Kokosoljekontroverser: Hva du trenger å vite

Kokosolje er en kontroversiell matvare på grunn av sin type fett. Se hva ekspertene sier om det er sunt eller ikke i denne artikkelen.

Skrevet og verifisert av ernæringsfysiologen Maria Patricia Pinero Corredor.

Siste oppdatering: 09 august, 2022

Kokosolje er et av matderivatene hvis fordeler eller ulemper har blitt forstørret gjennom historien som et kommersielt produkt. Denne oljen er en blanding av triglyserider, med en overvekt av noen fettsyrer med ernæringsmessige og medisinske egenskaper.

Så langt finnes det to typer kokosolje: raffinerte og jomfruelige, som inneholder mellomlange fettsyrer. Egenskapene er kontroversielle, kanskje på grunn av dens indirekte effekt på enkelte sykdommer.

I gastronomi kan kokosolje brukes til matlaging, steking og som krydder. Den har betydelige egenskaper som lys farge, behagelig aroma og smak. I tillegg ødelegges det ikke lett på grunn av det høye innholdet av mettet fett.

Hva inneholder kokosolje?

Kokosolje er hentet fra den tropiske frukten av kokosnøttpalmen eller Cocos nucifera, også kjent som verdens største nøtt. Virgin olje kan fås fra denne nøtten ved å bruke ferske kokosnøtter som råmateriale eller raffinert olje utvunnet fra tørket kokosnøtt.

Måten den oppnås på endrer tilstedeværelsen av visse komponenter, som polyfenoler, vitamin E og fytosteroler. Imidlertid er lipidprofilen den samme i begge typer olje.

I 2019 publiserte en gruppe eksperter sammensetningen av kokosolje: 90 % av alle fettsyrer er mettede, 5,38 % enumettede og 1,5 % flerumettede.

Om vi tar i betraktning 100 prosent av kokosfettet, betyr dette at det inneholder følgende elementer:

• 8,05 gram kaprylsyre
• 5,42 gram kaprinsyre
• 19,7 gram myristinsyre
• 7,83 gram palmitinsyre
• 45,5 gram laurinfettsyre

Totalt sett skiller kokosnøttolje seg ut blant andre vegetabilske oljer for sitt høye innhold av mellomkjedede fettsyrer, eller MCFAer, som kaprinsyre, kaprylsyre og laurinsyre. Disse står for 60 gram av de 90 grammene med mettet fett.

Faktisk, ifølge Sayago og andre forfattere, inneholder MCFA mellom 8 og 12 karbonatomer, noe som gir dem en kjemisk struktur som er lettere å fordøye og absorbere.

Hvorfor er det så mange kontroverser om kokosolje?

Det stilles stadig flere krav fra forbrukere som ønsker å spise et sunt kosthold. Det er derfor det er en økende etterspørsel etter at forskere skal rydde opp i noen kontroversielle temaer.

En av de kontroversielle matvarene på grunn av sammensetningen er kokosolje, som har gått fra å bli sett på som en supermat til kategorien gift. For begge sider av mynten er det vitenskapen har kommet frem til resultater basert på laboratoriestudier eller dyreforsøk.

I tillegg er direkte studier på effekten på visse sykdommer hos mennesker usikre. Til syvende og sist er det som dominerer antakelser ekstrapolert til menneskers helse.

Kokosoljekontroverser: Er det virkelig en supermat?

Kokosolje har blitt tilskrevet noen helsemessige fordeler fordi den inneholder en gunstig type fett. Denne typen fett er imidlertid ikke eksklusiv for denne nøtten, og den finnes heller ikke i høye mengder i normale forbruksrasjoner.

Forvirringen oppsto da en studie brukte et mellomkjedet triglyseridkonsentrat eller MCT og ikke kokosolje direkte for å evaluere effekten på vekttap og kroppsfettforbrenning. Resultatene var gunstige.

En spiseskje kokosolje inneholder imidlertid bare 7,07 gram mellomkjedede fettsyrer og en høy kaloriverdi tilsvarende 120 kalorier. Derfor måtte vi innta 8 spiseskjeer for å få i oss nesten 60 gram MCT til en pris av 900 kalorier og 90 gram mettet fett.

