjellige scenarier der de sjekker om dreneringen økte eller avtok. De utførte forskjellige tester, noen besto av å eksponere netthinnen for direkte lys mens andre involverte en atropininjeksjon.

Til slutt sammenlignet de normale øyeepler og øyeepler med glaukom. Det de fant var en direkte anvendelse av denne oppdagelsen da musene med glaukom viste en endring i dreneringssystemet.

En person med øyesykdom.
Glaukom er en øyesykdom som det ikke er lett å oppdage i tide.

Øyet renser seg selv: Hva skjer med glaukom?

Glaukom er en sykdom preget av økt intraokulært trykk. Man kan måle dette trykket, og denne målingen gir en konvensjonell verdi på den kraften som utøves på øyeeplet.

I normale situasjoner utøves dette trykket på øyeeplet og sirkulerer til det dreneres og forlater banesystemet. Denne strømmen er konstant og sikrer at væsken er fri for giftige stoffer som ellers vil skade synet.

Når det av en eller annen grunn ikke er noen ordentlig drenering, bygger trykket seg opp og øker det intraokulære trykket. Det kan også produsere mer enn systemet kan tømme, og sluttresultatet er det samme.

En person med glaukom vil føle hvordan synet gradvis blir dårligere. Dermed konsulterer de en øyelege som måler intraokulært trykk, stiller en diagnose og forklarer de terapeutiske alternativene som bør vurderes.

Du kan kanskje forhindre glaukom bare ved å lese den vitenskapelige studien vi diskuterer her om hvordan øyet renser seg selv. Tidlig oppdagelse av dreneringsfeil kan forbedre sirkulasjonen.

Hjernens rensesystem

Undersøkelse av øynene.
Når en lege diagnostiserer glaukom forklarer de også de forskjellige terapeutiske alternativene som bør adresseres.

Denne nye oppdagelsen er knyttet til hjernens rensesystem som en gruppe forskere oppdaget for mange år siden. Det glymfatiske systemet har fått dette navnet siden det fungerer som lymfesystemet men er formidlet av gliaceller i nervesystemet.

Det tradisjonelle lymfesystemet som renser organene er til stede i hjernen, og også i øyet, men det eliminerer giftstoffer sakte. Disse lymfesystemene er imidlertid raskere og mer spesialiserte. Dette er grunnen til at de håndterer spesifikke giftstoffer.

Øyet og hjernen må ha lymfesystemer fordi de er organer med høyt stoffskifte. Det betyr at cellene fungerer i høy hastighet og produserer derfor mye avfall som ellers ikke ville ha samlet seg.

Når det gjelder hjernen reguleres systemet av puls og hjertefrekvens, samt av søvn. I løpet av natten begynner visse bevegelser som består av sammentrekninger og utvidelser av hjernevevet å rense og fjerne avfallet.

Virkningen av å vite hvordan øyet renser seg selv

De nevnte forskerne har knyttet oppdagelsen til glaukom. Fremtidig forskning er imidlertid nødvendig for å fortsette fremover, men det er lovende at vi vet hvordan øyet renser seg selv.

Faktisk ville de hatt en løsning hvis det var mulig å identifisere mangler i lymfesystemet tidlig, før glaukom begynner å skade synet. Dette skyldes at det ville spart millioner av mennesker for problemer med denne sykdommen, ettersom de ville ha fått en betimelig diagnose.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Wang, Xiaowei, et al. “An ocular glymphatic clearance system removes β-amyloid from the rodent eye.” Science Translational Medicine 12.536 (2020).
  • Plog, Benjamin A., and Maiken Nedergaard. “The glymphatic system in central nervous system health and disease: past, present, and future.” Annual Review of Pathology: Mechanisms of Disease 13 (2018): 379-394.
  • Iliff, Jeffrey J., et al. “A paravascular pathway facilitates CSF flow through the brain parenchyma and the clearance of interstitial solutes, including amyloid β.” Science translational medicine 4.147 (2012): 147ra111-147ra111.
  • Martínez-Tapia, Ricardo Jesús, et al. “Una nueva vía de drenaje cerebral: el sistema glinfático. Revisión histórica y conceptual.” Revista Mexicana de Neurociencia 19.1 (2018): 104-116.
  • Wostyn, Peter, et al. “Evidence for the existence of a communication between the eye and the brain?.” Acta neurochirurgica 159.8 (2017): 1413-1414.
  • Torres, Marcelino Río. “Glaucoma: pasado y presente.” Revista Cubana de Oftalmología 30.4 (2018).

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.