Leddeffusjon: Hva er det og hvordan kan det behandles?
Begrepet “leddeffusjon” brukes for å referere til unormal opphopning av væske i leddene. Dette kan være leddvæske, blod eller puss. Det kan påvirke ett eller flere ledd.
Synovial- eller leddvæske er en tyktflytende, klar, gellignende substans rik på hyaluronsyre, lubricin, prostaglandiner, proteinase og kollagenaser. Under normale forhold finnes det i små mengder som en tynn film som fungerer som et smøremiddel.
Det er også en kilde til næringsstoffer for strukturene som utgjør leddet.
Som svar på skader, betennelse eller infeksjon kan det imidlertid forekomme endringer i volumet av denne væsken. Så, det er da leddeffusjon oppstår.
Leddeffusjon er et tegn eller en indikator på at noe er galt og ikke en sykdom i seg selv.
Vi tror du også kan like å lese denne artikkelen: Hvordan behandle leddslitasje
Hva er årsakene til leddeffusjon?
Det er mange forskjellige mulige årsaker som kan utløse leddeffusjon. Disse deles vanligvis inn i traumatiske og ikke-traumatiske, samt på grunn av lokal eller systemisk betennelse.
De kan også klassifiseres i henhold til deres varighet:
- Akutt: mindre enn seks uker
- Kronisk: lengre enn denne perioden
Leddeffusjon på grunn av lokal betennelse
Når effusjonen påvirker et bestemt område, anses det som lokalt. I dette tilfellet kan det skyldes skader og degenerative sykdommer, som slitasjegikt. Det er også noen ganger på grunn av sykdommer som hemofili og hemokromatose.
Leddvæske på grunn av systemisk betennelse
Hvis effusjonen rammer flere ledd, er tilstanden systemisk. Årsakene til denne typen effusjon er som følger:
Hva er symptomene på leddeffusjon?
Leddeffusjon er ledsaget av ødem eller hevelse, smerte, rødhet, varme og funksjonell begrensning av leddet. Deformiteter og knasing eller knitring kan ses og høres.
Når opprinnelsen til symptomene er inflammatorisk, bedres det med bevegelse og forverres med hvile. Tvert imot, er smerten av mekanisk årsak er det en smerte som forverres med bevegelse og forbedres med hvile.
Smerten er vanligvis mest merkbar om dagen og forstyrrer ikke søvnen. Det skal imidlertid bemerkes at selv uten symptomer kan det forekomme leddeffusjon.
Calderon et al. utførte en felles ultralyd på 182 asymptomatiske frivillige. Studien deres avslørte noen endringer i 87 % av tilfellene. Hos 68,1 % var funnet en felles effusjon.
Leddeffusjon var den hyppigste abnormiteten i både hender og føtter.
Hvordan diagnostiseres leddeffusjon?
En grundig anamnese og klinisk undersøkelse er nødvendig for å fastslå årsaken til leddeffusjonen. Hvis effusjonen er ledsaget av smerte, vil dens nøyaktige plassering være av avgjørende betydning, så vel som arten (diffus/lokalisert, flat/sprengende, utstrålende), tidspunktet for debut (tidlig morgen, under løping, under stress), mulige utløsere (hosting, nysing, visse bevegelser), intensitet og varighet (intermitterende, permanent).
For eksempel, i tilfelle av gikt, er smerten intens og blir verre om natten og om morgenen. Ved revmatoid artritt er det derimot typisk morgenstivhet.
Laboratorietester
For å skille mellom systemiske og lokale inflammatoriske leddeffusjoner som ikke er assosiert med skader, er flere laboratorietester nyttige. Først, C-reaktivt protein (CRP) og erytrocyttsedimentasjonsrate (ESR). Begge blir forhøyet når tilstanden er systemisk.
Avhengig av den mistenkte diagnosen vil det bli utført mer spesialiserte tester, som måling av urinsyre i blodet, antinukleære antistoffer (ANA) og revmatoid faktor. Til slutt, hvis dette ikke bringer diagnosen nærmere, vil væske fjernes fra innsiden av leddene for nærmere undersøkelse.
Bildestudier
En artrosonografi eller leddultralyd er vanligvis den første bildediagnostikken som blir fullført. Det vil være svært nyttig for å skille om problemet er innenfor eller utenfor leddet.
I mellomtiden vil konvensjonell radiografi være nyttig for å utelukke brudd når leddeffusjonen er relatert til skader. Samtidig kan svulster, beinlesjoner og degenerative eller inflammatoriske endringer ses på denne måten.
