Muskelstrekk: symptomer og behandling

16 februar, 2020
En muskelstrekk oppstår når man har overbelastet en muskel. Det dukker vanligvis opp på grunn av overanstrengelse under fysisk aktivitet. Symptomene og behandlingen avhenger av hvor alvorlig skaden er.

En muskelstrekk, altså en strukket muskel, er en delvis eller fullstendig avrivning av myotendinøse overganger, som er overgangsområdet mellom muskelen og senen. Når en muskel blir overdrevent strukket ut, ender det opp med å ødelegge muskelfiber. De omkringliggende strukturene, som sener og blodkar, kan også påvirkes. Deretter dukker det ofte opp et blåmerke i området som har blitt skadet.

Disse skadene skyldes en dynamisk overbelastning, som ofte ledsages av plutselige endringer i intensitet og stilling. Dette skyldes vanligvis den hyppige overdrevne innsatsen i idretter med høy intensitet, som basketball, fotball og løping.

Alt i alt finnes det tre forskjellige grader av muskelstrekk, avhengig av hvor skadet musklene er.

  • Mild eller førstegrads muskelstrekk: Dette er en mikroskopisk nedbryting av muskelfiber. De nærliggende senene og blodkarene forblir imidlertid uskadde.
  • Moderat eller andregrads muskelstrekk: I dette tilfellet er muskelfiberen og de omkringliggende senene delvis ødelagt. Videre dukker det opp et blåmerke som følge av de ødelagte blodårene. I disse tilfellene svekkes mobiliteten til de påvirkede områdene.
  • Alvorlig eller tredjegrads muskelstrekk: Her blir muskelfiber og sener helt ødelagte. De vil miste funksjonen nesten fullstendig eller helt fullstendig. På grunn av dette vil det oppstå både betennelse og et synlig blåmerke.

Muskelstrekk

Muskelstrekk
Det er mye ødelagt fiber i en muskel som har blitt strukket.

Symptomene på en strukket muskel avhenger av hvor mye muskelfiber som er ødelagt. Vi kan derfor klassifisere dem etter hvor ødelagte de er.

  • Førstegrads: I dette tilfellet er det ingen funksjonstap, og det skadede området har fremdeles full mobilitet. Det vil kun være litt betennelse og noe ubehag. Den skadede personen vil imidlertid kanskje ikke innse det før de er ferdig med aktiviteten eller selv før neste dag.
  • Andregrads: I dette tilfellet vil funksjonen være delvis påvirket og man får dårligere mobilitet. Man kan også føle smerte i det berørte området, samt oppleve betennelse og blåmerker. Vanligvis er pasienten klar over skaden så snart den dukker opp, og de må avslutte aktiviteten.
  • Tredjegrads: Dette medfører delvis eller fullstendig tap av mobilitet i det berørte området. Man kan se blåmerker og føle mye smerte. Personen vil legge merke til skaden umiddelbart. De kan også oppdage uregelmessigheter i muskelvevet når de berører det.

Ikke gå glipp av: 7 matvarer som hjelper deg med å definere musklene dine

Behandling av muskelstrekk

Måten man må behandle muskelstrekk på, avhenger av hvor lang tid det er siden skaden oppsto, samt hvor ødelagt muskelfibrene er. I alle tilfellene bør du påføre is for å redusere smertene.

La oss ta en titt på hvordan hver grad behandles.

Førstegrads

De første dagene bør du påføre is og komprimere det påvirkede området, og du bør også hvile, løfte benet og gjøre isometriske øvelserAlle disse lar deg tøye ut muskelen uten at du trenger å bevege den.

Deretter må du drive med mild til moderat fysisk aktivitet for å progressivt komme deg tilbake til normalen igjen. Noen av de anbefalte aktivitetene inkluderer bassengøvelser, forsiktig uttøying og lett vektløfting. Det er vanligvis ikke nødvendig å påføre smertestillende salver ettersom smertene vil være milde.

Andregrads

Muskelstrekk ved kneet
Is, kompresjon og tilpassede øvelser er vanlige anbefalinger ved strukkede muskler.

Som ved det milde tilfellet av muskelstrekk, bør du påføre is og komprimere det berørte området i løpet av de første to til tre dagene. Du bør også hvile og holdet området løftet. Fra og med den fjerde dagen, kan du begynne med isometriske øvelser. Vær forsiktig og avslutt aktiviteten dersom du opplever smerte.

Leger anbefaler vanligvis at man prøver seg på moderat fysisk aktivitet de neste to ukene, frem til man får tilbake mobiliteten fullstendig. De kan foreskrive medisiner for å behandle betennelse og smerte.

Vil du vite mer? Les: 3 betennelsesdempende kremer mot muskelsmerter

Tredjegrads

I løpet av de første dagene bør du følge den samme protokollen som vi nevnte ovenfor. Du må hvile fullstendig, og dersom du må gå, bør du gjøre det med krykker, avhengig av hvor alvorlig skaden din er.

Senere, i løpet av den andre uken, kan du gradvis begynne med isometriske øvelser. Deretter kan du gradvis innlemme fysisk aktivitet, frem til du er helt bra igjen, noe som bør skje rundt den fjerde uken. Legen din vil sannsynligvis også anbefale at du bruker betennelsesdempende medisiner.

I alle tilfellene er det viktigste at du følger legens råd.

  • Almekinders, L. C. (1999). Anti-inflammatory treatment of muscular injuries in sport. An update of recent studies. Sports Medicine. https://doi.org/10.2165/00007256-199928060-00001
  • Nicholas, S. J., & Tyler, T. F. (2002). Adductor muscle strains in sport. Sports Medicine. https://doi.org/10.2165/00007256-200232050-00005
  • Erickson, L. N., & Sherry, M. A. (2017). Rehabilitation and return to sport after hamstring strain injury. Journal of Sport and Health Science. https://doi.org/10.1016/j.jshs.2017.04.001