Overflødig kortisol: Alt du trenger å vite

15 oktober, 2020
Kortisol er et viktig hormon i kroppen under stressende situasjoner. Det gir oss den nødvendige energien for å kunne konfrontere dem. Det kan imidlertid være skadelig i overskudd.

Har du noen ganger hørt om overflødig kortisol? Det er en energibølge som hjalp våre menneskelige forfedre når de måtte flykte fra fare. Rollen til stress tjener imidlertid ikke det samme formålet lenger, og det gjør heller ikke funksjonen av dette hormonet.

Kortisol produseres og skilles ut av kjertlene som ligger over hver nyre – binyrene. Hjernen sender et signal til disse kjertlene om å slippe ut kortisol når kroppen trenger mer energi for å gjennomføre visse oppgaver under stressende forhold.

Vi alle har visse nivåer av kortisol i blodet, og disse avhenger av situasjonene vi møter. Overflødig kortisol kan imidlertid være skadelig for helsa vår.

Hva fører til overflødig kortisol i kroppen?

Kortisol er stresshormonet kroppen skiller ut hver gang vi går gjennom en stressende situasjon, som en langvarig faste eller når vi flykter fra fare.

Videre er kortisol et hyperglykemisk hormon. Det vil si at det tvinger kroppen til å produsere og frigjøre glukose. Når det er i blodet kan vevet bruke dette sukkeret for å produsere energien det krever under stress.

Det endelige målet med kortisol er å produsere mer energi for kroppen. I tillegg spiller kortisol en rolle i balansen av vann og mineraler i kroppen, så vel som i blodtrykksnivået.

Det regulerer også søvnsyklusen i hjernen, siden vi må være på vakt for å handle raskt i stressende situasjoner. På samme måte bidrar det til hukommelse- og konsentrasjonsprosessene.

En fortvilet person
Kortisol er stresshormonet. Det øker konsentrasjonen når vi går gjennom vanskelige situasjoner.

Vi tror du vil like denne artikkelen: 6 tegn på høye kortisolnivåer i kroppen din

Hva kan man gjøre med overflødig kortisol?

Langvarig faste eller å rømme fra dyr som prøver å spise oss er ikke lenger et problem for de fleste mennesker i disse dager. Vi må imidlertid håndtere andre typer stress, der de fleste typene er psykologiske, på jobb eller i skolen.

Hjernen skiller ikke mellom disse typene stress og reagerer på dem alle på samme måte, noe som aktiverer kortisol. Handlingen til kortisol, energibølgen, er imidlertid ikke nødvendig under perioder av psykologisk stress.

Forhøyet blodsukkernivå og insulinresistens kan føre til diabetes og hjerte- og karsykdommer. På samme måte legger fettet seg direkte på magen, noe som fører til overvekt og fedme.

Andre årsaker til overflødig kortisol

Det er ikke bare stress som forårsaker overflødig kortisol. Det finnes sykdommer som stimulerer binyrene slik at de produserer mer av det. Følgende er noen eksempler:

  • Cushings syndrom. Noen ganger kan delen av hjernen som har ansvaret for å «fortelle» binyrene at de skal frigjøre kortisol lide av en hjernesvulst.
  • Hyperfunksjon i binyrene. Det vil si at de fungerer mer enn de burde, enten ved ekstern stimulering eller på grunn av interne cellulære mekanismer.
  • Ektopisk syntese av ACTH. Dette er signalet hjernen sender for å aktivere kortisolet i binyrene. Visse svulster, for eksempel lungekreft, kan syntetisere og utskille dette hormonet.
  • Iatrogen Cushing. Her kan økningen i kortisol skyldes inntak av farmakologiske kortikosteroider.
Et stetoskop sjekker binyrene
Binyrene er de viktigste produsentene av kortisol.

Les denne artikkelen: Hva er Addisons sykdom og hva kommer den av?

Hva kan man gjøre?

Stresset i hverdagen øker kortisolnivået; det er imidlertid ikke behov for behandling med mindre det blir patologisk. I disse situasjonene er det viktig å redusere stress. Du kan gjøre dette gjennom avslapningsøvelser eller gjennom enhver aktivitet som lar deg bruke energioverskuddet som skyldes en kortisolbølge.

På samme måte, hvis du er under behandling av kortikosteroider, har blitt diagnostisert med diabetes eller osteoporose, eller hvis du legger på deg mye uten noen åpenbar årsak, kan du lide av overflødig kortisol.

I disse situasjonene bør du snakke med legen din. Dette skyldes at overflødig kortisol lett kan korrigeres under visse omstendigheter. Legen vil også jobbe med å spore forskjellige kilder til stoffet i svulster eller i organer som kanskje ikke fungerer slik de bør. For dette formålet vil de foreslå komplementære metoder.

Vi håper du har likt denne artikkelen.

  • Definición de cortisol – Diccionario de cáncer – National Cancer Institute. (n.d.). Retrieved May 17, 2020, from https://www.cancer.gov/espanol/publicaciones/diccionario/def/cortisol
  • Síndrome de Cushing – Trastornos hormonales y metabólicos – Manual MSD versión para público general. (n.d.). Retrieved May 17, 2020, from https://www.msdmanuals.com/es-es/hogar/trastornos-hormonales-y-metabólicos/trastornos-de-las-glándulas-suprarrenales/síndrome-de-cushing
  • Díaz Gutiérrez, Susana Patricia, et al. “Asociación entre el nivel de cortisol sérico y la mortalidad en pacientes postquirúrgicos con choque hipovolémico hemorrágico.” Medicina Crítica 32.1 (2018): 7-12.
  • Cortés Romero, Celso Enrique, et al. “Stress and cortisol: implications on food intake.” Revista Cubana de Investigaciones Biomédicas 37.3 (2018): 1-15.
  • Martínez, Julio Conchado, et al. “Estrés académico y valores de cortisol en estudiantes de medicina.” Revista Científica y Tecnológica UPSE 5.1 (2018): 77-82.