Når bør du begynne å bekymre deg for optimale kolesterolnivåer?

For å forhindre problemene som høye kolesterolnivåer forårsaker, må du ta noen faktorer i betraktning. I denne artikkelen vil du finne ut hvordan du opprettholder et optimalt kolesterolnivå.
Når bør du begynne å bekymre deg for optimale kolesterolnivåer?

Siste oppdatering: 09 august, 2022

For at kroppen skal fungere riktig, er det naturlige lipidkolesterolet nødvendig. Kolesterol er hovedsakelig laget i leveren og kan også oppnås ved å konsumere visse matvarer. Det finnes i alle kroppens celler. Det er viktig å ha optimale kolesterolnivåer slik at kroppen din kan utføre alle funksjonene.

Optimale kolesterolnivåer: Formålet med kolesterol

Optimale kolesterolnivåer

Først og fremst er kolesterol involvert i dannelsen av gallesyrer som er viktige for fordøyelsen eller assimileringen av fett.

I tillegg produserer det vitamin D gjennom eksponering for sollys. Dette vitaminet beskytter huden mot irriterende kjemikalier. Derfor forhindrer det dehydrering. Det er viktig for metabolismen av kalsium, noe som bidrar til god beinhelse.

I tillegg er kolesterol en forløper for hormoner som kortisol og skjoldbruskkjertel- og kjønnshormoner.

Kolesterol spiller en viktig rolle i å bestemme risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dannelsen av det aterosklerotiske plakket fra avleiringene av dette molekylet kan dannes i arterieveggene. Dette kan utgjøre en helserisiko.

Typer kolesterol

Typer kolesterol

Først og fremst er det viktig å vite at kolesterol transporteres av blod fra leveren eller tarmen til resten av vevet som trenger det. Dette skjer ved hjelp av molekyler som kalles lipoproteiner.

Vi anbefaler deg også å lese denne artikkelen: Myter om dietter som senker kolesterolet

Det finnes to typer av disse lipidproteinene:

  • Lipoproteiner med lav tetthet (LDL): Disse fører det nye kolesterolet fra produksjonsstedene til resten av kroppens celler.
  • Lipoproteiner med høy tetthet (HDL): Disse er ansvarlige for omvendt transport av kolesterol fra cellene til leveren.

Dermed finnes det to typer kolesterol:

  • “Dårlig” kolesterol: Dette er kolesterol som binder seg til LDL, som avleires i arterieveggene. I dette tilfellet må du senke nivåene.
  • “Godt” kolesterol: Dette er kolesterol som transporterer overskuddskolesterolet mot produksjonsstedene når det er festet til HDL-lipoproteinene.

Optimale kolesterolnivåer: Hvorfor regnes kolesterol som en risikofaktor?

  • Høye nivåer av kolesterol fører til hyperkolesterolemi. Derfor er det viktig å opprettholde optimale kolesterolnivåer. Det er bevist at personer med kolesterolnivåer på 240 mg/dl har økt risiko for å få hjerteinfarkt.
  • Kolesterolnivået kan overstige HDLs evne til å gå tilbake til leveren. Hvis kroppens celler ikke absorberer disse overflødige molekylene på blodnivå, oppstår lagring. Dette skjer i arterieveggene, noe som akselererer aterosklerotisk prosess. Innsnevring av arteriene skjer litt etter litt, noe som er en stille, men farlig tilstand.
  • Det er viktig for pasienter som allerede har hatt et hjerteinfarkt eller har en risiko for hjerneslag for å holde kolesterolnivået lavt. Samlet sett er det veldig viktig å ha rene arterier.

Optimale kolesterolnivåer og dets varianter

Optimale kolesterolnivåer og dets varianter

Videre tar vi en titt på hvordan optimale kolesterolnivåer bør se ut.

Vi anbefaler deg også å lese denne artikkelen: Kolesterol i sjømat: Påvirker det lipidprofilen din?

Totalt kolesterol:

  • Normal: mindre enn 200 mg/dl
  • Normal-høyt: 200 – 240 mg/dl
  • Høyt: mer enn 240 mg/dl

Hyperkolesterolemi oppstår når det totale kolesterolnivået er høyere enn 200 mg/dl.

LDL-kolesterol

  • Normal: mindre enn 100 mg/dl
  • Normal-høyt: 100-160 mg/dl
  • Høyt: mer enn 160 mg/dl

Det finnes tilfeller der det ønskelige nivået av LDL kan være mindre enn 70 mg/dl.

HDL kolesterol

  • Normal: høyere enn 35 mg/dl hos menn og 40 mg/dl hos kvinner

Triglyserider

  • Normal: mindre enn 150 mg/dl
  • Normal-høyt: 100 – 500 mg/dl
  • Høyt: mer enn 500 mg/dl

Hypertriglyseridemi oppstår når triglyseridnivået er større enn 150 – 200 mg/dl.

Hvorfor tar de disse prøvene?

Hvorfor utføres disse testene?

Generelt må menn ta disse prøvene før fylte 35 år. For kvinner endres det til før 45 år. Det er en god idé å ta disse prøvene før du får en annen tilstand. Dette inkluderer diabetes, hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, høyt blodtrykk eller familiehistorie av disse sykdommene.

Oppfølgingsundersøkelser bør gjøres i disse spesifikke situasjonene:

  • Hvis verdiene er normale, gjenta prøvene hvert femte år.
  • Når det gjelder personer med diabetes, hypertensjon, hjerte- og karsykdommer eller hjerneslag, må tilfellet deres vurderes oftere.
  • Kontrollnivåer bør vurderes hvert år hvis pasienten tar medisiner som hjelper til med å kontrollere kolesterolnivået i blodet.

Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Barter, P., Gotto, A. M., LaRosa, J. C., Maroni, J., Szarek, M., Grundy, S. M., … Fruchart, J.-C. (2007). HDL Cholesterol, Very Low Levels of LDL Cholesterol, and Cardiovascular Events. New England Journal of Medicine. https://doi.org/10.1056/NEJMoa064278
  • Hafiane, A., & Genest, J. (2013). HDL, atherosclerosis, and emerging therapies. Cholesterol. https://doi.org/10.1155/2013/891403
  • Lawes, C. M. M., Hoorn, S. Vander, Law, M. R., & Rodgers, A. (2004). High cholesterol. In Comparitive Quantification of Health Risks. https://doi.org/10.1007/s11356-012-1164-x
  • Khera, A. V., Cuchel, M., de la Llera-Moya, M., Rodrigues, A., Burke, M. F., Jafri, K., … Rader, D. J. (2011). Cholesterol Efflux Capacity, High-Density Lipoprotein Function, and Atherosclerosis. New England Journal of Medicine. https://doi.org/10.1056/NEJMoa1001689
  • Berry, J. D., Dyer, A., Cai, X., Garside, D. B., Ning, H., Thomas, A., … Lloyd-Jones, D. M. (2012). Lifetime Risks of Cardiovascular Disease. New England Journal of Medicine. https://doi.org/10.1056/NEJMoa1012848

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.