Benmargsødem: alt du trenger å vite

24 desember, 2020
Benmargsødem er en betennelsesprosess i benene. Det forårsaker ofte smerter under trening, spesielt i lengre perioder. Vil du vite mer om det? Les videre!

Benmargsødem er en betennelsesprosess som vanligvis forekommer i det trabekulære benet. Med andre ord forekommer det i den indre, “svampete” komponenten i ben. Årsakene spenner fra traumer til degenerative sykdommer. Noen ganger forekommer det også blant de som begynner å utøve anstrengende fysisk aktivitet etter å ha levd et stillesittende liv.

Det vitenskapelige tidsskriftet Dolor, Investigación, Clínica y Terapéutica forklarer at denne patologien er hyppig i klinisk praksis med revmatologi. Dette er fordi det er større bruk og tilgjengelighet av magnetiske resonanser som en diagnostisk test. Derfor har det blitt lettere å identifisere denne typen problemer.

Så, med alt dette i bakhodet, hva er kjennetegnene?

Hva er benmargsødem?

Enkelt sagt kan vi si at ben består av to ting som det er lett å skille mellom. En av dem er det kortikale benet, som er laget av et hardt og kompakt materiale som omgir skjelettets ytre skall. Den andre er det trabekulære benet, et mer “svampete” vev som består av det indre skjelettmaterialet.

I det trabekulære benet er det et stort antall blodkar siden benene også må næres. Ifølge en artikkel publisert av FASTA University of Argentina, forårsaker en opphopning av væsker i det trabekulære benet betennelse. Dette skjer ofte fordi blodårene går i stykker og blødninger oppstår inne i benet.

Opprinnelsen kan også ligge i akkumulering av betennelsesvæske etter en skade. Uansett årsak, kan det sies at benmargsødem er et slags blåmerke inne i benet.

Det er imidlertid viktig å forstå at denne tilstanden også kan forekomme i kortikale ben, selv om dette ikke er så vanlig. Videre er det viktig å merke seg at kjennetegnene varierer i henhold til reversibiliteten.

Dermed klassifiserer eksperter det i to store grupper:

  • Transient Bone Edema Syndrome (TBES): Dette er en reversibel betennelsesprosess som avtar med behandling og tid.
  • Osteonekrose: Dette forårsaker vevsdød i benvev. På grunn av dette anser eksperter det som en irreversibel tilstand.
Benødem
Benmargsødem er en betennelsesprosess som er karakterisert av væskeansamling i beinet.

Ikke gå glipp av: 3 typer dansing for å forme bena, setemusklene og midjen

Hvorfor oppstår benmargsødem?

Som man kanskje forventer, er de fleste tilfellene av benmargsødem et resultat av skader, fall, høy fysisk belastning eller overbelastning under trening eller idrett. Likevel advarer Reumatología del Hospital General de Elche oss om at årsakene i mange tilfeller ikke er helt klare.

Selv om hovedutløseren vanligvis er en alvorlig skade, kan mikroskader som fortsetter over tid også forårsake benmargsødem. I løpet av et 10-kilometer-løp, for eksempel, treffer man bakken omtrent 8000 ganger. Derfor krever dette sitt av den indre benstrukturen, samt muskler og leddbånd.

Trening er imidlertid ikke den eneste utløseren. Sykdommer som artrose (degenerativ leddgikt), avaskulær nekrose (manglende blodtilførsel), osteoporose (beinskjørhet) og komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) fremmer også fremtreden av denne betennelsen. Kort sagt vil alt som svekker benet, gjøre det mer utsatt for brudd.

Symptomene på benmargsødem

De kliniske manifestasjonene av benmargsødem kan variere fra person til person, avhengig av alvorlighetsgraden det oppstår ved. I henhold til informasjon publisert i tidsskriftet Clinical Rheumatology, inkluderer hovedsymptomene følgende:

  • En lokal smerte i den berørte beinstrukturen.
  • Ubehag når du bruker det skadede benet. Smertene øker når du trener.
  • Når skaden ikke behandles raskt nok, kan pasienten kjenne smerten selv når hen hviler.
  • I de mest alvorlige tilfellene kan man oppleve ubehag ved daglige aktiviteter som å gå.

