I hvilken alder bør vi begynne å kontrollere arteriell hypertensjon?

Arteriell hypertensjon er en stille sykdom som vanligvis ikke viser symptomer i de tidlige stadiene. Derfor er det viktig å overvåke det og vite hvordan det skal håndteres.
I hvilken alder bør vi begynne å kontrollere arteriell hypertensjon?

Siste oppdatering: 12 oktober, 2021

Håndtering av arteriell hypertensjon er veldig viktig, spesielt med økende alder, siden det er en stille sykdom som påvirker vårt kardiovaskulære system betydelig.

Arteriell hypertensjon (AHT) er en av de mest utbredte sykdommene og en av de viktigste årsakene til tidlig død i verden. I følge WHO anslås det at “over hele verden er det 1130 millioner mennesker med hypertensjon, og de fleste av dem (omtrent to tredjedeler) bor i lav- og mellominntektsland.”

I Spania, for eksempel, oppdaget studien “[email protected]” utført i 2016 at 42,6% av den voksne spanske befolkningen over 18 år er hypertensive. Derfor er det en av de første årsakene til legebesøk i primærmedisin.

Med dagens stillesittende livsstil, sammen med et usunt kosthold, oppdager leger hypertensjon i en tidligere alder. I denne artikkelen vil vi fortelle deg når og hvordan du skal håndtere hypertensjon.

Hva er arteriell hypertensjon?

Blodtrykk er kraften på sirkulerende blod mot veggene i arteriene, som er store kar som blodet sirkulerer gjennom i kroppen. Når det er for høyt, regnes det som arteriell hypertensjon.

Blodtrykket uttrykkes med to verdier:

  • Systolisk blodtrykk : Dette representerer trykket som blodet utøver på karene når hjertet trekker seg sammen eller slår. Den normale verdien er mindre enn 120 mmHg.
  • Diastolisk trykk : Dette representerer trykket som utøves på karene når hjertet slapper av mellom slagene. Den normale verdien er mindre enn 80 mmHg.
En sykepleier som sjekker arteriell hypertensjon

For å fastslå diagnosen hypertensjon trenger vi to eller flere målinger i to eller flere legebesøk. I begge målinger må det systoliske trykket være større enn eller lik 140 mmHg og det diastoliske trykket større enn eller lik 90 mmHg.

Imidlertid er det alltid mer pålitelig å måle blodtrykket hjemme ved 24-timers ambulant overvåking for å forhindre “hvit frakk-effekt”. Dette består i det faktum at miljøet på legekontoret eller tilstedeværelsen av legen kan gjøre noen pasienter nervøse og gi et høyt blodtrykk som ikke er deres egentlige trykk.

Ved ambulant måling eksisterer arteriell hypertensjon når verdiene er over 135/85. Imidlertid bør vi markere at “normalt” blodtrykk varierer etter pasientens alder.

Hva betyr hypertensjon for helsen vår?

Høyt blodtrykk kan forårsake alvorlig hjerteskade, for eksempel angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt og uregelmessig hjerterytme, noe som kan føre til plutselig død. Dette er fordi overtrykk kan herde arteriene og redusere blodstrømmen og oksygen til hjertet.

Hypertensjon kan også forårsake blokkering eller brudd på arteriene som fører blod og oksygen til hjernen, noe som kan føre til slag. Det kan også forårsake nyreskade som kan føre til nyresvikt.

I hvilken alder bør du begynne å håndtere arteriell hypertensjon?

Arteriell hypertensjon kan være tilstede i alle stadier av livet. Men som vi har sagt før, er det hyppigere og diagnostisert mer fra 40-50 år. På grunn av vår stillesittende livsstil og kosthold forekommer imidlertid hypertensjon i økende grad hos yngre mennesker.

Kjønnsforskjell

Spesialister fant en høyere prosentandel av hypertensjon hos menn under 45 år enn hos kvinner. Mellom 45-65 år er trykket mellom menn og kvinner vanligvis like. Etter 65 år er det imidlertid flere kvinner med hypertensjon enn menn.

Dette er fordi kvinner allerede har gått gjennom overgangsalderen, noe som innebærer en drastisk nedgang i kvinnelige hormoner og østrogen. Disse utvider arteriene, reduserer trykket i dem og beskytter derfor mot AHT.

Hvordan håndtere hypertensjon

Hypertensjon gir vanligvis ikke symptomer. Det er en stille sykdom, og mange mennesker innser vanligvis ikke at de har det. Derfor må du besøke fastlegen din regelmessig for kontroll. Som vi sa kan det forekomme på alle stadier av livet.

Det beste du kan gjøre er å lære sunne vaner fra en tidlig alder for å forhindre det. Det er veldig enkelt å kontrollere blodtrykket ditt, på ethvert apotek eller legekontor. Gå til legen hvis du oppdager unormale verdier i mer enn to målinger.

Hvis du allerede har fått diagnosen høyt blodtrykk, bør du sjekke blodtrykket hjemme slik legen din instruerer. Du må ta foreskrevet medisin og få en sunnere livsstil. Dette vil hjelpe deg med å nyte bedre kardiovaskulær helse.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • OMS, O. M. de la S. (2013). Información general sobre la hipertension en el mundo. Oms. https://doi.org/WHO/DCO/WHD/2013.2
  • Menéndez, E., Delgado, E., Fernández-Vega, F., Prieto, M. A., Bordiú, E., Calle, A., … Soriguer, F. (2016). Prevalencia, diagnóstico, tratamiento y control de la hipertensión arterial en España. Resultados del estudio [email protected]. Revista Espanola de Cardiologia, 69(6), 572–578. https://doi.org/10.1016/j.recesp.2015.11.036
  • Lombera, F., Alonso, V. B., Arcos, F. S., Peralta, L. P., José, M., Fernández, C., … González, J. R. (n.d.). Guías de práctica clínica de la Sociedad Española de Cardiología en hipertensión arterial.
  • Población, E. N., Edad, D. E. A. A. D. E., La, E. N., Valenciana, C., Lauzurica, L. Z., Izquierdo, J. Q., … Region, V. (2016). Prevalence of Hypertensión and Associated Factors in Population Aged 16 to 90 Years. Revista Española de Salud Publica, 90, 1–11.
  • Banegas Banegas, J. R. (2005). Epidemiología de la hipertensión arterial en España. Situación actual y perspectivas. Hipertensión, 22(9), 353–362. https://doi.org/10.1016/s0212-8241(05)71587-5
  • Gijón-Conde, T., Gorostidi, M., Banegas, J. R., de la Sierra, A., Segura, J., Vinyoles, E., … Ruilope, L. M. (2019). Documento de la Sociedad Española de Hipertensión-Liga Española para la Lucha contra la Hipertensión Arterial (SEH-LELHA) sobre monitorización ambulatoria de la presión arterial (MAPA) 2019. Hipertensión y Riesgo Vascular, 36(4), 199–212. https://doi.org/10.1016/j.hipert.2019.05.002

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.