Slik vet du om du er blodfattig eller ikke

29 oktober, 2020
Hvordan kan du vite om du er blodfattig? For det første må du oppsøke lege. De vil hjelpe deg med å analysere symptomene dine. Deretter må du få utført visse tester for å bekrefte eller avkrefte mistanken.

Det er veldig viktig å vite om du er blodfattig, spesielt under et svangerskap, for eksempel. Det er også viktig for mennesker som lider av symptomer som utmattelse og tretthet uten noen åpenbar grunn.

Å identifisere blodfattighet begynner med å legge merke til tegnene og deretter fortsette med metoder for behandling. For å oppdage denne lidelsen ligger ikke problemet i det medisinske aspektet i seg selv, men hvordan hver individuelle kropp reagerer på manglende hemoglobin.

Derfor kan den kliniske manifesteringen av blodfattighet variere fra én pasient til den neste. Ofte er de utydelige og inkluderer symptomer som kan være forårsaket av andre sykdommer. Uansett vil en lege måtte finne diagnosen ved å forespørre relevante laboratoriske prøver.

I denne artikkelen skal vi ta en nærmere titt på blodfattighet, eller anemi.

Hva er anemi, eller blodfattighet?

Anemi består av en mangel på røde blodceller og hemoglobin i blodet. Begge komponentene har normale verdier som vi burde opprettholde over tid for at kroppen skal fungere skikkelig.

Røde blodceller er blodceller som transporterer hemoglobin-protein innenfor dem. Disse cellene har en halveringstid på rundt 3 måneder, noe som betyr at kroppen vår erstatter dem hver 90. dag.

Deres funksjon er grunnleggende for å bringe oksygen til forskjellig vev. For å utføre denne oppgaven inneholder røde blodceller hemoglobin, et stoff som det finnes mye av i jern. Den mikroskopiske formen til dette proteinet lar det knytte seg til oksygen og transportere det. På denne måten kan det distribuere oksygen til forskjellig vev og bruke det i sin metabolisme.

Som du kan se, involverer prosessen både røde blodceller og hemoglobin. Samtidig involverer det også jern indirekte. Derfor er de tre tingene som kan føre til anemi:

  • Blødning som reduserer mengden blod som sirkulerer i kroppen.
  • Manglende jern i kostholdet, eller at tarmene lider av en redusert kapasitet til å absorbere jern i kostholdet ditt.
  • Kroniske sykdommer som endrer formasjonen av røde blodceller og deres ytelse.
Om du er blodfattig, mangler kroppen røde blodceller.

Les videre: Farmasøytiske behandlinger av anemi

Slik vet du om du er blodfattig: Symptomer

Tegnene og symptomene på anemi er varierte og upresise, noe som betyr at det er vanskelig å vite om du er blodfattig eller ikke. Å være klar over symptomene kan imidlertid hjelpe deg å vite om du burde oppsøke en lege.

Utmattelse, tretthet og manglende styrke er alle vanlige karakteristikker. Ettersom mindre oksygen sirkulerer gjennom kroppen, reduserer cellene sin metabolske aktivitet, noe som gjør at de slites ut raskere. Derfor er det vanskeligere å trene, løpe og til og med gå. Daglige aktiviteter som å gå opp trappen kan bli en utfordring.

I tilfeller med anemi prøver luftveiene å gjøre opp for manglende oksygen ved å ta det fra utsiden. Derfor kan du føle deg andpusten og føle at pusten øker.

Det er usannsynlig at du vil kunne vite om du er blodfattig ved å observere hudfargen din. Denne faktoren kan imidlertid være veiledende. Mangelen på røde blodceller fører til en generell blekhet grunnet manglende rødme. 

Andre symptomer som kan indikere at du er blodfattig, er følgende:

  • Hodepine
  • Hjertebank og takykardi
  • Svimmelhet og besvimelse
  • En følelse av å være kald

Oppdag mer: Anemi og jernmangel: Er de det samme?

Slik vet du om du er blodfattig: Blodprøver

Dersom legen din mistenker anemi, vil han eller hun bestille en rekke biokjemiske parametre der den viktigste vil være hemoglobin. Gjennom testing på et laboratorium kan man finne konsentrasjonen av protein i blodet ditt.

For en frisk voksen burde nivået av hemoglobin i blodet ligge mellom 13 og 18 gram per desiliter hos menn. Hos kvinner burde det være på mellom 12 og 15. Marginen er større når det kommer til barn.

Dersom en kvinnes hemoglobinnivå er mindre enn 12 gram per desiliter, eller en manns er mindre enn 13, er de blodfattige. Da vil legen måtte bestemme opprinnelsen til anemien samt formen på de røde blodcellene for å kunne karakterisere sykdommen. For å gjøre dette må legen utføre et blodutstryk.

Dersom hemoglobinet ditt er for lavt, er du blodfattig.
Å måle hemoglobin er nøkkelen til å diagnostisere anemi.

Så, hvordan vet du om du er blodfattig?

Den eneste måten å virkelig vite om du er blodfattig eller ikke på, er ved å måle hemoglobinnivået i blodet ditt ved hjelp av en test på et laboratorium. Flere symptomer kan peke på anemi, men diagnosen er basert på mer enn symptomatologi.

Dersom du mistenker at du er anemisk fordi du er sliten eller blek, opplever hodepiner eller kulde i ekstremitetene, må du oppsøke lege. Når du forklarer symptomene dine, vil legen din kunne bestille de riktige prøvene. 

Behandlingen av anemi i alle former er mulig, enten ved hjelp av jerntilskudd eller ved å eliminere årsaken til blødning. Dersom du mistenker anemi burde du derfor ikke nøle med å søke medisinsk behandling.

  • Clark, Susan F. “Iron deficiency anemia: diagnosis and management.” Current opinion in gastroenterology 25.2 (2009): 122-128.
  • Buttarello, M. “Laboratory diagnosis of anemia: are the old and new red cell parameters useful in classification and treatment, how?.” International journal of laboratory hematology 38 (2016): 123-132.
  • Lanzkowsky, Philip. “Classification and diagnosis of anemia in children.” Lanzkowsky’s Manual of Pediatric Hematology and Oncology. Academic Press, 2016. 32-41.
  • Abbaspour N, Hurrell R, Kelishadi R. Review on iron and its importance for human health. J Res Med Sci. 2014;19(2):164‐174.
  • Camaschella C. Iron-deficiency anemia. N Engl J Med. 2015;372(19):1832‐1843. doi:10.1056/NEJMra1401038
  • Lopez A, Cacoub P, Macdougall IC, Peyrin-Biroulet L. Iron deficiency anaemia. Lancet. 2016;387(10021):907‐916. doi:10.1016/S0140-6736(15)60865-0
  • Sheth TN, Choudhry NK, Bowes M, Detsky AS. The relation of conjunctival pallor to the presence of anemia. J Gen Intern Med. 1997;12(2):102‐106. doi:10.1046/j.1525-1497.1997.00014.x