Får du ikke sove? Da bør du unngå dette
De fleste vet at å få seg en god natts søvn er viktig for helsa, både fysisk og psykisk. Søvn lar oss hvile ut etter en slitsom dag. Det “lader batteriene” våre, og gir oss energi som vi skal bruke neste dag. Å sove er viktig for å opprettholde kroppens funksjon. Dagens travle livsstil, moderne teknologi med mer, har påvirket søvnkvaliteten vår betraktelig. Mangelen vi får på søvn på grunn av vår moderne livsstil kan i verste fall føre til helseproblemer.
Mye kan påvirke søvnen vår. Hvis du ikke får sove, er årsaken mest sannsynlig vanene dine. I denne artikkelen skal vi liste opp 9 ting du bør unngå før leggetid, slik at du kan få deg en god natts søvn.
Ni ting du bør unngå om du ikke får sove
Alkohol
Å drikke alkohol kan gjøre deg søvnig, men når kroppen begynner å forbrenne alkoholen, svekkes REM-søvnen. Denne forstyrrelsen i søvnsyklusen vil gjøre at du føler deg utslitt og ute av stand til å konsentrere deg neste dag. I tillegg er alkohol veldig vanndrivende, og du vil oppleve at du må stå opp for å gå på toalettet midt på natta.
Ikke gå glipp av: 5 måter å beskytte deg mot leverskade forårsaket av alkohol
Elektronikk
Mange studier har vist at lyset fra elektroniske dingser påvirker søvnkvaliteten. Lyset fra mobiltelefonen, tablet, datamaskinen eller TVen kan forstyrre søvnen ettersom det hindrer produksjon av melatonin – søvnhormonet. Eksperter anbefaler å ikke ha elektronikk på soverommet, og unngå å bruke elektroniske eiendeler i hvert fall en time før leggetid.
Medisiner
Visse type medisiner kan påvirke søvnkvaliteten. Konsulter legen din og spør om det finnes alternativer til å ta medisiner før leggetid. For eksempel kan antidepressiva påvirke søvnen begge veier. Sovepiller kan være vanedannende, og bruken av dem vil også påvirke søvnen. Smertestillende kan gi deg magetrøbbel og forstyrre søvnen.
Sterk eller fet mat
Å spise sterk eller fet mat før leggetid kan påvirke søvnen ettersom det kan knyttes til sure oppstøt og andre mageproblemer. Derfor anbefaler eksperter at man skal unngå den type mat på kvelden. I stedet bør du spise lett måltid minst to timer før du legger deg for å gi kroppen tid til å fordøye maten.
Kaffe og te
Kaffe og te er sentralstimulerende og du vil ikke få sove hvis en eller begge av disse to drikkes om kvelden. De har vanndrivende egenskaper som kan forstyrre søvnen ved at du må på toalettet midt på natta. Både kaffe og te inneholder koffein som kan holde deg våken.
Sigaretter
Røykere hevder de føler seg avslappet etter en sigarett, men sannheten er at nikotinet i sigaretter er meget sentralstimulerende, og kan gjøre søvnløsheten enda verre. Dette gjelder alle type nikotinholdige produkter, også nikotinplastere.
Intens trening
Kvelden virker å være den beste tiden å trene på for mange. For noen er det kun på kvelden de har tid til å praktisere sporter og trene generelt. Hvis treningen er virkelig intens derimot, kan det påvirke søvnkvaliteten betraktelig.
Vi anbefaler at du leser: Treningsrutiner for å tone armene dine
Snakke om problemer
Hvis du opplever problemer, eller et familiemedlem eller en venn opplever vonde ting, er det bedre å snakke om det på morgenkvisten etter en god natts søvn. Å snakke om personlige problemer og stressfulle situasjoner før leggetid kan holde deg våken på grunn av tankekjør. Stress og overstimulering før leggetid kan forårsake parasomni.
Jobbe overtid sent
Noen ganger har vi ikke noe annet valg enn å jobbe overtid for å bli ferdig med avtalt arbeid. Du bør ikke la det bli en vane, ettersom det kan forårsake søvnproblemer, angst og konsentrasjonsproblemer.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Nussbaumer-Ochsner, Y., & Bloch, K. E. (2013). Sleep. In High Altitude: Human Adaptation to Hypoxia. https://doi.org/10.1007/978-1-4614-8772-2_17
- Culebras, A. (2016). Sleep Disorders. In International Encyclopedia of Public Health. https://doi.org/10.1016/B978-0-12-803678-5.00410-0
- Curcio, G., Casagrande, M., & Bertini, M. (2001). Sleepiness: evaluating and quantifying methods. In International Journal of Psychophysiology. https://doi.org/10.1016/S0167-8760(01)00138-6
- Bartel, K. A., Gradisar, M., & Williamson, P. (2015). Protective and risk factors for adolescent sleep: A meta-analytic review. Sleep Medicine Reviews, 21, 72–85. https://doi.org/10.1016/j.smrv.2014.08.002
- Brook, J. S., Zhang, C., Rubenstone, E., & Brook, D. W. (2015). Insomnia in adults: the impact of earlier cigarette smoking from adolescence to adulthood. Journal of addiction medicine, 9(1), 40–45. https://doi.org/10.1097/ADM.0000000000000083
- Chen, P.-H., Kuo, H.-Y., & Chueh, K.-H. (2010). Sleep Hygiene Education. Journal of Nursing Research, 18(4), 283–289. https://doi.org/10.1097/jnr.0b013e3181fbe3fd
- Dewald-Kaufmann, J. F., Oort, F. J., & Meijer, A. M. (2013). The effects of sleep extension and sleep hygiene advice on sleep and depressive symptoms in adolescents: a randomized controlled trial. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 55(3), 273–283. https://doi.org/10.1111/jcpp.12157
- Irish, L. A., Kline, C. E., Gunn, H. E., Buysse, D. J., & Hall, M. H. (2015). The role of sleep hygiene in promoting public health: A review of empirical evidence. Sleep Medicine Reviews, 22, 23–36. https://doi.org/10.1016/j.smrv.2014.10.001
- Gradisar, M., Wolfson, A. R., Harvey, A. G., Hale, L., Rosenberg, R., & Czeisler, C. A. (2013). The Sleep and Technology Use of Americans: Findings from the National Sleep Foundation’s 2011 Sleep in America Poll. Journal of Clinical Sleep Medicine, 9(12), 1291-1299. https://doi.org/10.5664/jcsm.3272
- Saddichha, S. (2010). Diagnosis and treatment of chronic insomnia. Annals of Indian Academy of Neurology, 13(2), 94–102. https://doi.org/10.4103/0972-2327.64628
- Tan, E., Healey, D., Gray, A. R., & Galland, B. C. (2012). Sleep hygiene intervention for youth aged 10 to 18 years with problematic sleep: a before-after pilot study. BMC Pediatrics, 12(1). https://doi.org/10.1186/1471-2431-12-189