Fordøyelsesenzymer: Hva gjør de?
Fordøyelsesenzymer er molekyler som bryter ned maten vi spiser til enklere porsjoner slik at kroppen kan absorbere næringsstoffene den trenger. De akselererer kjemiske reaksjoner ved å oppfylle spesifikke funksjoner. Uten dem ville ikke kroppen din vært i stand til å utføre fordøyelsesprosessen.
Det er viktig å huske at enzymer finnes i forskjellige deler av fordøyelsessystemet, fra spyttet, magen, bukspyttkjertelen til tarmsekresjoner. Beliggenheten er også knyttet til funksjonen de utfører og forholdene de krever for å aktiveres.
La oss ta en nærmere titt.
Hva er fordøyelsesenzymer?
Enzymer er molekyler, ofte protein, som kroppen produserer. De gjennomfører funksjonene sine gjennom mange kjemiske reaksjoner i kroppen, men hver av dem er spesifikk og har unike underlag de jobber på.
Dette betyr at en mangel på et enzym kan føre til visse problemer, selv om det finnes flere typer enzymer. Dette er tilfellet med laktasemangel, enzymet som bryter ned melkesukker, noe som forårsaker laktoseintoleranse.
Ikke gå glipp av denne: Hva er de mest vanlige matintoleransene?
De forskjellige typene fordøyelsesenzymer
Som vi nevnte tidligere er det forskjellige typer fordøyelsesenzymer og hver av dem virker på et spesielt næringsstoff eller substrat. Blant dem finner vi:
- Amylase i spytt og bukspyttkjertelen omdanner stivelse til glukose.
- Lipase i magen og bukspyttkjertelen bryter ned lipider til fettsyrer og glyserol.
- Fosfolipase C bryter ned fosfolipider.
- Proteaser skilles ut i tarmlumen i sin inaktive form og er ansvarlig for å bryte ned proteiner.
Hvilken funksjon har enzymer?
Slik vi nevnte kan ikke kroppen bryte ned næringsstoffene i mat uten fordøyelsesenzymer. Kroppen ville derfor ikke vært i stand til å absorbere dem. Handlingen deres er svært kompleks, så vi skal forklare hvordan de fungerer nedenfor.
1. Nedbrytning av karbohydrater
Fordøyelsen av dette næringsstoffet begynner i munnen, hvor amylasen i spyttet begynner å utøve sin effekt. Effekten er ofte begrenset siden den avhenger av tiden vi bruker på å tygge.
En studie publisert i International Journal of Molecular Sciences antyder at vi kan føle en mild søt smak i munnen hvis vi tygger hvitt brød lenge nok. Dette skyldes nedbrytingen av stivelsen.
Amylase i bukspyttkjertelen fortsetter prosessen av å bryte ned karbohydratene. Saften som produseres i bukspyttkjertelen frigjøres når magen tømmer innholdet videre til tynntarmen. Dette enzymet finnes i saften fra bukspyttkjertelen, og det gjør også lipase og protease.
Helt til slutt kan kroppen absorbere de enkleste enhetene av karbohydrater, glukose, fruktose og galaktose.
2. Nedbrytingen av protein
Fordøyelsen av protein begynner i magen med gastrisk pepsin, som produseres i magen. Mesteparten av proteinfordøyelsen foregår i den første og andre delen av tynntarmen, hvor proteasen i bukspyttkjertelen virker.
Disse proteasene når tarmen i sin inaktive form. Dette skyldes at de kunne ha fordøyet bukspyttkjertelen og forårsaket alvorlige komplikasjoner hvis de hadde blitt aktivert tidligere.
3. Nedbryting av fett
Lipidfordøyelsen begynner i magen med gastrisk lipase og står for 10% av den totale fordøyelsen. Videre fortsetter lipasen i bukspyttkjertelen denne handlingen når fettet når tarmen. Tarmen utgjør 90% av nedbrytingen.
For at enzymene som bryter ned fett og kolesterol skal fungere skikkelig, trenger de galle. Leveren produserer dette, og det lagres i galleblæren.
Når fettet ankommer tarmlumen og det varsles om gjennom nervesignaler frigjør galleblæren galle slik at den kan fungere sammen med lipaser, fosfolipaser og kolesterolaser.
Vi tror du vil like denne artikkelen: Kosthold for galleblæren: Hva du bør gjøre og ikke gjøre
Faktorer som påvirker enzymproduksjonen
Flere faktorer kan påvirke produksjonen og funksjonen av enzymer. Noen av de vanligste situasjonene er som følger:
- Dårlig kosthold
- Gastrointestinale lidelser og malabsorpsjon
- Bukspyttkjertelinsuffisiens
- Cystisk fibrose
- Aldring
En siste merknad om fordøyelsesenzymer
Fordøyelsesenzymer spiller en veldig viktig rolle i å bryte ned næringsstoffene i maten. Når kroppen fungerer skikkelig fungerer også enzymene optimalt for å metabolisere karbohydrater, fett og protein.
Når en metabolsk sykdom eller en situasjon som endrer enzymproduksjonen oppstår, er det imidlertid sannsynlig at maten ikke vil brytes ned som den skal. Som en konsekvens kan dette forårsake malabsorbsjon eller underernæring.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- García Luna P, López Gallardo G. Evaluación de la absorción y metabolismo intestinal. Nutr Hosp. 2007;22(2):5-13.
- Woolnough J, Bird A, Monro J ,Brennan C. El efecto de una breve exposición a α-amilasa salival durante la masticación en los subsiguientes perfiles de curva de digestión in vitro de almidón.Int J Mol Sci.2010;11(8): 2780–2790.
- Segura Campos M, Chel Guerrero L, Betancur Ancona D.Efecto de la digestión en la biodisponibilidad de péptidos con actividad biológica. Rev Chil Nutr Vol. 2010; 37(3): 386-391.