Ingen barn tillatt: Bedrifter forbyr barn
Et lykkelig barn som liker å kommunisere og lære om verdenen vil være støyende og bråkete. “Ingen barn tillatt” er en bevegelse som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og er noe som virkelig bekymrer oss.
Hoteller tilbyr nå “barnefrie” opphold. Dette betyr at du ikke vil finne noen løpende barn, babyer som gråter om natten og ingen barn som herjer i bassenget. Det samme begynner å skje i barer og restauranter.
Denne bevegelsen begynner å få rotfeste over hele USA og Storbritannia. La oss ta et minutt for å reflektere over dette ganske komplekse problemet.
Har vi virkelig glemt hvordan det er å være et barn? Har vi så lite empati at vi ikke er i stand til å forstå de fantastiske, støyende og ustyrlige årene som definerer barndommen?
Vi vil gjerne invitere deg til å reflektere over dette med oss i dag på vår side.
“Ingen barn tillatt” kommer til det offentlige rom
Vi starter med historien til den kanadiske sangeren og låtskriveren, Sarah Blackwood. I fjor opplevde hun en hendelse som dypt påvirket henne. Med hennes historie håper hun å få samfunnet til å reflektere over noe viktig.
Da Sarah var 7 måneder gravid skulle hun ta en flytur med sitt 23 måneder gamle barn fra San Francisco til Vancouver. Dette var ikke første gang hun hadde tatt turen, men denne gangen var noe annerledes.
Selv før flyet hadde tatt av hadde sønnen hennes begynt å gråte. Det tok ikke lang tid før alle passasjerene så irritert i hennes retning. Så begynte hun å høre kommentarer som “for en dårlig mor”, “hun kan ikke ta vare på sitt eget barn”.
Det neste som skjedde var at en flyvertinne kom bort til henne og advarte henne om at hun måtte roe ned barnet sitt ettersom de andre passasjerene klagde. Hun ble fortalt at hvis barnet hennes ikke sluttet å gråte, ville hun bli bedt om å forlate flyet.
Den unge moren var nesten målløs.
Barnets gråt varte bare i 10 minutter, og etter det sovnet han og våknet ikke før de skulle lande.
Har folk glemt hva det vil si å være en forelder? Husker ingen at barn gråter, ler, skriker og hyler?
Barnefobi eller det å tenke at et barn som gråter er resultatet av dårlig oppdragelse
Dette er bare et lite eksempel på de daglige prøvelsene mange foreldre må gå igjennom. Gå i butikken, på kino eller spise ute på restaurant… Hvis et barn roper, gråter eller på andre måter tiltrekker seg andres oppmerksomhet, er det fordi deres foreldre “ikke gjør noe riktig”.
- Dette er en falsk og stigmatiserende idé. Alle barn er unike med deres egen personlighet og måter å samhandle med andre. Noen er mer urolige, mens andre har en tendens til å være roligere. Dette er imidlertid ikke alltid et resultat av barnets oppdragelse.
- Babyer gråter. Gråt er deres måte å spørre om noe, å kommunisere. Det er noe naturlig som hver mor forstår.
Derfor må vi prøve å være mer empatiske og respektfulle når vi reiser og når vi ser foreldre som prøver å roe ned barna sine under reisen.
Barnefobi gjør at mange steder i USA og Storbritannia forbyr de barna å komme inn, som et følge av “ingen barn tillatt”-politikken. Ved å gjøre dette, nekter de imidlertid også foreldrene inngang. Det er absolutt noe å tenke på.
Selvfølgelig står reiseselskaper fritt til å tilby hvilke tjenester de vil. Hvis en person ønsker å dra på ferie uten å se eller høre et barn, fortjener deres valg vår respekt.
Et lykkelig barn er et barn som løper, roper og trenger oppmerksomhet
Barn ønsker å ta på alt, eksperimentere, føle, le og lære… Hvis vi vil tvinge dem til å holde munn, slutte å gråte, snakke sakte og ikke reise seg fra plassen sin, er det vi egentlig gjør å oppdra engstelige barn som er redd for å utforske på egenhånd.
- Responder når de gråter, ikke prøv å få dem til å være stille. Hvis et barn vil ta på noe vil vi helt naturlig forhindre at de skader seg, men et barn trenger å utforske, være nysgjerrig og samhandle med omgivelsene.
- Barndommen er bråkete av natur. Du trenger ikke å gå tilbake til barnehagen for å huske hvordan det er å være et barn.
- Med tiden vil de vokse opp og lære seg å være stille på fly.
Vi respekterer foreldre i deres jobb med å oppdra og ta vare på barn.