Piloereksjon – Det vil gi deg gåsehud
Piloereksjon er det tekniske navnet på det som de fleste kjenner som gåsehud. Det foregår i hårsekkene og vil gi oss gåsehud når vi blir kalde, opphissede, sjokkerte eller redde. Det finnes også en nylatinsk medisinsk betegnelse på det: Cutis Anserina.
Forskere sier at piloereksjon er et evolusjonært spor som minner oss om strukturen av huden hos en fugl etter fjærene er plukket. Vi arvet denne egenskapen fra våre forfedre som også fikk gåsehud når de opplevde ekstreme sensasjoner.
For eksempel har katter en lignende reaksjon. Håret reiser seg når de føler fare og forbereder seg på å kjempe eller flykte. De puffer seg også opp og blir mer aggressive, noe som ligner litt på hvordan andre dyr reagerer.
Hva er piloereksjon?
Piloereksjon er et ufrivillig fysiologisk fenomen, utløst av det sympatiske nervesystemet. Musculus arrector pili trekker seg sammen slik at håret står opp, og dermed får huden det karakteristiske utseendet av en fugl uten fjær.
Det som skjer her er at det oppstår en sammentrekning av de små musklene ved bunnen av hvert hårstrå. Dette løfter hårene slik at håret separerer seg og står oppreist og gir huden et nuppete utseende. Dette skjer vanligvis på underarmer, ben, hode og nakke.
Dette skjer under alle slags stimuli som:
- Sjokk
- Frykt
- Følelse
- Begeistring
Mesteparten av tiden, men ikke alltid, oppstår det et lite fall i kroppstemperaturen når vi får gåsehud.
Finn ut mer: Slik kan du unngå inngrodde hår
Anatomiske og biologiske aspekter
Som vi nevnte ovenfor er piloereksjon en respons på det sympatiske nervesystemet. Dette er også kjent som det adrenerge eller noradrenerge systemet. Dette navnet skyldes det faktum at noradrenalin er den viktigste nevrotransmitteren her.
Det sympatiske systemet aktiveres under “E-situasjoner” som rømning, stress, trening og krise. Binyrene frigjør adrenalin som frigjøres i blodomløpet under denne typen situasjoner. Dermed oppstår piloereksjon. Det øker også muskelaktiviteten og får oss til å skjelve slik at vi kan få tilbake varmen når dette produseres av kalde temperaturer.
Hvis gåsehuden er et resultat av frykt, oppstår denne refleksen sammen med en økning i hjerterytmen. Dette fører til at mer blod pumpes inn i de store musklene og utvider pupillene for å skjerpe synet. Noe lignende skjer i tilfelle av andre typer sjokk og sterke følelser.
Funksjonen til piloereksjon
Piloereksjonmekanismen er til stede i et bredt utvalg av lodne dyr. Hårene som reiser seg som en respons på kalde temperaturer er bare en refleks. Oppreist hår gjør at luften blir fanget og skaper et isolerende slag som beskytter mot lave temperaturer.
Når gåsehud vises som et svar på frykt, er rollen å utvide kroppens volum. Med andre ord virker vi større med håret oppreist og dermed mer skremmende. Som du ser er dette en biologisk forsvarsmekanisme som aktiveres når vi føler oss truet.
Pinnsvin er de beste eksemplene for å illustrere piloereksjonens funksjoner. Dette dyret reiser piggene når de føler seg truet. Det samme skjer med mange andre pattedyr som sjimpanser, mus, katter osv.
Les videre: 11 fantastiske fordeler med å dusje i kaldt vann
Mer informasjon av interesse
For å oppsummere er piloereksjon hos mennesker rett og slett ubrukelig. Vi har ikke nok hår på kroppen til at det virkelig kan fungere som et isolerende lag. På samme måte er ikke håret vårt langt nok til at vi ser større ut enn vi er når vi får gåsehud.
Dette er grunnen til at forskere mener at dette fenomenet bare er en form for evolusjonsprosess. Det vil si at vi arvet denne forsvarsmekanismen fra våre forfedre, men er ikke i stand til å bruke den slik andre pattedyr gjør.
Hjernen til et menneske er mye mer sammensatt enn hos andre arter, og denne refleksen er også formidlet av psykologiske faktorer. Vårt limbiske system får håret til å reise seg når vi hører en sang vi liker eller stemmen til noen vi er forelsket i.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Vidal, I. (2009). Piloerección: Un Efecto Colateral de la Administración Intravenosa de Dobutamina. Arq Bras Cardiol, 92(4), 283-285.
