Transgene matvarer: funksjoner og potensielle risikoer

Mange lurer på om transgene matvarer er sunne. I denne artikkelen vil vi svare på alle spørsmålene dine.

Transgene matvarer, også kalt genmodifiserte (GM) matvarer, er de som er skapt ved å kombinere gener fra forskjellige organismer gjennom rekombinant DNA-teknologi.

Dette brukes vanligvis hovedsakelig på frukt- og grønnsaksvekster, som gjennomgår modifikasjoner når det gjelder vekst, motstand, størrelse, smak og næringsverdier. Denne teknologien blir nå sett på som et nøkkelverktøy for å håndtere globale matproblemer.

Imidlertid har disse matvarene ikke vært uten kontroverser og bekymringer. Mens noen fremhever deres potensielle fordeler, stiller andre spørsmål ved deres sikkerhet for menneskers helse og miljøet. Så hva bør du vite om dem? Vi vil fortelle deg mer om funksjonene og mulige risikoer ved transgene matvarer i denne artikkelen.

Transgene matvarer: Hva er de og hva er deres funksjoner?

Transgene matvarer inneholder en DNA-endring i sammensetningen for å oppnå visse planlagte egenskaper. Gjennom genteknologi overfører forskere et gen fra en organisme til en annen for å gi det egenskaper som det ikke har under normale forhold.

Ifølge en anmeldelse i Journal of Food Science and Technology var første gang det ble kjent at DNA kunne overføres mellom organismer i 1946. Deretter, i 1983, ble den første genmodifiserte planten produsert ved bruk av en antibiotika-resistent tobakksplante.

I 1994 godkjente Food and Drug Administration (FDA) en transgen tomatsort, hvis modifikasjon bidro til å forsinke modningen etter høsting. Siden den gang har genteknologi fortsatt å jobbe på dette området, og i dag brukes det på flere matarter.

Ifølge den ovennevnte kilden inkluderer noen av de transgene matvarene som er tilgjengelige på markedet følgende alternativer :

• Soyabønner
• Poteter
• Raps
• Bomull
• Aubergine
• Gulrøtter
• Tomater
• Salat
• Melon

Imidlertid, som en publikasjon fra National Library of Medicine gjør det klart, skiller prosessen som transgen mat lages ved fra selektiv avl. Sistnevnte innebærer utvelgelse av planter eller dyr med de ønskede egenskapene og deres avl; dermed søkes et avkom med de ønskede egenskapene.

I kontrast, ved å bruke genteknologi på mat, er det mulig å velge et spesifikt gen som skal implanteres. Dette forhindrer ikke bare generering av uønskede egenskaper, men gjør det også lettere å lage mat med nye egenskaper.

Til dags dato er transgene matvarer godkjent av FDA for konsum av planteopprinnelse. Det er ingen genmodifiserte dyr godkjent for bruk som mat.

De potensielle fordelene med GM-mat

I lang tid – og til og med i dag – ble alarmistiske ideer spredt om inntak av genmodifisert mat. De viktigste kontroversene rundt dyrking og forbruk har å gjøre med deres sikkerhet for menneskers helse og miljøpåvirkningen de genererer.

Og selv om dette er et spørsmål som fortsatt diskuteres, er realiteten at i løpet av 25 år med kommersiell produksjon har det ikke vært mulig å bevise at de er farlige for helsen vår. Tvert imot, fremskritt innen bioteknologi på dette området har til og med ført til noen fordeler som nå er anerkjent.

En publikasjon i tidsskriftet Nature fremhever at fordelene med genteknologi i landbruket inkluderer følgende:

• Økt matsikkerhet
• Økt avling
• Et redusert behov for bruk av plantevernmidler
• Medisinske fordeler for verdens voksende befolkning
• Økt avlingsmotstand mot skadedyr og sykdommer
• En reduserte kostnader i mat- og legemiddelproduksjon
• Forbedringer i ernæringssammensetningen og kvaliteten på enkelte matvarer

I tillegg er det gjort fremskritt i utviklingen av avlinger som modnes raskere og tåler aluminium, bor, salt og miljøforhold som tørke og frost. Genteknologi spiller med andre ord en viktig rolle for å løse forholdene som hindrer avlingsvekst.

