Tilsetningsstoffer i mat – allergier, symptomer og behandlinger
Allergi mot tilsetningsstoffer i mat er et problem som ofte ikke blir lagt merke til fordi folk kan forveksle det med en matintoleranse. Dette er imidlertid to forskjellige fenomener, selv om begge har et felles opphav og lignende symptomer.
Når det gjelder matintoleranser blir fordøyelsessystemet sensitivt fordi personen har problemer med å assimilere en matvare eller et tilsetningsstoff skikkelig. Når det gjelder en allergi mot tilsetningsstoffer og mot matvarer generelt vil immunsystemet reagere uforholdsmessig. Dette kan faktisk være livstruende.
Befolkningen generelt retter mer oppmerksomhet mot matintoleranser eller allergier enn mot allergier mot tilsetningsstoffer i mat. Dette skyldes at sistnevnte er tilstede i de fleste behandlede matvarer, og de som inntar dem ignorerer deres skadelig potensiale.
Tilsetningsstoffer i mat
Tilsetningsstoffer i mat er stoffer som tilsettes til matvarer under produksjonen. De modifiserer dem med tanke på smak, tekstur, farge, aroma eller holdbarhet osv. Produsentene tilsetter disse stoffene med godkjenning fra Mattilsynet eller andre helsemyndigheter og lister dem vanligvis opp på emballasjen.
Allergi mot tilsetningsstoffer i mat oppstår når kroppen identifiserer dem som potensielt farlige. Det skaper derfor en immunreaksjon som angriper stoffet med symptomer som kan variere fra milde til ekstremt alvorlige.
Oppdag også denne: tilsetningsstoffer i pølser er kreftfremkallende
Symptomer på allergier mot tilsetningsstoffer i mat
Allergier mot tilsetningsstoffer i mat viser vanligvis symptomer i luftveiene eller på huden. I mer alvorlige tilfeller kan det føre til en alvorlig reaksjon kjent som anafylaksi.
Symptomene på allergier mot tilsetningsstoffer i mat kan variere. De vanligste er imidlertid de som har med luftveiene å gjøre, som astma, rhinitt så vel som kutan. De vises vanligvis som elveblest og andre typer dermatitt.
Som vi nevnte ovenfor kan symptomene også utvikle seg for å skape en alvorlig reaksjon kalt anafylaksi, som er livstruende. Dette oppstår raskt og voldsomt og skyldes den enorme frigjøringen av histamin og andre stoffer. I tillegg begrenser det luftveiene og kan føre til dødsfall.
For tiden tror forskere at mellom 5 til 10% av tilfellene av kronisk elveblest skyldes allergier mot tilsetningsstoffer. Tallet kan imidlertid være høyere. Faktisk er det flere begrensninger når det gjelder diagnosen av dette problemet. Generelt sett kan imidlertid intoleranse mot visse matvarer være et mistenkelig signal som en allergiker bør undersøke.
Den potensielle risikoen av tilsetningsstoffer i mat
Alle tilsetningsstoffer kan forårsake bivirkninger, men noen har en høyere potensiell risiko. De er:
- Antioksidanter. Leger rapporterer tilfeller av elveblest og atopisk dermatitt på grunn av inntak av matvarer med industrielle antioksidanter. I noen få tilfeller produserer det bronkospasmer.
- Svoveldioksid og sulfitter. Sistnevnte kan forårsake luftveissymptomer som rhinitt eller en forverring hos astmatikere. De kan også føre til dermatitt, elveblest og fordøyelsesproblemer.
- Nitrater og nitritt. Disse kan forverre atopisk eksem og føre til tilfeller med alvorlige allergiske reaksjoner.
- Benzosyre og benzoater. Disse er de vanligste tilsetningsstoffene som forårsaker allergiske reaksjoner. De forverrer atopisk dermatitt og kan forårsake astma, elveblest, hodepine, migrene, konsentrasjonsproblemer samt hyperaktivitet.
- Methylcellulose. Dette tilsetningsstoffet kan føre til uønskede gastrointestinale reaksjoner.
- E441 gelatin. Dette er et fortyningsmiddel som kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner.
- Guargummi og tragantgummi. Førstnevnte kan forårsake gastrointestinale problemer. Sistnevnte kan forverre atopisk dermaitt eller forårsake elveblest.
- Monosodium glutamat. Denne kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner.
- Fargestoffer. Disse kan forårsake milde, moderate, eller i sjeldne tilfeller, alvorlige allergiske reaksjoner.
Ikke gå glipp av denne: åtte matvarer du burde unngå å spise for enhver pris
Behandlinger
For å kontrollere allergier mot tilsetningsstoffer i mat må du unngå de behandlede matvarene som inneholder dem. Du bør i stedet velge ferske, naturlige matvarer fri for plantevernmidler.
Det finnes ingen effektiv behandling for denne typen allergier med unntak av å eliminere dem fra kostholdet ditt. Dette kan imidlertid være vanskelig ettersom det finnes mange matvarer med tilsetningsstoffer på markedet.
For å gjøre det enda vanskeligere er det også mange tilsetningsstoffer som ikke er oppført med navn, men heller et referansenummer. Det er viktig å undersøke navnet på komponentene som tilsvarer et nummer eller en kode som er oppført på etiketten. Det beste tiltaket er da å unngå innpakket behandlet mat, særlig de med industriell opprinnelse.
Jo mindre industrielt behandlet maten er, jo mindre tilsetningsstoffer inneholder den. Det beste kostholdet er et kosthold der du bare inntar ferske og naturlige ingredienser. I tillegg er du nødt til å unngå inntaket av matvarer der ernæringsinformasjonen er tvilsom. Vi anbefaler at du ganske enkelt avstår fra å prøve dem i slike tilfeller.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Toche, P. (2004). Alergia a alimentos y aditivos. Revista Médica Clínica las Condes, 15(3).
- Metcalfe, D. D., Sampson, H. A., & Simon, R. A. (2009). Food Allergy: Adverse Reactions to Foods and Food Additives. Food Allergy: Adverse Reactions to Foods and Food Additives (pp. 1–613). Blackwell Publishing Ltd. https://doi.org/10.1002/9781444300062
- Gultekin, F., & Doguc, D. K. (2013). Allergic and immunologic reactions to food additives. Clinical Reviews in Allergy and Immunology, 45(1), 6–29. https://doi.org/10.1007/s12016-012-8300-8
- Wilson, B. G., & Bahna, S. L. (2005). Adverse reactions to food additives. Annals of Allergy, Asthma and Immunology. American College of Allergy, Asthma and Immunology. https://doi.org/10.1016/S1081-1206(10)61010-1
