Engangsplast: Hva det er og hvorfor du bør unngå det

Daglige gjenstander, som handleposer og vannflasker, er engangsartikler som det tar flere tiår å bryte ned. Finn ut hvilke plastartikler som er engangs, og hvordan du erstatter dem.

Innkjøpsposer, drikkekopper på fester og flasker med favorittdrikkene våre virker som ufarlige gjenstander, men i de store dimensjonene de produseres og konsumeres i, skader engangsplast økosystemet på en irreversibel måte.

Dataene om plastavfall er alarmerende og plasserer hav og sjøer som de viktigste skadede områdene. Det er allerede kjent at det er fem øyer dannet av plastavfall rundt om i verden, hvorav noen er større enn Frankrike og Spania. Som et resultat blir marin fauna og fugler alvorlig påvirket.

Begrensning av engangsplast er et presserende tiltak som må tas av store selskaper og myndigheter, men det er også en handling som kan gjøres på daglig basis for å bidra til å redusere forurensning.

Hva er engangsplast?

Dette er gjenstander laget av plastmaterialer, som er beregnet for engangsbruk og deretter kassert. Plast er laget av fossilt brensel, som naturgass, olje og kull, og representerer en stadig økende produksjon. Dette fører selvfølgelig til at planetens forurensning forverres, da materialet er et av de mest skadelige for miljøet.

Selv om plastproduksjon har eksistert siden 1800-tallet, er det i løpet av de siste tiårene at det har eksplodert i popularitet. Store selskaper innså at kostnadene kunne reduseres hvis de for eksempel introduserte plast i stedet for glass til drikkeflasker. Dette er bare ett eksempel blant mange.

Men sannheten er at produksjonen har økt dramatisk,og sammen med det, avfallet.

Ifølge en FN-rapport økte plastavfallet fra 2 millioner tonn i 1950 til nesten 350 millioner tonn i 2017. Spådommer er heller ikke gunstige for de kommende årene dersom vaner og produksjonsformer ikke endres.

Den maritime påvirkningen

Miljøkonsekvensene av denne industrien er fatale og påvirker havene mest. En studie utført av flere spesialister, publisert i tidsskriftet Science, avslørte at mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn plast havner i havene hvert år.

Tallene kan forverres betraktelig dersom det ikke iverksettes umiddelbare tiltak. Det er anslått at innen 2050 vil klimagassutslipp knyttet til plastkretsen utgjøre 15 % av de totale utslippene. All denne opphopningen av avfall i havet har skapt fenomener uten sidestykke i planetens historie.

For eksempel tilstedeværelsen til 5 øyer dannet av plastsøppel. Dette skyldes det faktum at dette materialet tar århundrer å bryte ned.

Når det kasseres og utsettes for solen, brytes det i stykker, noe som gir opphav til mikroplast som samler seg i havet. Den mest kjente er Great Pacific Island, som ligger i det vestlige USA, nær Hawaii. Det er anslått å dekke et område på 1,8 millioner kvadratkilometer, noe som gjør det tre ganger så stort som Spania.

Hvordan bruker vi engangsplast?

Disse gjenstandene er fordypet i hverdagspraksis av alle slag. Forbruket av engangsplast er så naturalisert at det ofte er vanskelig å realisere det.

Dette overdrevne forbruket, som også har økt de siste 5 tiårene, er knyttet til spredningen av kastkulturen. Også til hurtigmat og take away.

I følge FN-data kjøpes det 1 million plastflasker hvert minutt, mens det brukes 500 milliarder poser hvert år. Dette er noen av de mest brukte gjenstandene i daglig praksis. Imidlertid er det engangsplast for flere funksjoner.

Kopper og bestikk

Dette er elementer mye brukt i fester av alle slag. Selv om de slipper oppgaven med å vaske, bidrar kasseringen av dem til tonnevis med plastavfall, siden det tar flere tiår å bryte ned.

Begge redskapene til arrangementer, er laget med polystyren. Det er tilrådelig å unngå det i matbeholdere og emballasje, på grunn av de hundrevis av årene det tar å brytes ned.

Flasker og korker

I tillegg til den enorme verdensomspennende produksjonen av flasker, er det store problemet den lange nedbrytningsperioden. Dette kan ta opptil nesten et halvt århundre.

Plasten som brukes til produksjonen deres er vanligvis polyetylentereftalat, også kjent som PET. Lokkene og hettene er laget av polypropylen. På den positive siden er dette resirkulerbare materialer.

Ballonger

Til tross for at de er en viktig underholdning for barn, er ballonger og pinner som brukes til å holde dem svært skadelige for miljøet. Nylige restriktive tiltak vedtatt av EU inkluderer dem.

Poser

En av de mest miljøskadelige produktene laget av engangsplast er denne. Handleposer produseres i store mengder og kan ta mer enn 100 år å bryte ned.

Mange land har allerede tatt skritt for å erstatte dem; en oppgave som også tilfaller den enkelte forbruker. På den annen side er det søppelsekker laget av polyetylen med lav tetthet, også brukt i matfilm og fryseposer.

Annen engangsplast

• Bomullspinner. Gjenstanden som brukes til å rense øret er laget av en type engangsplast som det tar 300 år å bryte ned.
• Sugerør. Det kan ta opptil et århundre før disse drikkegjenstandene forsvinner. De er også et av elementene som påvirker marine arter mest.
• Sigaretter. Sigarettsneiper eller filtre, laget av celluloseacetat, tar mellom 1 og 10 år å brytes ned.
• Hygieneartikler. I tillegg til bomullspinner er gjenstander som tamponger og bind også laget av engangsplast.
• Innpakning. Snacks og godteri bør ikke bare unngås i kostholdet, men emballasjen deres er også svært skadelig for miljøet.

Unngå engangsplast

Problemets omfang krever akutte løsninger fra myndighetene. Derfor godkjente EU i 2019 et direktiv for å redusere forbruket av disse elementene. Forskriften, som trådte i kraft i 2021, forbyr salg av noe engangsplast, som redskaper, sugerør og vattpinner. Det krever også at medlemslandene tildeler en prosentandel plast til resirkulering.

Spania vedtok avfallsloven i 2022, som er i samsvar med EUs tiltak. Den innfører også avgifter på engangsplastemballasje og avfallsgenerering. Andre land som prøver å komme tilbake på sporet inkluderer Bangladesh, hvor plastposer har vært forbudt i 20 år, og Chile, hvor plastposer også er forbudt, eller på vei til å bli forbudt, i New Zealand, i flere afrikanske land og i noen byer i USA.

FNs generalforsamling lovet å utvikle en juridisk bindende avtale innen utgangen av 2024, med forpliktelse fra mer enn 175 land.

Den er designet for å endre hele plastsyklusen i verden, fra produksjonen til avhending.

Individuelle tiltak for å erstatte engangsplast

Utover statlige tiltak bidrar også redusert forbruk av disse plasttypene til avfallsreduksjon. For eksempel å bære handleposer av tøy eller kjøpe gjenbrukbare redskaper for å organisere et arrangement.

Å bytte ut hygieneartikler med gjenbrukbare alternativer er også et nyttig og oppnåelig tiltak.

Noen gjenstander kan være øreplugger eller tannbørster. Det er alltid best å velge mindre forurensende materialer, som tre, keramikk eller bambus, som brukes av visse virksomheter eller selskaper.

Det er viktig å kreve at de tar hensyn til miljøet, enten ved å uttrykke meldinger i nettverk eller ved å gi personlige kommentarer.