En stillesittende livsstil - er du nødt til å dra på treningssenteret?

11 juli, 2020
Å unngå risikoen forbundet med en stillesittende livsstil innebærer å endre den til en livsstil der fysisk aktivitet er en del av hverdagen. Hvordan kan du oppnå dette? Fortsett å lese for å finne ut av det.

I følge flere studier om fysisk inaktivitet, fører 36,8% av befolkningen en stillesittende livsstil og beveger seg ikke nok. Det verste er imidlertid at dette tallet fortsetter å stige: Befolkningen fører stadig oftere et liv som verken er aktivt eller sunt.

I 2018 publiserte The Lancet resultatene av en metaanalyse utført med 1,9 millioner deltakere, og viser bekymringsfulle tall for fysisk inaktivitet i vestlige land.

På den annen side ser det ut til at treningssenteret nå har blitt den vanligste formen for fysisk trening i forskjellige land, ifølge en fersk rapport om helse og fitness.

Fysisk inaktivitet er en slags epidemi i velutviklede land, og likevel har disse landene flest treningssentre.

I følge studien er ikke treningssenteret en god løsning for å få folk til å leve aktive liv. Dette skyldes at det ikke er motiverende nok, uansett hvilke teoretiske fordeler det har, og folk holder seg vanligvis ikke til treningsprogrammene. Å dra til treningssenteret er ikke nok for å bekjempe den stillesittende livsstilen vår:

Å dra på treningssenteret forbedrer ikke helsetilstanden vår hvis vi bruker resten av tiden vår på å sitte stille. En stillesittende livsstil fører til dobbelt så mange dødsfall relatert til overvekt rundt om i verden. Det er også en kardiovaskulær risiko, og den er ikke avhengig av vekt.

Bør du dra på treningssenteret?

Kvinne som løfter vekter.

Når det gjelder helse ser det ut til at det å dra på treningssenteret ikke er så sunt som du kanskje tror, ​​siden det ikke hindrer deg i å sitte over lengre perioder. Denne aktiviteten dekker ikke engang dine fysiske aktivitetsbehov fordi de fleste ikke holder seg til programmet.

Dette kan skyldes at det å dra på treningssenteret krever tid og fordi det ofte er kjedelig og utfordrende, spesielt hvis du ikke allerede er i form.

Faktisk påpeker forskjellige studier at flertallet av folk som begynner på et treningsprogram og forlater det, gjør det fordi de ikke har nok tid til det eller fordi det ikke er morsomt eller det er for vanskelig.

Ikke gå glipp av denne: Følg disse trinnene hvis du har en stillesittende jobb

En stillesittende livsstil: Hvordan være fysisk aktiv?

Som vi sa ovenfor er fysisk inaktivitet et problem i alle vestlige land, og det ser ut til at treningssenteret ikke tilbyr noen løsning. Så for å unngå problemer som kommer fra fysisk inaktivitet, må vi:

  • Følge de daglige anbefalingene om fysisk aktivitet.
  • Prøve å ikke sitte i lange perioder.

Den sanne nøkkelen til å forlate en stillesittende livsstil er å gjøre fysisk aktivitet til en integrert del av din daglige rutine.

WHO anbefaler minimum 20 minutter moderat fysisk aktivitet per dag (150 minutter per uke). De fleste studier indikerer imidlertid at den kardiovaskulære risikoen reduseres betydelig når aktiviteten overstiger 7 500 skritt/dag. Dette er omtrent 1 time og 15 minutters bevegelse.

Totalt sett, jo mer aktiv du er, jo sunnere blir du (uten å overdrive det, selvfølgelig!). Som et minimum er det viktig å minst nå de 150 ukentlige minuttene som WHO anbefaler.

Finn ut mer: 3 vitenskapelig beviste øvelser mot smerter i korsryggen

Unngå en stillesittende livsstil.

Her er noen tips for å gjøre det:

  • Ta trappene i stedet for heisen.
  • Sykle eller gå til og fra jobb.
  • Gå til barnas skoler for å levere og hente dem.
  • Handle lokalt. For å øke den fysiske aktiviteten din bør du holde dagligvarekjøpene små og handle oftere. Hvis det er umulig på grunn av dine daglige krav, kan du i det minste gå til matbutikken og se om du kan få store kjøp levert slik at du kan gå tilbake.
  • Unngå kjøretøy på en tur som vil ta deg mindre enn 20 minutter å gå eller sykle.
  • Velg offentlig transport.
  • Gjør husarbeid.
  • Avslutt dagen med en kort spasertur. Dette bidrar til både fysisk helse og psykologisk velvære.
  • Finn en morsom aktivitet du kan delta på som får deg i bevegelse.