Datatomografi og magnetisk resonansavbildning vil være forbeholdt vanskelige diagnostiske tilfeller. Også for komplekse skader eller ikke-inflammatoriske effusjoner.
Hvordan behandles leddeffusjon?
Behandling av leddeffusjon vil avhenge av årsaken, ledsagende symptomer og leddene som er berørt. Selv om det er noen hjemmetiltak som anbefales, for eksempel hvile, lokal is, smertestillende midler og antiinflammatoriske legemidler, er det best å konsultere en lege du stoler på.
Terapeutisk artrocentese
Artrocentese fortjener spesiell omtale, en prosedyre indisert for akutte symptomer på leddsmerter, forverring av en kronisk leddsykdom, eller i tilfeller av smertefull leddeffusjon på grunn av skader. Leddrommet vil bli penetrert, og væsken suges ut med en nål.
Denne prosedyren må utføres under sterile forhold og av en erfaren lege. Komplikasjoner er sjeldne, og hvis de oppstår, er de vanligvis ikke alvorlige.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Topp 6 anti-inflammatoriske matvarer
Kan leddeffusjon forhindres?
Det er visse faktorer som bidrar til utvikling av leddeffusjon. Følgelig er det mulig å unngå det.
I studien av Calderón et al, eldre mennesker (51 til 60 år), dedikert til manuelt arbeid som landbruk, hagearbeid, husmødre, lasthåndterere, rørleggere, mekanikere, vedlikehold og generell service; med arbeidstid på mer enn ti år og med sykdommer som arteriell hypertensjon, diabetes mellitus og hypothyroidisme, hadde oftere leddeffusjon.
En annen kjent risikofaktor for leddproblemer er overvekt. Å gå ned 5 kilo i vekt eller å miste 5 % av kroppsvekten reduserer ubehag i knærne med opptil 90 %.
På den annen side er søvnens rolle i beinhelsen mindre kjent, men av stor interesse. Å sove for få timer eller å jobbe om natten har en negativ innvirkning.
Mekanismene som er foreslått for å forklare dette faktum spenner fra tilegnelse av usunne vaner, som spiseforstyrrelser, til endringen i produksjonen av hormoner og gener som fungerer i henhold til kroppens døgnrytme.
Ti tips for å ta vare på leddene dine
Her er noen tips som vil hjelpe deg med å ta vare på bein- og leddhelsen din:
- Hold en ideell vekt og unngå overvekt.
- Utfør fysisk aktivitet minst 30 minutter per dag.
- Forhindre skader som kan oppstå med sport.
- Ta tiltak for å unngå skader på jobben.
- Forhindre fall.
- Ikke røyk.
- Ikke drikk alkohol.
- Få rikelig med søvn.
- Gå til legen i tide hvis du merker noen symptomer i leddene.
- Sørg for å delta på dine vanlige medisinske kontroller og følg anbefalingene fra profesjonelle hvis du har hatt noen skader.
Ikke glem at for å vite hvilken type fysisk aktivitet som er riktig for deg og hvilket kosthold som er det sunneste, er det tilrådelig å konsultere helsepersonell.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Henniger M, Rehart S. Vorgehen bei Gelenkerguss [Approach to joint effusion]. 2016;45(9):795-806
- Calderón-Cordero C, Narváez-Reyes M, Calvo-Páramo E, Torres-Cuenca T, Díaz-Cortés M, Quintana-López G. Hallazgos ultrasonográficos a nivel de articulaciones de manos y pies en sujetos voluntarios asintomáticos. Colomb.Reumatol. 2019;26(3):165-176.
- Pérez A. Diagnóstico. Historia y examen físico. Atención Primaria,2014;46(Supl 1):18-20.
- Seidman AJ, Limaiem F. Synovial Fluid Analysis. En: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK537114/.
- Whittaker JL, Runhaar J, Bierma-Zeinstra S, Roos EM. A lifespan approach to osteoarthritis prevention. Osteoarthritis Cartilage. 2021;29(12):1638-1653.
- Ebeling PR, Cicuttini F, Scott D, Jones G. Promoting mobility and healthy aging in men: a narrative review. Osteoporos Int. 2019 ;30(10):1911-1922.
- Swanson C. Sleep Disruption and Bone Health. Curr Osteoporos Rep. 2022;20(3):202-212.
