Hva sier vitenskapen om koffein?
Det er både mye offentlig og vitenskapelig interesse rundt de negative helsefordelene av et regelmessig inntak av koffeinholdige drikker. Finn ut hva vitenskapen har å si om koffein!
Forskningen har ikke vært helt konkluderende. Bare en årsak-virkning assosiasjon relatert til det negative utfallet av koffeininntak under graviditeten er kjent.
Det vitenskapen sier om koffein, spesielt gjennom epidemiologiske studier, er at dette stoffet har en gunstig effekt når det gjelder reduksjon av risikoen for kroniske sykdommer.
For å forstå effekten koffein har på helsa må man imidlertid først vite hvor dette aktive virkestoffet kommer fra.
Hvor kommer koffein fra?
Koffein er den mest inntatte stimulanten i verden. Hovedkildene er:
- Kolanøtter (Cola acuminata)
- Kakaobønner (Theobroma cacao)
- Yerba mate (Ilex paraguariensis), inntatt i noen søramerikanske land.
- Guarana (Paullinia cupana)
- Ristede kaffebønner (Arabica og Robusta) og teblader (Camellia sinensis), de vanligste kildene over hele verden.
I tillegg til kildene ovenfor kan du finne koffein i noen smertestillende medisiner, kullsyreholdige drikker og energidrikker samt kosttilskudd.
Konsentrasjonen av koffein varierer betydelig mellom drikkene som inneholder det. Kaffe er imidlertid drikken med høyest konsentrasjon, da det inneholder 100 ml/kopp. Mate kommer på andreplass med 78 mg/250 ml, etterfulgt av sort te med 55 mg/250 ml.
Vitenskapen om koffein: absorbsjon og metabolisme
Når man inntar koffein blir det raskt og umiddelbart absorbert i mage-tarmkanalen (biotilgjengeligheten er 100%). Videre metaboliseres det i levra og skaper tre viktige metabolitter:
- 3,7-dimetylxantin
- 1,7-dimetylxantin
- 1,3-dimetylxantin
Hva sier vitenskapen om koffein når det er absorbert? Dette virkestoffet utøver fysiologiske effekter på kroppen. Nedenfor skal vi beskrive dem alle.
Ikke gå glipp av denne: 3 sunne og smakfulle oppskrifter med kaffe
De fysiologiske mekanismene av koffein
For det første fungerer koffein som en antagonist mot adenosinreseptoren i hjernen. Dette skyldes at koffein har muligheten til å okkupere reseptorene (hovedsakelig A1 i hippocampus og A2, som ligger i dopaminrike områder av hjernen) siden det har en lik molekylær struktur som adenosin.
Ved å blokkere adenosinbindingen i nevronene (som inkluderer søvn), stimulerer det sentralnervesystemet. Generelt sett forårsaker et lavt forbruk av dette stoffet (mellom 20 og 200 mg per dag) positive effekter for velvære, våkenhet og energi.
Høyere doser kan imidlertid forårsake angst og nervøsitet, og da spesielt hos folk som ikke er vant til å drikke koffeinrike drikker.
Hva vitenskapen sier om koffein og Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom manifesterer seg etter den gradvise reduksjonen av dopaminerge nevroner i substantia nigra.
Ved å forbedre ytelsen til det dopaminergiske systemet, takket være dets antagonistiske effekt på adenosinreseptorene, stimulerer koffein frigjøringen av dopamin, noe som reduserer forverringen av fine og grove motoriske ferdigheter.
Koffeininntak for overvekt og diabetes
Det vitenskapen har å si om koffein og effekten det har på vekttap er veldig interessant. I denne forbindelse virker stoffet på den metabolske raten, energiforbruket og termogene aktiviteter (spesielt lipidene).
Å innta 300 ml koffein hver dag hemmer AMP-fosfodiesterasesyklusen for å øke syklisk AMP og, ved å antagonisere adenosinreseptorene, øker det frigjøringen av noradrenalin. Dette er effekter som fremmer vekttap ved å øke lipolysen.
I tillegg antyder en rekke studier et omvendt forhold mellom inntak av kaffe og risikoen for å utvikle diabetes type 2. Individer som drikker minst seks kopper kaffe hver dag har en 35% lavere risiko for å utvikle sykdommen. På samme tid har de som drikker mellom fire og seks kopper en 28% lavere risiko for å utvikle sykdommen.
Effekten koffein har på mineralabsorpsjon
Når du drikker en drikk som inneholder koffein med hovedmåltidene dine, sliter kroppen med å absorbere viktige mineraler som jern og kalsium.
Noen kohortstudier har rapportert at høye doser koffein øker utskillelsen av kalsium i urinen. Dermed øker de risikoen for beinsykdommer. Eksperter anbefaler derfor å moderere koffeininntaket til enten:
- Fire kopper svart kaffe
- Tre kopper cappuchino
- Seks kopper kaffe
Merk: Du må komplimentere disse anbefalingene med et tilstrekkelig kalsiuminntak.
Ta en titt på denne artikkelen: Kalsiumrike drikker for å forhindre beinskjørhet
Koffein under svangerskapet og amming
Årsaken til at koffein er kontraindisert under svangerskapet og amming er fordi det har evnen til å komme seg inn i morkaken og stimulere fosterets metabolske hastighet.
Under svangerskapet assosieres høye doser koffein med utviklingen av medfødte avvik, spontanaborter, lav fødselsvekt og endringer i den nyfødtes atferd.
På samme måte blir koffein direkte overført gjennom brystmelken, som forårsaker irritabilitet og søvnforstyrrelser. Eksperter anbefaler derfor et maksimalt koffeininntak på 200 mg per dag.
Hva vitenskapen sier om koffein og dets innvirkning på helsen
Kort fortalt er eksperter kjent med effekten koffein har på kroppen. Siden de mest inntatte drikkevarene i verden inneholder dette stoffet, er det viktig å kjenne til mekanismene og effektene det utøver på kroppen, så vel som de anbefalte dosene for å unngå endringer og dra full nytte av fordelene.
De fleste studier på mennesker foreslår at et moderat inntak (mindre enn 400 mg/dag) har effekter på kroppsvekten samt nevrodegenerative og metabolske sykdommer.
Det er imidlertid viktig å merke seg at dette stoffet er kontraindisert under svangerskap og amming, og at det er praktisk å kontrollere de vanndrivende effektene.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Reyes CM, Cornelis MC. Caffeine in the Diet: Country-Level Consumption and Guidelines. Nutrients.2018; 10 (1772): 1-34.
- Wikoff, D.; Welsh, B.T.; Henderson, R.; Brorby, G.P.; Britt, J.; Myers, E.; Goldberger, J.; Lieberman, H.R.; O’Brien, C.; Peck, J. Systematic review of the potential adverse effects of caffeine consumption in healthy adults, pregnant women, adolescents, and children. Food Chem. Toxicol. 2017, 109, 585–648
- Heckman MA, Weil J, Gonzalez de Mejia E. Caffeine (1,3,7-trimethylxantine) in Foods: A Comprehensive Review on Consumption, Functionality, Safety, and Regulatory Matters. J Food Sci. 2010 Apr;75(3):R77-87.
- De Melo Pereira GV, de Carvalho Neto DP, Magalhaes J et al. Chemical composition and health properties of coffee and coffee by-products. Adv Food Nutr Res. 2020; 91: 65-96.