Palmekjerneolje inneholder også mellomkjedede fettsyrer i en tilsvarende andel som kokosolje. I mellomtiden er en annen mat kjent for tilstedeværelsen av MCFA kumelk.

På den annen side er supermatmerket tvilsomt. Som nevnt i et helseprosjekt er dette konseptet nytt og har vært et produkt av markedsføringskampanjer.

Supermat er definert som naturlig mat som, i tillegg til å ha næringsstoffene som er typiske for deres art, har andre helsemessige egenskaper. Det er imidlertid ikke klart at inntak av dem hjelper oss å forbedre eller forebygge sykdommer.

De bioaktive komponentene i kokosolje

Kokosolje er en kilde til bioaktive forbindelser, inkludert fenolsyrer, tokoferoler, tokotrienoler og fytosterol. Fenoliske forbindelser fjerner frie radikaler, forhindrer peroksidasjon og deltar i oksidasjonsreduksjonsreaksjoner. De mest fremtredende i kokosnøttolje er hydroksybenzosyre, kumarsyre og ferulsyre.

Tokoferoler, som vitamin E, forhindrer oksidasjon av umettede lipider, mens tokotrienoler har nevrobeskyttende og antioksidantegenskaper. Videre reduserer fytosteroler kolesterolabsorpsjonen i tynntarmen.

Andre frøoljer og ekstra virgin olivenolje inneholder også bioaktive forbindelser med helsemessige fordeler. Derfor er tilstedeværelsen av disse forbindelsene heller ikke unik for kokosnøttolje.

Kokosoljekontroverser: Er det en gift?

Noen eksperter anser kokosolje for å være helseskadelig. Dette perspektivet var basert på en studie utført av American Heart Association, som publiserte en artikkel som konkluderte med at kokosolje er en rik kilde til mettede fettsyrer. Ifølge disse forskerne øker mettet fett nivåene av LDL eller dårlig kolesterol. Dette øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Imidlertid er det ingen direkte studier på kokosolje som støtter denne påstanden. Det antas at matvarer som er kilder til mettet fett, som kokosnøtt, biff-fett, smør og tung fløte, indirekte kan øke risikoen for hjerteinfarkt.

Når kokosolje har blitt sammenlignet med andre vegetabilske oljer, er det observert en økning i total- og LDL-kolesterol fra laurinfettsyre. En annen del av forskningen forsikrer imidlertid at mettet fett ikke er knyttet til kardiovaskulære risikofaktorer.

I følge disse studiene er kvaliteten på dietten, eliminering av enkle karbohydrater og visse bearbeidede matvarer mer nyttige tiltak for å forhindre hjertesykdom.

Til tross for funnene, opprettholder Verdens helseorganisasjon (WHO) sine anbefalinger om inntak av mettet fett. Vårt forbruk av mettet fett bør være mindre enn 10 % av vårt totale energiinntak, noe som representerer omtrent 20 gram for kvinner og omtrent 30 gram for menn per dag.

Hva du bør vite om kokosnøttoljekontroverser

Kokosolje, som all annen olje, har mettede og umettede fettsyrer. Kanskje dets særtrekk er at den, i likhet med palmekjerneolje og melkefett, inneholder mellomkjedede fettsyrer. Disse absorberes lett i tarmen og leger forbinder dem ofte med vekttap.

Den inneholder også bioaktive forbindelser, i likhet med andre jomfruoljer. Mengdene av helsegevinster er imidlertid uklare.

På den annen side har tilstedeværelsen av mettet fett og laurinfettsyre vært knyttet til økt kolesterol. De siste studiene indikerer likevel at disse komponentene ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Det er ingen tvil om at fraværet av avgjørende studier på de gunstige eller skadelige effektene av kokosnøttolje på noen sykdommer har forvrengt virkeligheten av dens bruk i kostholdet vårt. Med dette i bakhodet, er vår anbefaling å innta det med måte. Pass også på å ikke utsette den for høye temperaturer under tilberedningen.