8 matvarer som forårsaker kroppslukt
Har du noen ganger opplevd kroppslukt uten å vite hvorfor du lukter slik? Les videre – det er noen matvarer som forårsaker kroppslukt.
For å gi deg en idé, disse åtte matvarene kan være årsaken bak kroppslukten din.
1. Tomat forårsaker kroppslukt
Ifølge den britiske forskeren Charles Stewart er det en sammenheng mellom kroppslukt og tomater. Lukten som tomatstilken gir fra seg ligner veldig på svettelukt.
Hvorfor skjer dette?
Siden de lukter som svette, påvirker det karotenoidene og terpenet som er til stede i tomater.
Det er derfor en direkte kobling mellom mengden tomater vi spiser, i tillegg til matvarer som inneholder terpen, og lukten når vi svetter.
Vi anbefaler at du leser denne artikkelen: Lær å dyrke dine egne tomatplanter fra bare 4 tomatskiver
2. Meieriprodukter
Det ser kanskje ikke slik ut, men store mengder av befolkningen i Sørøst-Asia og den amerikanske urbefolkningen er laktoseintolerante, som betyr at de mangler laktase-enzymer.
Når det gjelder resten av verdens befolkning, selv om de kanskje ikke mangler laktase, kan de fremdeles redusere inntaket av meieriprodukter for å forhindre gass, oppblåsthet og luft i magen.
Når vi ikke tåler melk, lukter svetten vår kål etter vi har drukket det.
Hvis du merker at dette er tilfellet hos deg, er det mulig at du er laktoseintolerant.
3. Visse typer fisk
Noen varianter av fisk kan forårsake en ubehagelig kroppslukt, og det skyldes ikke at vi berører fisken under tilberedningen. Det går mye dypere enn dette.
Fisk inneholder mye vitamin A, men noen typer, som ørret eller tunfisk, inneholder kolin (vitamin B4). Dette vitaminet gir en fiskelukt til vår naturlige kroppsduft.
Denne fiskelukten kan være effekten som fører til at noen mennesker utvikler et tilfelle av “fiskeodør syndromet”: trimethylaminuria. Det er en tilstand som krever at man følger et spesielt kosthold for å behandle det.
4. Forskjellige typer kål
Brokkoli, blomkål og kål er alle rik på kalium og antioksidanter, men de inneholder også en stor mengde svovel. Dette stoffet kan få oss til å avgi en ubehagelig lukt når vi svetter.
Dette skjer fordi sulfur skiller seg i ulike stoffer som forårsaker kroppslukt som kan vare i flere timer. De kan også gi flatulens.
For å forhindre det er du bare nødt til å begrense mengden kål du spiser i løpet av ditt hverdagslige kosthold.
5. Müsli
På ingredienslisten til müsli kan vi finne matvarer som korn, kli, nøtter og havre.
De er matvarer som hjelper fordøyelsen vår å bevege seg, og de inneholder også mange næringsstoffer. Hvis vi imidlertid inntar dem i overkant, kan de stimulere produksjonen av gass.
For å forhindre dette er det en god idé å innta væske, siden det vil reduser den negative effekten et for høyt inntak av fiber har når det gjelder ubehagelig kroppslukt.
6. Løk og hvitløk forårsaker kroppslukt
Løk, hvitløk og chilipepper er alle matvarer som kroppen eliminerer gjennom svette og lungene.
Alt dette gir kroppslukten og åndedrettet vårt en sterkere lukt.
Du bør selvfølgelig unngå disse matvarene til middag, når du er på en romantisk middag eller på forretningslunsjer fordi de vil gi deg dårlig ånde.
Ikke gå glipp av denne: Hvitløk for vekttap: 5 oppskrifter du ikke bør gå glipp av
7. Asparges
Asparges inneholder lite kalorier og mye saponin og kumarin. For mennesker med sklerose eller magesår er dette to veldig fordelaktige stoffer.
Når det gjelder kumarin, har det positive effekter på vårt kardiovaskulære system. I tillegg er asparges en flott naturlig antioksidant og et kraftig afrodisiakum.
Det har imidlertid også noen ulemper.
Asparges kan endre lukten av urin og svette. Dette skyldes hovedsakelig metantiolgassen som dannes under fordøyelsen og deltar aktivt i dannelsen av tarmgasser.
8. Rødt kjøtt forårsaker kroppslukt
Rødt kjøtt har et høyt innhold av jern, fosfor, sink, vitaminer og kreatin. Det er imidlertid en matvare kroppen bruker lang tid på å fordøye, og den er vanskelig for tarmene å absorbere.
Hvis du spiser rødt kjøtt mer enn to ganger i uka, vil du merke en negativ påvirkning på kroppslukten din.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Barba, Lucía y Valerio, Irene. (2020). Halitosis: Principios básicos sobre su origen y tratamiento Revisión narrativa. Odovtos Revista Internacional de Ciencias Dentales , 22 (1), 47-59. https://dx.doi.org/10.15517/ijds.v0i0.32881
- Fleta, Z. J., & Bueno Lozano, M. (2018). Trastornos del olfato. Enfermedades que cursan con olor característico, especialmente en la infancia. Universidad de Zaragoza. https://zaguan.unizar.es/record/79595?ln=es
- Kindelán, D. P., Masó, J. F., Álvarez, J. G., Sánchez, D. M. R., Williams, D. V. G., Núñez, D. E. C., & de la Caridad Aguirre Ruiz, D. A. (2008). Fenilcetonuria. Aspectos clínico– epidemiológicos. Revista Información Científica, 58(2). http://revinfcientifica.sld.cu/index.php/ric/article/view/1349
- Stewart J. C. (2014). Tomatoes cause under-arm odour. Medical hypotheses, 82(5), 518–521. https://doi.org/10.1016/j.mehy.2014.02.001