Andre fordeler som er verdt å nevne er følgende:

• Matvarer som er mer attraktive for forbrukere. Dette er fordi det er mindre sannsynlig at de blir brune eller blåmerker.
• Forbedret smak.
• Økt holdbarhet og dermed redusert avfall.

Den potensielle risikoen ved GM-mat

Å snakke om potensielle risikoer ved GM-mat er ofte kontroversielt. Sannheten i saken er at meningene er ganske delte og både tilhengere og motstandere har sine egne argumenter. La oss ta en titt på hva denne diskusjonen handler om.

De viktigste bekymringene rundt genmodifiserte organismer har å gjøre med hvordan de påvirker forbrukeren og hvordan de påvirker miljøet. I tillegg til dette er det faktisk økonomiske og sosiale konsekvenser.

Gjennom en publikasjon fra Science In The News of Harvard University, er det forklart at ernæringsmessige forskjeller, allergiske reaksjoner, mulig toksisitet eller genoverføring er årsakene til at det antas at de kan forårsake en negativ innvirkning på menneskers helse.

Ifølge dokumentet har disse bekymringene blitt diskutert i mer enn 100 forskningsstudier der effekten av konvensjonell mat har blitt sammenlignet med genmodifisert mat.

Og selv om resultatene er blandede og har blitt tatt i betraktning i reguleringen av disse matvarene, har helseenheter som American Medical Association og Verdens helseorganisasjon konkludert med at GMO er trygge for forbrukere.

Men hva er disse potensielle risikoene? Hvorfor så mye kontrovers med deres tilstedeværelse i markedet? Vi svarer på disse spørsmålene nedenfor.

Allergiske reaksjoner

Det er en liten sjanse for at GM-mat kan forårsake allergiske reaksjoner hvis den genetiske endringen utløser produksjonen av et allergen. I denne forbindelse bemerker en publikasjon i National Center for Biotechnology Information følgende:

For å eksemplifisere dette kan dette skje hvis ingeniører kombinerer et gen fra en paranøtt med et fra soyabønner. I så fall kan en person med nøtteallergi oppleve en allergi når han spiser produkter laget med den genmodifiserte soyabønnen.

Men som en artikkel i Harvard Universitys Science In The News forklarer, er dette som enhver allergi; hvis den allergiske personen blir utsatt for allergenet, vil han eller hun få en allergisk reaksjon.

Likevel er genmodifiserte organismer (GMO) underlagt streng regulering i et forsøk på å redusere disse risikoene. Dermed overvåkes ikke bare avlinger, men selskaper er pålagt å spesifisere på etiketter om et produkt har GMO-derivater.

Kreftrisiko

Som beskrevet i en anmeldelse delt via Current Oncology, er det dyrestudier som tyder på at inntak av GM-mat er årsakssammenheng med karsinogenese. Et av argumentene er at det å unngå GMO i kosten forhindrer utvikling av kreft.

Det er imidlertid ikke nok vitenskapelig bevis for å bekrefte dette. Tvert imot, denne samme publikasjonen, samt enheter som Cancer Research UK påpeker at det ikke finnes studier som beviser at genmodifisert mat forårsaker kreft hos mennesker.

Det finnes ingen gode forklaringer på hvordan disse matvarene kan føre til kreft. Når det gjelder å unngå denne sykdommen, inkluderer kostholdsanbefalinger å prioritere inntak av næringsrik, fersk mat og begrense mengden ultrabearbeidet mat du spiser.

Fare for toksisitet

I 2009 assosierte dyreforskning delt gjennom Critical Reviews in Food Science and Nutrition inntak av GMO med økt risiko for lever-, bukspyttkjertel-, nyre- og reproduksjonstoksiske effekter. Men til dags dato har disse effektene ikke blitt bevist hos mennesker.

