Forholdet mellom kroppstemperaturen og feber
Feber oppstår når kroppstemperaturen stiger over det normale. Det er en forsvarsmekanisme og mesteparten av befolkningen opplever det på et eller annet tidspunkt i løpet av livet. Vi forteller deg mer om kroppstemperaturen og feber i dag.
Det er mange grunner til at noen kan ha feber. Det har ofte å gjøre med tilstedeværelsen av patogener som kroppen identifiserer som fremmede stoffer.
Dette får oss selvfølgelig til å lure på hvorfor kroppstemperaturen stiger når man har feber. Det kan virke kontraproduktivt i begynnelsen siden alle symptomene forbundet med en unormal økning i kroppstemperaturen bare forsterker ubehaget forårsaket av den aktuelle fremmede mikroorganismen.
Feber har imidlertid en evolusjonær betydning som alle andre fysiologiske responser. Dagens artikkel vil diskutere hvor nødvendig det er for vår overlevelse.
En økning i kroppstemperaturen og feber
Som en generell regel kan enhver kroppstemperatur over 37°C representere en feberepisode. Det kan imidlertid være fire typer:
- En lav feber oppstår når kroppstemperaturen ikke overstiger 38°C.
- En moderat feber oppstår når temperaturen varierer mellom 38°C og 39°C.
- Kroppstemperaturen under en høy feberepisode er over 39°C.
- Til slutt har man hyperpyreksi når temperaturen er lik eller større enn 40°C.
Komplikasjoner skjer raskt når pasienten kommer inn i en fase av hyperpyreksi. Dette skyldes at det kan føre til en rekke denatureringer av nervesystemets proteiner, med flere assosierte svikt og stor sannsynlighet for død hvis de ikke får øyeblikkelig legehjelp.
Interessert i å lære mer? Da bør du lese denne: Hjemmepreparater for å kontrollere feberen
Kroppstemperaturen og feber: Hvorfor får vi feber?
Feber er et svar fra kroppen til eksterne agenter som vender seg mot oss hvis de forblir utenfor vår kontroll. Hvorfor øker egentlig kroppen sin egen temperatur hvis det kan være skadelig?
Først og fremst må vi se på feber som en eldgammel forsvarsmekanisme. Hypothalamus, den delen av hjernen som er ansvarlig for å regulere kroppstemperaturen, sender signaler om å øke den når den identifiserer molekyler kjent som pyrogener i blodet.
Et pyrogen er et hvilket som helst feberproduserende stoff. Det kan for eksempel være polysakkarider eller rusk eller produkter fra bakteriens cellevegg.
Immunsystemet, som forårsaker betennelser, reagerer defensivt mot tilstedeværelsen av inntrengere i kroppen. På denne måten er feber enda et element som beskytter deg.
Det indre kroppssystemet håper at de mikroorganismene som er mest følsomme for endringer vil dø når kroppstemperaturen øker. De fleste infeksjonsfremkallende bakterier og virus trives ved 37,5°C.
Når kroppstemperaturen øker slutter mikroorganismene å formere seg. De gjør det i hvert fall ikke like raskt og effektivt. Dermed øker deres sårbarhet ovenfor immunsystemets agenter. Feber er derfor en evolusjonær mekanisme med et tydelig formål: Å svekke patogener.
Vi tror du vil like denne artikkelen: Hva er sykdommen Q-feber?
Er feber en rudimentær eller nyttig mekanisme?
Feber bidrar til å bekjempe sykdom, men det kan også føre til dødsfall eller forårsake irreversibel skade under alvorlige kliniske forhold. Dette etterlater oss med dette spørsmålet: Bør leger tillate en økning i kroppstemperaturen? Og i så fall, i hvilken grad?
Dette er en aktuell debatt innen det medisinske feltet. Selv om noen profesjonelle foretrekker å opprettholde feberen i en moderat temperatur slik at immunforsvaret reagerer bedre, foretrekker andre å prøve å redusere den med febernedsettende midler.
Det er ikke noe enstemmig svar på dette. De alle er imidlertid enige om at en pasient med feber over 39°C krever umiddelbar behandling.
Dette er grunnen til at det finnes reseptfrie legemidler som aspirin eller paracetamol som kan senke kroppstemperaturen. Ettersom moderne medisin har gitt oss antibiotika og antivirale midler, er det ikke lenger nødvendig å oppleve drastiske temperaturøkninger for å bekjempe sykdommer.
Høy kroppstemperatur er en grunn til å snakke med legen
Feber er en beskyttende mekanisme som menneskekroppen utøver for å utvise mulige patogener. Det dreper ikke bare patogener som er svært sensitive ovenfor temperaturvariasjoner, det svekker også de mest motstandsdyktige.
For foreldre er en økning i kroppstemperaturen til barna ofte en grunn til bekymring. De må imidlertid lære seg forskjellen mellom en lav feber som ofte ikke overgår 38°C og en feber på 39°C eller høyere.
Uansett tilfelle er feber alltid en grunn til å snakke med legen din. Du bør derfor ringe eller besøke legen hvis du merker en økning i kroppstemperaturen slik at de kan gjennomføre en rask diagnose og foreskrive behandling.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Escobar Tobón, Ana Ligia. “La fiebre en el niño: una mirada reflexiva a las prácticas de cuidado.” Avances en Enfermería 35.3 (2017): 333-344.
- Sánchez-Díaz, Jesús Salvador, et al. “Fiebre en el paciente críticamente enfermo:¿ tratar o no tratar?.” Medicina interna de México 33.1 (2017): 48-60.
- Ortiz-Gómez, J. R., I. Fornet, and F. J. Palacio. “Hiperpirexia maligna.” Revista Española de Anestesiología y Reanimación 60 (2013): 46-54.
- Cruz-Alvarenga, Abner Javier. “LOS ANTAGONISTAS FISIOLÓGICOS DE LOS PIRÓGENOS ENDÓGENOS Y SU PAPEL EN LA FIEBRE.” Revista Científica Ciencia Médica 22.2 (2019): 36-46.
