Gruppeterapi: Hva er det og hva innebærer det?

Gruppeterapi er et effektivt alternativ for å behandle mange psykologiske lidelser. Vi vil forklare alle detaljene i denne artikkelen.

Skrevet og verifisert av psykologen Montse Armero.

Siste oppdatering: 09 august, 2022

Gruppeterapi er en behandling som har blitt populær på grunn av sin effektivitet. Kort fortalt består det av å sette flere personer i en gruppe for å arbeide med visse psykoterapeutiske teknikker. I likhet med individuell terapi gir den gruppemedlemmer strategier og kognitive og emosjonelle ressurser for å hjelpe dem i deres forbedrings- eller endringsprosess.

Denne terapeutiske modellen dukket opp for mer enn et århundre siden gjennom arbeidet til Joseph Pratt, som drev psykoedukativt arbeid med tuberkulose. Det var imidlertid ikke før tiår senere at gruppeterapi ble populært takket være terapeuter som Jakob Levy Moreno, grunnleggeren av psykodrama, og psykoanalytikeren Horst-Eberhard Richter.

I dag er gruppeterapi en etablert behandling som brukes i både psykologi og psykiatri. Dens effektivitet er bevist, og den har mange forskjellige fordeler.

I denne artikkelen vil vi forklare alle detaljene.

Hva er egentlig gruppeterapi?

Gruppeterapi kjennetegnes av en eller maksimalt to terapeuter og en liten gruppe pasienter som vanligvis sitter i ring. Dens dynamikk er ganske forskjellig fra individuell terapi. Mens begge deler å snakke om hver persons problemer, gir det å være i en gruppe flere nyanser.

Ofte starter terapeuten økten med å ta en oppsummering av forrige møte, introdusere et tema som skal snakkes om eller kommentere noe som angår gruppemedlemmene. Deretter gir de plass til en av deltakerne for å forklare sin nåværende situasjon. Resten av gruppen lytter til slutten og gir så tilbakemelding.

Avhengig av hvordan økten utvikler seg, kan terapeuten foreslå visse aktiviteter. Noen av dem kan for eksempel være akseptdynamikk, rollespilløvelser eller praktisering av gruppesamholdsteknikker.

Typisk er formatet vanligvis ganske fleksibelt. Dermed er det mer prat i noen økter, og i andre er det flere øvelser. Økter varer vanligvis fra en og en halv til to timer, og hyppigheten er vanligvis ukentlig, hver fjortende dag eller månedlig.

Egenskapene til gruppeterapi

Terapeutiske grupper skiller seg fra individuell terapi på en rekke måter.

Til å begynne med er forholdet mellom deltakerne i denne typen terapi svært viktig. Personen er forpliktet til å endre seg selv og fordi de er en del av en gruppe som beveger seg mot endring.

Dermed føler pasienten seg støttet og ikke dømt i gruppen, da medlemmene støtter hverandre. Dette samholdet gir stor motivasjon og øker for øvrig deres engasjement og deltakelse i gruppen.

I tillegg blir gruppesettingen en terapeutisk strategi i seg selv siden deltakerne gir og mottar tilbakemeldinger fra de andre medlemmene i gruppen. Alt dette styrker følelsen av trygghet, siden det er veldig tilfredsstillende å bidra med ideer eller livserfaringer og at disse er nyttige for andre mennesker.

Blant annet er det verdt å nevne at medlemmene av en bestemt terapeutisk gruppe kan ha visse fellestrekk. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle. Noen er heterogene og består av mennesker i ulike aldre, personligheter, bakgrunn og problemer.

Krav for deltakelse i en terapeutisk gruppe

De fleste kan delta i denne typen behandling. Men ideelt sett må terapeuten analysere om det er et godt tidspunkt å jobbe i en gruppe på, på grunn av de individuelle egenskapene og pasientens nåværende situasjon.

For å delta i gruppeøkter må selvfølgelig en rekke krav som favoriserer den gode dynamikken i gruppen oppfylles. Disse inkluderer følgende:

• Motivasjon for å bli med i gruppen.
• Lignende mål som de andre medlemmene i gruppen har.
• Forpliktelse til å delta på øktene.
• Punktlighet.
• Ønske om å delta i dynamikken.
• Respektfull holdning til andres meninger. Personen må ikke være med i gruppen for å dømme noen.
• Konfidensialitet. Personen må samtykke i å ikke fortelle noen andre hva som skjer i øktene.

Hvilke vansker behandles i gruppeterapi?

Gruppebehandling er godt brukt brukt i de fleste psykologiske lidelser eller spesifikke følelsesmessige vansker. Derfor er terapeutiske grupper for avhengighet som alkohol eller grupper som jobber med spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi godt kjent.

Programmer orientert mot følgende forhold er også vanlige:

• Bipolar lidelse eller schizofreni
• Angst og depresjon
• Personlighetsforstyrrelser
• Sorghåndtering for et familiemedlems død
• Personer i fare for selvmord
• Pasienter som ønsker å fremme sine sosiale ferdigheter

Psykoterapiprogrammer kan også settes opp i poliklinikk, på dagsenter eller for innlagte pasienter.

Ulempene med gruppeterapi

Gruppeterapi er et veldig effektivt verktøy, men ikke alle mennesker føler seg komfortable når de først blir en del av gruppen. Noen av de vanligste negative aspektene de rapporterer er følgende:

• Følelse av ikke å høre hjemme i gruppen når noen blir med i en allerede dannet gruppe.
• Frustrasjon når man observerer at det er mennesker som kommer seg raskere enn andre.
• Lav involvering ved håndtering av temaer som ikke interesserer pasienten.
• Mangel på interesse for visse dynamikker.
• Likegyldighet overfor noens fortellinger.
• Følelser av ekskludering når de ikke passer inn med noen andre medlemmer i gruppen.

Andre ulemper kan oppstå når man jobber i en gruppe som involverer noen medlemmer som krever for mye oppmerksomhet eller at deres forpliktelse til gruppen er uregelmessig.

I dette tilfellet er terapeuten den som må være dyktig nok til å omdirigere dynamikken som er tatt i bruk av enkelte medlemmer i gruppen. Terapeuten skal også sørge for at alle medlemmer av gruppen føler seg motivertt og involverte i endringene.

Noen siste tanker om gruppeterapi

Gruppeterapi har interessante fordeler for et bredt spekter av pasienter. Det er en type behandling som hjelper personen til å ikke føle seg alene i møte med problemet sitt, noe som vanligvis er tilfelle.

Dens største fordel er at den er kompatibel med andre behandlinger, enten de er individuell psykoterapi, parpsykoterapi eller farmakologisk behandling. Det har imidlertid den ulempen at det ikke alltid samsvarer med en persons unike, nåværende situasho.

I dag jobber mange grupper på nett, noe som gjør det lettere å finne alternativer som tilpasser seg ethvert behov. I alle fall er dette et terapeutisk alternativ som ikke bør forkastes, siden fordelene er ganske interessante.