På grunn av måten det oppstår på, er det kanskje lett å gjette at benmargsødem dukker hyppigere opp i knærne, mellomfoten eller hælbeinet. Likevel varierer symptomene avhengig av benstrukturen som er påvirket.

Vi anbefaler: Fem øvelser for å styrke ryggraden din

Diagnose

Denne typen lesjon er ikke synlig ved tradisjonell radiografi, så det er nødvendig med MR. Studier viser også at nye teknikker, som Dual-Energy Computed Tomography (DET), som rekonstruerer bilder fra nedbrytning av materialer, kan være svært nyttige verktøy når det gjelder å oppdage benmargsødem.

Hvordan behandles benmargsødem?

Ifølge fagpersoner i traumatologi involverer behandlingen av benmargsødem flere faser:

  • Hvile er en avgjørende faktor for gunstig bedring. For å lindre akutte symptomer er det viktig å bruke krykker. Det er også viktig å redusere stress og belastning på beinet i minst fire uker.
  • Ulike medisiner kan også være nyttige. Eksempler på dette kan være smertestillende midler for å kontrollere smerte, bisfosfonater, vitaminer og andre forbindelser for å øke bentettheten eller iloprost for vasodilatasjon.
  • Etter de første medisinske stadiene er det lurt å fortsette bedringen ved hjelp av fysioterapi. Dette kan omfatte magnetterapi, termoterapi, muskelavslapping, trening i vann og andre teknikker.

I de mest alvorlige tilfellene kan det være nødvendig å operere. Det er mulig å utføre en ryggmargsdekompresjon ved å bruke flere perforeringer for å tømme væsken fra beinet.

En lege sjekker pasientens ben
Behandlingen av benmargsødem består av flere faser. Først og fremst er hvile helt grunnleggende. Senere anbefaler eksperter imidlertid fysioterapi-teknikker.

Forebyggende tiltak

Som det populære ordtaket sier, er “forebygging bedre en kuren“. Vi bør ikke legge større belastning på kroppene våre enn det som er nødvendig. I møte med ekstrem fysisk aktivitet er det også viktig at det er en trener som kontrollerer treningen vår.

Videre, dersom du opplever ubehag etter å ha gått, løpt eller drevet med en hvilken som helst annen aktivitet, må du dra til legen. Enten det er benmargsødem, brudd eller forstuing, må du få en tidlig diagnose for å få behandling i tide og forhindre komplikasjoner.

  • Edema óseo, clinicaMEDS. Recogido a 23 de septiembre en https://www.meds.cl/edema-oseo/#:~:text=El%20Edema%20%C3%93seo%20es%20un,y%20puede%20tener%20diversos%20pron%C3%B3
  • López, B. M., & de la Serna, A. R. (2017). Edema óseo: clasificación, clínica y diagnóstico. Dolor: Investigación, clínica & terapéutica32(3), 93-98.
  • López de la Vega, S. (2018). Edema ósea en rodilla: descripción de una lesión oculta.
  • Revista de Reumatología, Hospital General de Elche. Recogido a 23 de septiembre en https://svreumatologia.com/wp-content/uploads/2013/10/Cap-43-Edema-oseo-y-osteonecrosis.pdf
  • Fernández-Cantón, G. (2009). Del edema de médula ósea a la osteonecrosis. Nuevos conceptos. Reumatología Clínica5(5), 223-227.
  • Castell Herrera, A. (2020). Nuevos avances en tomografía computarizada mediante energía dual. Estudio de edema óseo.
  • Asepeyo salud, edema óseo. Recogido a 23 de septiembre en https://salud.asepeyo.es/profesionales/traumatologia/edema-oseo-como-detectarlo-y-actuar/#:~:text=Tratamiento%20del%20edema%20%C3%B3seo&text=Se%20pueden%20utilizar%20diferentes%20f%C3%A1rmacos,para%20aumentar%20la%20densidad%20%C3%B3sea.