Vegetativ tilstand: Alt du trenger å vite

En vegetativ tilstand er en lidelse som oppstår når bare pasientens primitive hjerne forblir aktiv og de slutter å være klar over seg selv og miljøet. I denne artikkelen skal vi fortelle deg hva det er, så vel som symptomene, diagnosen og prognosen.

Mange endringer kan påvirke en persons bevissthetsnivå. Vegetative tilstander opptar en fremtredende plass i dette brede emnet. Tidligere ble en vegetativ tilstand kun brukt for å referere til bevisstløse pasienter der de vitale funksjonene generelt sett var substituert.

Det var ikke før på 1970-tallet at to anerkjente nevrologer, Brian Jennet og Freud Plum, vitenskapelig beskrev tilstanden. Siden den gang har eksperter publisert flere artikler hvor de analyserer den vegetative tilstanden fra flere synspunkter. Faktisk diskuteres noen kontroverser fremdeler.

I denne artikkelen skal vi forklare de viktigste aspektene du bør vite om en vegetativ tilstand.

Hva er en vegetativ tilstand?

For å forklare det bedre kommer vi nå til å dele hjernen inn i to deler, avhengig av hva de kontrollerer:

• Hjernehalvdelene kontrollerer tanker og oppførsler, og gjør oss oppmerksom på oss selv og omgivelsene. I dem finner vi de forskjellige lappene; pannelappen, tinninglappen, isselappen og bakhodelappen med deres respektive funksjoner, utført av nevronene i hjernebarken.
• Diencefalon, som består av thalamus, hypothalamus og hjernestammen, kontrollerer vitale funksjoner. Disse inkluderer blant annet søvnsyklusen, kroppstemperatur, pusting, blodtrykk og hjerterytme. Denne delen av hjernen er den primitive hjernen.

En vegetativ tilstand er en langvarig lidelse som oppstår når hjernehalvdelene slutter å fungere. Personen slutter derfor å være bevisst på seg selv og omgivelsene sine. Den mest primitive hjernen, som fortsetter sine vitale funksjoner, er imidlertid ikke påvirket.

Årsakene til en vegetativ tilstand

Det er flere årsaker til vegetative tilstander siden enhver lidelse som fører til hjerneskade kan forårsake det.

Vanligvis oppstår det fordi funksjonen av hjernestammen og diencefalon gjenopptas etter årsakens virkning, men det samme skjer ikke med hjernebarkens eller hjernehalvdelenes funksjon.

De vanligste årsakene er:

• Hodetraumer, som en syklist uten hjelm som mottar en hodeskade under en ulykke.
• En sykdom som fratar hjernen oksygen, som hjertestans eller respirasjonsstans.
• Cerebrovaskulær sykdom, som en hjernearterie som ikke tillater blod å nå hjernen, noe som fører til hjerneslag.

Andre årsaker kan være svulster, blødninger, hjerneinfeksjoner og de siste stadiene av demens, som Alzheimers samt noen flere. Disse tilstandene skader ikke den primitive hjernen, men de skader hjernebarken.

Symptomer

Mennesker i en vegetativ tilstand kan noen ganger få deg til å tro at de er ved bevissthet ved å gjøre visse ting:

• Åpne øynene. Pasienten kan veksle mellom perioder hvor de sover med øynene stengt og perioder hvor øynene er åpne.
• De kan puste, suge, tygge, hoste, brekke seg, svelge og lage lyder.
• De kan til og med reagere på kraftige stimuli, som høye lyder, og ser noen ganger ut til å smile eller rynke pannen.

Den primitive hjernen utfører imidlertid disse reaksjonene uten å være klar over det. De er resultatet av grunnleggende ufrivillige reflekser som alle mennesker har.

Hvordan vet legene at de ikke er bevisste?

For å avgjøre om noen er bevisste eller ikke, må det være intensjon i handlingene deres. Denne intensjonen indikerer at de følger med på omgivelsene sine:

• Selv om pasienten kan åpne og stenge øynene sine samt bevege øynene har de ingen formål. Bevegelsene er tilfeldige og uavhengig av stimuli. Hvis pasienten har øynene åpne kan du for eksempel holde en blyant foran dem uten at de vil følge blyanten med øynene hvis du beveger den.
• Pasienten gjør ingen frivillige eller tilsiktede motoriske bevegelser. Hvis de gjør en gest eller løfter et lem skyldes det at de reagerer på et intenst stimuli. de kan for eksempel våkne og vise opprørte reflekser på grunn av høye lyder. Resten av bevegelsene er primitive reflekser, som suging, tygging og svelging.
• De kan ikke snakke eller uttale ord. Hvis pasienten lager lyder er det grynting eller primitive lyder.
• Hvis de blir gitt en verbal ordre vil de ikke følge den eller reagere på den.
• Pasienten har anal inkontinens og urinkontinens.

Pasienten er derfor ikke klar over at noe annet enn lungene og hjertet fortsetter å fungere. Med andre ord kan de opprettholde blodtrykket og hjerte-respirasjonsfunksjonene.

Diagnose

Diagnosen er basert på en medisinsk fagpersons evaluering av symptomene. Selv om pasienten har alle symptomene på en vegetativ tilstand, må legepersonellet overvåke pasienten i en periode for å bekrefte dette. Hvis ikke kan visse tegn på bevissthet overses.

Scanninger kan bidra til å oppdage hvilken del av hjernen som har blitt påvirket samt vise om det kan behandles. For å se om det er noen form for bevissthet, benytter leger seg av tester som funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI) eller elektroencefalografi (EEG).

Dessverre kan ikke disse testene oppdage pasientens bevissthetsnivå. De kan bare oppdage om det er en bevissthet som ikke kan oppdages med det blotte øye. Disse resultatene kan påvirke avgjørelser om langsiktig pleie og muligheten for bedring eller ikke.

Prognose

Generelt sett, etter mer enn en måned, regnes det som en vedvarende vegetativ tilstand. Eksperter har imidlertid fastslått at årsaken til den vegetative tilstanden, dens varighet og pasientens alder er faktorene som kan endre prognosen.

Litt bedring kan oppstå, men det er vanligvis minimalt med store resterende konsekvenser og dårlig livskvalitet.

Behandling av en vegetativ tilstand

Mennesker i vegetativ tilstand trenger omfattende omsorg. Fremfor alt må legene og omsorgsarbeiderne sørge for følgende tiltak:

• Forebyggende tiltak for problemer på grunn av immobilisering. Sår eller kontrakturer kan oppstå i områdene de støtter seg på. Blodet kan også stagnere i blodårene, noe som forårsake tromber eller blodpropp. For å unngå dette må pasienten passivt mobiliseres.
• God ernæring. Dette oppnås gjennom rør som går fra munnen/nesen til magen, eller direkte til magen. Næringsstoffer kan også administreres intravenøst.
• God rengjøring av rørene og pasienten er nødvendig for å forhindre infeksjoner.

Muligheten for å ikke bli bedre

Det er usannsynlig at disse pasientene blir friske igjen. Leger, pårørende, og noen ganger sykehusets etiske komité, må diskutere hvordan pasienten skal behandles.

Pasientens ønsker om disse behandlingene må også vurderes, hvis de er kjent eller har det spesifisert i sitt testamente.