Lyme-sykdom ved flåttbitt: diagnose og behandling
Lyme-sykdom, også kalt Borreliose, er en bakteriell sykdom som overføres via flått, et av insektene i den såkalte middfamilien. Flåtten går også under fellesbetegnelsen blodsugere. Mange flått er infisert med Borrelia burgdorferi-bakterien, som kan overføres til mennesker ved flåttbitt.
Lyme-sykdomsbakterien finnes hovedsakelig hos mus, ekorn og andre små pattedyr. Flåtten får bakterien fra disse dyrene som den muligens kan overføre videre til mennesket. For at en person skal bli smittet må flåtten ha forblitt på kroppen i omtrent 24 til 36 timer.
Dersom Lyme-sykdom ikke blir diagnostisert tidlig kan den forårsake flere helseproblemer. På den annen side, hvis det oppdages og behandles raskt er det mulig å kurere det fullstendig. Statistikk viser at de fleste som er blitt bitt av flått ikke utvikler Lymes sykdom.
De første fasene ved smitte av Lyme-sykdom
Lyme-sykdom går over tre faser. Det som skiller disse fasene fra hverandre er hvor lang tid flåtten har oppholdt seg på kroppen. Dette kan fastslå graden av spredning av bakteriene i kroppen. De tre stadiene er:
- Fase 1: Lyme-sykdom er tidlig lokalisert. I denne fasen har bakteriene ennå ikke spredt seg.
- Fase 2: Tidlig spredning. Bakteriene har begynt å spre seg (36 til 48 timer etter bittet).
- Fase 3: Sen spredning. Bakteriene har spredt seg gjennom hele kroppen.
Ikke gå glipp av: Risikoer ved borreliose
De første symptomene
De første symptomene på Lyme-sykdommen viser seg noen dager etter at du har blitt smittet. Hos enkelte pasienter tar det noen uker før disse symptomene oppstår. Denne tidsrammen ligner på influensa og innebærer vanligvis andre symptomer som:
- Hodepine
- Leddsmerter
- Muskelsmerter
- Stiv nakke
- Feber med kaldsvette
- Nedsatt allmenntilstand og tretthet
- Hovne lymfeknuter
Det er også vanlig at et rødt, flatt eller litt hevet utslett dukker opp rundt flåttbittet. I midten av utslettet er rødfargen sterkere. Utslettet kan minne om en skyteskive. Dette utslettet kalles erytem migrans på fagspråket og begynner vise seg på forskjellige områder på kroppen. Det varer 4 uker eller mer hvis det ikke behandles.
Symptomer på tidlig og sen smitte
De første symptomene kan dukke opp for siden å forsvinne igjen. Hvis Lyme-sykdommen ikke blir behandlet kan den begynne å forårsake alvorlige helseproblemer. Når du når stadium 2 med tidlig spredning er det vanlig med andre symptomer som:
- Svakhet
- Brystsmerter
- Pusteproblemer
- Lammelse i ansiktsmuskulaturen
- Stivhet og smerte i nerveområdet
- Uregelmessig hjertebank
Når Lyme-sykdom når stadium 3 kan det oppstå mer alvorlige symptomer eller komplikasjoner som for eksempel:
- Artritt. Det manifesterer seg som smerter i hovne ledd, hovedsakelig i knærne.
- Neurologiske problemer. Disse inkluderer hjernehinnebetennelse, ansiktslammelser (Facialisparese) og smerte eller nummenhet i lemmer. Kognitive problemer og problemer med å sove kan også oppstå.
- Hjerteproblemer: Man kan oppleve uregelmessig hjerterytme, noe som vanligvis forsvinner etter noen dager.
I noen tilfeller oppstår også andre alvorlige symptomer. Disse inkluderer: øyebetennelse, hepatitt og alvorlig utmattelse. Disse symptomene kan oppstå måneder, eller til og med år etter at man har blitt smittet.
Diagnose og prognose
Det vanligste er at diagnosen blir stilt ut ifra en blodprøve kalt ELISA-test for Lyme-sykdom. Det er imidlertid mulig at resultatet i begynnelsen av sykdommen er negativt selv om infeksjonen er tilstede. Det samme skjer dersom antibiotika gis i løpet av de første fasene.
I mange tilfeller gir legen diagnosen basert på symptomene. Disse, sammen med pasientens tilstedeværelse i flåttutsatte områder, indikerer diagnosen Lyme-sykdom. I de siste fasene blir andre tester bestilt, for eksempel elektrokardiogram, en MRI-undersøkelse, ekkokardiografi og spinalkran.
Hvis behandlingen starter i de tidlige stadiene har den en utmerket prognose. Når sykdommen har utviklet seg kan pasienten fortsette å ha symptomer, noen ganger svært alvorlige. I noen få tilfeller blir enkelte symptomer, for eksempel artritt eller endringer i hjerterytme, kroniske.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Pérez Guirado, A., et al. “Enfermedad de Lyme: a propósito de dos casos.” Pediatría Atención Primaria 15.59 (2013): e105-e109.
- Portillo, Aránzazu, Sonia Santibáñez, and José A. Oteo. “Enfermedad de Lyme.” Enfermedades Infecciosas y Microbiología Clínica 32 (2014): 37-42.
- Taylor, Cassandra M. Skinner, et al. “Enfermedad de Lyme.” Medicina universitaria 9.34 (2007): 24-32.