Flere strategier for å forhindre en stillesittende livsstil

I tillegg til alt det ovennevnte er det viktig å implementere visse strategier på arbeidsplassen din. Dette skyldes at du bruker mye av tiden din der, og det er en del av den stillesittende livsstilen din. Mangel på aktivitet på arbeidsplassen gjør det vanskelig å overholde anbefalingene om fysisk aktivitet.

Mann på jobb.
Du må prøve å være aktiv på jobb.

Inkluder fysisk aktivitet i din daglige rutine:

  • Prøv å planlegge møter på avsidesliggende steder hvis du kan. Ikke ha dem alle i rommet ved siden av.
  • Oppfordre til “stående møter” på arbeidsplassen din. Hvis det er mindre enn 3-4 personer, kan du til og med ha dem mens dere går tur!
  • Hvis du trenger å snakke med noen kan du gå til skrivebordet deres og begrense bruken av telefonen.
  • Identifiser aktivitetene du må gjøre utenfor jobben din, og som du ikke har en fast plan for. Distribuer dem deretter gjennom dagen. Finn en grunn til å reise deg fra stolen hver time.
  • Hvis du trener når du kan, kan du prøve å gjøre det når du vet at du vil være mindre aktiv.
  • Til slutt, hvis du ikke klarer å konsentrere deg kan du ta en 5-minutters spasertur. Det vil hjelpe deg med å aktivere kroppen, og du vil kunne fortsette den intellektuelle aktiviteten din samt være mer effektiv.

Husk at det ikke er nok å overholde de daglige anbefalingene om fysisk aktivitet for å unngå risikoen forbundet med en stillesittende livsstil. Du må også bruke stolen din mindre. Så glem treningssenteret. Det er ikke den beste løsningen. Den virkelige løsningen ligger i å bygge en aktiv livsstil der fysisk aktivitet er en del av de daglige rutinene dine.

  • Ekelund, U., et al. (2015). Physicall activity and all-cause mortality across levels of general and abdominal adiposity. The European prospective investigation into cancer and nutrition study (EPIC). Soy J Clin Nutr, 101(3): 613-211. doi: 10.3945 / ajcn.114.100065
  • Guthold, R., Stevens, G.A., Riley, L.M. & Bull, F.C. (2018). Worldwide trends in insufficient physical activity from 2001 to 2016: a pooled analysis of 358 population-based surveys with 1·9 million participants. Lancet Glob Health, 6(1): e1077-e1086. Consultado el 11/12/2019. Recuperado de: https://www.thelancet.com/journals/langlo/article/PIIS2214-109X(18)30357-7/fulltext
  • Macarro Moreno, J., Romero Cerezo, C. & Torres Guerrero, J. (2010). Motivos de abandono de la práctica de actividad físico-deportiva en los estudiantes de bachillerato de la provincia de Granada. Revista de Educación, 353(1): 495-519. Consultado el 11/12/2019. Recuperado de http://www.revistaeducacion.educacion.es/re353/re353_18.pdf 
  • Martínez Baena, A.C, Chillón, P., Martín Matillas, M., Pérez López, I., Castillo, R., Zapatera, B., Vicente Rodríguez, G., Casajús, J.A., Álvarez Granda, L., Romero Cerezo, C., Tercedor, P. & Delgado Fernández, M.  (2012). Motivos de abandono y no práctica de actividad físico-deportivo en adolescentes españoles: estudio Avena. Cuadernos de Psicología del Deporte, 12(1): 45-54. Consultado el 11/12/2019. Recuperado de http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1578-84232012000100005
  • Recomendaciones mundiales sobre la actividad física para la salud. Organización Mundial de la Salud (OMS). https://www.who.int/dietphysicalactivity/factsheet_recommendations/es/
  • Caminar a paso rápido de forma regular reduce hasta un 11% el riesgo cardiovascular. Fundación Española del Corazón (FEC). https://fundaciondelcorazon.com/prensa/notas-de-prensa/2604-caminar-a-paso-rapido-de-forma-regular-reduce-hasta-un11-riesgo-cardiovascular.html.