Matvarer og medisiner vi aldri bør blande
Mange mennesker vet ikke at det finnes en rekke matvarer og medisiner vi aldri bør blande.
Årsakene er forskjellige i hvert tilfelle, men hovedvirkningen er den samme: kombinasjonen kan være skadelig for hjertet ditt.
I tillegg er det visse regler for å ta medisiner som går utover dosering. Disse reglene gjelder også for kostholdet når vi tar medisiner.
Matvarer og medisiner som ikke bør kombineres
Bronkodilatorer
Pasienter med astma, bronkitt og andre lungerelaterte sykdommer bruker denne typen medisinering. Hvis du tar denne typen medisiner, bør du også vite at det er best å begrense forbruket av drikkevarer og matvarer som inneholder koffein.
Her er hvorfor:
- Disse medisinene har en stimulerende effekt på nervesystemet. For å unngå overdreven nervøsitet under behandlingen, bør du begrense forbruket av koffein.
- Fremfor alt må man passe på med teofyllin, fordi koffein øker giftigheten av dette stoffet.
- Du bør også unngå fet mat, da det øker biotilgjengeligheten til teofyllin.
Medisinering for å redusere blodtrykket
Medisin som senker blodtrykket er egnet for å kurere og forebygge hjerte- og nyresykdom. Dette inkluderer stoffer som captopril, enalapril og ramipril. Du bør unngå å blande disse stoffene med matvarer som er rike på kalium.
Her er hvorfor:
Medisiner av denne typen øker mengden kalium i blodet. Et overskudd av kalium kan føre til uregelmessige hjerteslag og kortpustethet.
Det er derfor best å begrense forbruket av:
- bananer
- poteter
- soya
- spinat
Antiarytmika
Antiarrhytmika er en rekke medisiner (som digoksin) som brukes til å kurere og forhindre hjertesvikt.
Problemet oppstår hvis du spiser en rekke produkter som er rike på glyc yrrhizinsyre, sånn som lakris, for eksempel. Dette stoffet finnes i søtsaker og bakverk, samt i bestanddelene av øl.
Her er hvorfor:
- Denne forbindelsen kan føre til at hjerteslagene blir uregelmessige eller til og med et hjerteinfarkt når det kommer i kontakt med digoksin.
- I sin tur reduserer kostfiber også effektiviteten av dette stoffet. Derfor bør du bare konsumere det 2 timer før eller etter å ha spist.
- Også noen urter, som johannesurt og sennes, påvirker effektiviteten av digoksin.
Medisiner for å redusere “dårlig” kolesterol (LDL)
Overvektige personer eller de som lider av diabetes og hjerte- og karsykdommer, bruker denne typen medisiner. Noen eksempler på denne type medisinering er atorvastatin, fluvastatin, lovastatin, simvastatin, rosuvastatin og pravastatin.
Du bør ikke blande denne medisinen med sitrusfrukter.
Her er hvorfor:
Sitrusfrukter øker medisinabsorpsjonen betydelig, noe som øker sannsynligheten for en overdose og forekomsten av bivirkninger. Effekten av en enkelt tablett kombinert med appelsinjuice er lik den for en høyere dose inntatt med naturlig vann.
Antikoagulanter
Antikoagulerende legemidler brukes til å kurere og forhindre trombose. Blant dem er warfarin. Denne typen medisinering bør ikke konsumeres med matvarer som tynner ut blodet og er rike på vitamin K.
Her er hvorfor:
Når du tar denne typen medisinering, bør du begrense inntaket av blåbær, hvitløk, ingefær og noen krydder (Kajenne, kanel, gurkemeie, for eksempel). Disse matvarene er antikoagulerende og kan forårsake blødninger ved å styrke effekten av warfarin. På den annen side reduserer vitamin K effektiviteten av dette stoffet. Det er til stede i store mengder i spinat, nepe, kål og brokkoli.
Analgetika
Analgetika brukes til å behandle hevelse og hodepine. Et eksempel på denne typen medisinering som alle vet om, er ibuprofen. Du bør unngå å ta det hvis du har drukket brus.
Her er hvorfor:
Ibuprofen er uforenlig med søt brus, siden karbondioksidet og syren som er tilstede i det øker absorpsjonen og konsentrasjonen av dette legemidlet i blodet.
I dette tilfellet er det umulig å kontrollere dosen. Derfor kan dette forårsake fare for å produsere en giftig effekt som hovedsakelig påvirker nyrene.
Så da vet du hvilke matvarer og medisiner du ikke bør kombinere, husk å les pakningsvedlegget på medisinene du tar nøye.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Food and drugs. (1938). The Analyst. https://doi.org/10.1039/AN9386300050
- Bushra, R., Aslam, N., & Khan, A. Y. (2011). Food-drug interactions. Oman Medical Journal. https://doi.org/10.5001/omj.2011.21
- Beckett, R. D. (2014). Food and Drug Administration, US. In Encyclopedia of Toxicology: Third Edition. https://doi.org/10.1016/B978-0-12-386454-3.00314-6