På den annen side har fremskritt innen genteknologi redusert risikoen for toksisitet av enkelte stoffer, siden de har redusert behovet for bønder å bruke aggressive plantevernmidler og ugressmidler.

Resistens mot antibiotika

Dette er kanskje en av de mest omdiskuterte effektene av transgene matvarer. Noen GMO har endringer som gjør planter motstandsdyktige mot antibiotika. Derfor er det antatt at forbruket deres hos både mennesker og dyr kan føre til motstand.

I denne forbindelse bemerket en rapport delt gjennom Academics Review at sannsynligheten for slike effekter er svært lav. Om dette heter det følgende:

Imidlertid er det de som mener at denne minimale motstanden ikke bør undervurderes. I en meningsartikkel delt i Microbial Ecology in Health and Disease, argumenterer Tore Midtvedt:

Hva er effekten av GM-mat på miljøet?

Effekten av GM-mat på miljøet varierer avhengig av de lokale forholdene i vekstområdet. Som med deres effekter på helse, er det fordeler og ulemper som diskuteres og studeres.

Potensielle fordeler

Fremskrittet innen genteknologi fortsetter å utvikle seg og med det bidrar det til å redusere miljøfotavtrykket til landbruket. I en omfattende rapport delt av PG Economics, fremhever landbruksøkonom Graham Brookes de økonomiske og miljømessige fordelene med genmodifiserte avlinger.

Papiret samler inn data fra 1996 til 2020 og fremhever følgende miljøfordeler:

• Reduserte klimagassutslipp fra landbruket. Dette gjør at bøndene kan ta i bruk mer bærekraftige landbruksmetoder. Det er anslått at i 2020 unngikk transgener utslipp av 23,6 milliarder kilo karbondioksid.
• Redusere behovet for bruk av fytosanitære produkter. Det er anslått at bøndene har minimert miljøpåvirkningen forbundet med plantevernpraksis med opptil 17,3 %. Behovet for å bruke ugress- og plantevernmidler har med andre ord gått ned.

I tillegg er mange av disse avlingene lettere å transportere og lagre. Siden egenskapene deres er forbedret, har de også lengre holdbarhet og genererer derfor mindre avfall.

Anvendelsen av genteknologi i mat er lovende i kampen mot klimaendringer og værfenomener som påvirker avlinger og produksjon.

Ulemper

En rapport delt av Verdens helseorganisasjon (WHO) fremhever følgende miljømessige bekymringer om GM-avlinger:

• Økt risiko for krysning; dvs. gener fra genmodifisert mat blir ført videre til andre avlinger.
• Tap av biologisk mangfold på grunn av reduksjon av andre plantesorter.
• Økt bruk av kjemikalier i landbruket.
• Negativ innvirkning på dyrelivet.

Vanlige spørsmål og svar om genmodifisert mat

På grunn av den store mengden informasjon som har blitt spredt om genmodifiserte matvarer, er det mange tvil om deres tilstedeværelse i markedet, deres dyrking, deres innvirkning på helsen og andre problemer. Nedenfor vil vi kort svare på noen av de vanligste spørsmålene.

1. Hvordan kan transgene matvarer identifiseres?

I EU-land forplikter forordningen produsenter til å informere forbrukere om mat er transgen. Dette finner du på etiketter.

I tillegg, i USA, gjør National Bioengineered Food Disclosure Standard det obligatorisk siden 2018 å merke transgene produkter med etiketter som «bioengineered derived» eller «bioengineered».

2. Hva er de vanligste transgene matvarene?

I land som USA inkluderer de viktigste transgene produktene følgende alternativer:

• Sukkererter
• Sommer squash
• Bomull
• Epler
• Raps
• Soyabønner
• Korn
• Poteter
• Alfalfa
• Papaya

Det er verdt å nevne at mange av disse brukes som basisingredienser i andre produkter, som maissirup, maisstivelse, vegetabilske oljer, sauser og dressinger, bakeprodukter og sukker fra blant annet rødbeter.

