Her er hvordan hurtigmat påvirker leverhelsen

En ny studie kobler regelmessig inntak av hurtigmat med problemer med leverhelsen Vi forteller deg risikoene i detalj.

Skrevet og verifisert av ernæringsfysiologen Maria Patricia Pinero Corredor.

Siste oppdatering: 28 mars, 2023

De negative effektene av å spise hurtigmat har blitt dokumentert i flere år, og mange forbrukere er klar over hvilke effekter det kan ha på både kroppsvekt og helse. Nå advarer en ny studie om konsekvensene på leveren.

Forskningen, publisert gjennom det medisinske tidsskriftet Clinical Gastroenterology and Hepatology, fant ut at å spise hurtigmat på regelmessig basis øker risikoen for å utvikle ikke-alkoholisk fettleversykdom, spesielt hos pasienter med underliggende sykdommer som fedme og diabetes.

Inntak av hurtigmat påvirker helsen til leveren

En gruppe forskere fra Keck School of Medicine, University of South Carolina (USA), koblet regelmessig inntak av hurtigmat til nedsatt leverhelse. Spesielt i høyrisikogrupper, som pasienter med fedme og diabetes.

Informasjon om kosthold og fettlevermålinger hos 4000 voksne ble analysert. Eksperter fastslo derfor at de som inntar 20 % eller mer av sine daglige kalorier i hurtigmat har en tendens til å få en høyere risiko for ikke-alkoholisk fettleversykdom sammenlignet med de som spiser mindre eller ingen.

Selv om pasienter med metabolske sykdommer er de mest sårbare for denne komplikasjonen, er ikke friske mennesker fritatt for risiko. Angående dette hadde Ani Kardashian, en hepatolog ved Keck Medicine og hovedforfatter av studien, dette å si:

Av pasientgruppen som ble undersøkt, rapporterte 52% at de spiste noe hurtigmat. Av disse inntok 29% en femtedel eller fler av sine daglige kalorier fra hurtigmat. Det var nettopp i sistnevnte gruppe at det ble observert en betydelig økning i fettlevernivået.

Pizzaer, hamburgere, pommes frites og pølser, som ofte selges i kjederestauranter, ble kategorisert som hurtigmat. Andre retter med mye transfett og sukker kan inkluderes i denne kategorien.

Med disse funnene oppfordrer studieforfatterne folk til å se etter sunnere matvalg. I tillegg påpeker Dr. Kardashian behovet for folkehelsepolitikk som letter tilgang til næringsrik mat:

Du kan være intressert i: Tilsetningsstoffer i pølser er kreftfremkallende

Om ikke-alkoholisk fettleversykdom

Ikke-alkoholisk fettleversykdom omfatter et spekter av leversykdommer knyttet til metabolske forstyrrelser. Dens viktigste kjennetegn er et økt fettinnhold i leveren i fravær av betydelig alkoholinntak.

I følge informasjon rapportert i Journal of Family Medicine and Primary Care, er det den vanligste kroniske levertilstanden i verden. Dens utbredelse anslås å være omtrent en tredjedel av verdens befolkning. Selv om dens nøyaktige årsak ikke er fastslått, er utviklingen nært knyttet til overvekt, fedme, insulinresistens, diabetes type 2 og høye triglyserid- og kolesterolnivåer i blodet.

Hos noen pasienter  er det blitt lagret overflødig fett i leverceller som forårsaker ikke-alkoholisk fettleversykdom, som er preget av betennelse i leveren. Uten rask behandling kan dette utvikle seg til mer alvorlige sykdommer, som skrumplever, leversvikt og leverkreft.

Les: Lær alt du behøver å vite om leversykdommer

Hvordan ta vare på leverhelsen

Forekomsten til leversykdommer betyr en reduksjon i livskvaliteten. Leveren er involvert i rundt 500 vitale funksjoner, inkludert nedbryting og eliminering av giftstoffer som finnes i blodet, lagring av næringsstoffer, regulering av blodsukkernivået, kongulasjonsprosessen, blant annet. Derfor viktigheten av å ta i bruk en livsstil som forbedrer helsen og bidrar til å forhindre komplikasjoner. For dette er det viktig å opprettholde en sunn kroppsvekt, vedta et godt kosthold og trene regelmessig.

En studie delt gjennom Hepatobiliary Surgery and Nutrition fremhever at kostholdsmønstre, slik som middelhavsdietten – kjennetegnet ved et rikelig inntak av olivenolje, frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, belgfrukter og fisk – gradvis forbedrer alvorlighetsgraden av ikke-alkoholisk fettleversykdom.
I forbindelse med kosthold påpeker dette dokumentet at fysisk aktivitet er nøkkelen til forebygging og behandling av denne lidelsen, siden den har en positiv effekt på metabolismen i leveren.

Det anbefales å trene ukentlig med minst 150 minutter med moderat intensitet. Andre handlinger, som å øke vanninntaket, unngå tobakk og alkoholforbruk, begrense sukkerforbruk og unngå selvmedisinering, er også avgjørende for pleie av dette organet.