3. Hvilke transgene matvarer bør unngås?

Til tross for at det er et veldig kontroversielt tema, er det foreløpig ingen bevis for at transgene matvarer på markedet forårsaker skade. Derfor er det ingen som bør unngås. Før de markedsføres, utsettes de for strenge tester der sikkerheten deres vurderes.

4. Er genmodifisert mat en løsning på verdens sult?

En av påstandene som har blitt fremsatt om genmodifisert mat er at de kan bidra til å løse problemet med sult i verden; denne ideen er imidlertid langt fra virkeligheten.

Selv om det er sant at disse avlingene har potensialet til å tilfredsstille den store etterspørselen fra forbrukerne, og også bidra til å dekke noen ernæringsmessige behov, er veien for å utrydde sult mye mer kompleks.

En publikasjon i Education, National Geographic Society, forklarer at GM-mat ikke er et universalmiddel mot sult i verden. Hovedårsaken til sult er ulik fordeling av mat av høy kvalitet blant de fattigste samfunnene.

I tillegg kommer det faktum at GMO er kontrollert av privat sektor. Gjennom patenter har store private selskaper genteknologi til sin fordel, og begrenser tilgangen i virkelig fattige områder.

5. Hva er forskjellen mellom økologisk og GM mat?

Hovedforskjellen mellom økologisk og GM-mat har å gjøre med dyrkingsmetoden. Økologisk mat bruker prosedyrer klassifisert som «økologiske», som bruker naturlige stoffer. Med andre ord unngås bruk av ugressmidler, plantevernmidler og kunstgjødsel.

De er fri for antibiotika, hormoner, tungmetallrester, kunstige farger og smaker og GMO. De er dyrket med praksis og metoder som bevarer jorda og dens næringsstoffer; i tillegg utnytter de naturressursene rasjonelt.

Men selv om det høres ganske bra ut, er tilgangen til disse mer komplisert. For det første er dette fordi de produseres i mindre mengder, siden de er mindre lønnsomme og vanligvis presenterer flere vanskeligheter forbundet med skadedyr og sykdommer. På den annen side er det fordi de pleier å være dyrere sammenlignet med de som dyrkes industrielt.

På dette tidspunktet bør det bemerkes at de fleste naturlige matvarer ikke faller inn under etiketten «økologisk», nettopp på grunn av deres industrielle produksjon, der både kjemikalier og teknologi brukes. Likevel bruker de ikke genmodifiserte frø.

Som påpekt i en artikkel delt av Health and Food Professionals Association, er det ingen vesentlige ernæringsmessige eller helsemessige forskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat. Foreløpig er det ingen bevis for at den ene er bedre enn den andre, verken i næringsverdier eller i smak.

I mellomtiden omfatter transgene matvarer – som vi har nevnt – bruken av genmodifiserte organismer som etterstreber bedre ernæringsmessige og organoleptiske egenskaper. Det er ingen bevis for at de forårsaker helseskade; dessuten gjennomgår avlingene deres en streng reguleringsprosess av offentlige etater og er gjenstand for sikkerhetstester før de markedsføres.

Hva du bør huske om transgen mat

Anvendelsen av genteknologi i avlinger har økt plantens motstand mot miljøforhold som tidligere hindret utviklingen av dem. Dette har til en viss grad lettet landbruksarbeidet. For ikke å snakke om forbedringen av de fysiske og ernæringsmessige egenskapene til matvarer.

Likevel er det et tema som skaper kontrovers og delte meninger. Mens noen roser deres bidrag til landbruk og ernæring, frykter andre at transgene matvarer kan ha en negativ innvirkning på helse og miljø. Foreløpig konkluderer de fleste studier med at de er trygge for konsum.

Imidlertid er deres langsiktige helse- og miljøeffekter fortsatt under utredning. Det forventes at fremskritt innen bioteknologi vil fortsette å muliggjøre forbedringer i denne typen avlinger, både på miljømessig, helsemessig og sosioøkonomisk nivå.