Skader i rotatormansjetten: Rehabiliteringsfasene
Rotatormansjetten er en gruppe av muskler og sener rundt skulderleddet. En skade i rotatormansjetten kan forårsake milde skuldersmerter, som ofte blir verre når du sover på siden som er berørt. Risikoen for skader i rotatormansjetten øker med alderen.
Symptomer på skader i rotatormansjetten
Samlet sett kan smerter knyttet til rotatormansjetten manifestere seg på ulike måter, som:
- Svake skuldersmerter.
- Smerter som forstyrrer søvnen, spesielt dersom du sover på den berørte skulderen.
- Smerter som gjør det vanskelig for den berørte personen å børste håret eller berøre ryggen sin.
- Svakhet i armene.
Dersom rotatormansjetten er avrevet, er kirurgi den vanligste måten å reparere den på. Etter dette må pasienten gjennomgå rehabilitering. Nedenfor tar vi en titt på hva dette innebærer.
Behandlingsforløpet etter skader i rotatormansjetten
Postoperativ rehabilitering etter kirurgisk reparasjon av rotatormansjetten skal begynne med tett kommunikasjon mellom den ortopediske kirurgen og rehabiliteringslegen. Det ideelle rehabiliteringsprogrammet ved en avrevet rotatormansjett lar senens bein leges og forhindrer stivhet i skuldrene.
Hver pasient og hvert brudd eller rift i rotatormansjetten er imidlertid forskjellige. Derfor må enhver rehabiliteringsplan ta hensyn til disse forskjellene for å ha gode resultater.
Personlig rehabilitering
Totalt sett skal rehabiliteringsfasene individualiseres for hver pasient, avhengig av:
- typen og størrelsen på riften eller bruddet
- den kirurgiske teknikken som ble brukt
- kvaliteten på vevet
- hvor sikker reparasjonen er
- pasientens alder
- aktivitetsnivået deres
- pasientens personlige mål
Det er mer sannsynlig at pasienter med akutte avrivninger vil oppleve enda en avrivning. Nettopp på grunn av dette må de følge en langsommere rehabiliteringsprotokoll for å beskytte den kirurgiske reparasjonen. I kontrast til dette, krever pasienter som er i fare for å utvikle postoperativ skulderstivhet tidlig mobilisering for å forhindre denne komplikasjonen.
Alt i alt er rehabiliteringsfasene basert på pasientens periodiske vurderinger. Dette bør også omfatte et treningsprogram hjemme i hver fase av rehabiliteringsbehandlingen.
Ikke gå glipp av: 7 flotte øvelser for å få sterke skuldre
Rehabiliteringsprogrammer etter skader i rotatormansjetten
Det finnes to typer programmer:
1. Konservativ
Først har vi det konservative programmet, som består av en forsinkelse på 2 til 4 uker for å minimere stress på vevet og fremme helbredelse. I prinsippet kreves et konservativt behandlingsprogram dersom pasienten er over 50 år med akutte rifter, har revet av flere sener, og/eller har dårlig vevskvalitet.
2. Akselerert
I motsetning til førstnevnte, akselerer denne protokollen rehabiliteringen med 2 til 4 uker, uten risiko for å skade de reparerte strukturene eller at det kreves et tidlig utbrudd. Pasienter som er under 50 år med små rifter, som har et brudd i kun én sene i rotatormansjetten og god vevskvalitet bør følge et standard eller akselerert behandlingsprogram.
Har du andre skulderplager? Les: 11 øvelser som kan hjelpe deg med å bli kvitt skulderproblemer
Rehabiliteringsfaser etter skader i rotatormansjetten
Totalt sett er det fire rehabiliteringsfaser:
Fase 1: Tiden rett etter operasjonen
De første 0 til 4 ukene etter operasjonen inkluderer vedlikehold og beskyttelse av reparasjonen. Her gjelder følgende retningslinjer:
- Man må bruke en abduksjonsslynge.
- Man må sove med slyngen i en hvilestol og med en pute under armen.
- Man må kun fjerne den for å stelle såret og når man gjør øvelser.
- Kryoterapi.
- Pendeløvelser.
- Ulike øvelser for å bevege albuen, håndleddet og hånden.
- Tøyninger for ryggraden.
Fase 2: Beskyttelse og aktiv bevegelse
Dette består av å gradvis gjenopprette det passive bevegelsesområdet. Vanligvis skjer dette fra uke 4 til 10.
- I uke 4 bør det være et aktivt assistert bevegelsesområde i liggende stilling.
- Etter 6 uker bør det være et fullstendig passivt bevegelsesområde og man kan igangsette aktiv assistert bevegelse.
- I uke 8 bør det være musculus subscapularis– og submaksimale isometriske øvelser i den lukkede kinetiske kjeden og proprioseptive øvelser i en åpen kinetisk kjede.
Fase 3: Tidlig styrking
Deretter, fra uke 10 til 14, begynner man å styrke musklene igjen. Alt i alt bør man oppnå følgende mål:
- Først, et fullstendig aktivt bevegelsesområde.
- Deretter bør man gjenopprette styrken og den muskulære utholdenheten.
- Videre kommer proprioseptiv og nevromuskulær kontroll.
- I tillegg har vi periskapulær styrking av musklene.
- Til slutt bør man gradvis gå tilbake til sine dagligdagse aktiviteter.
Fase 4: Avansert styrking
Pasienten er endelig klar til å gå tilbake til sine tidligere funksjonalitetsnivåer. Dette skjer vanligvis mellom uke 14 og 22. Milepælene er:
- Først, et komplett og smertefritt aktivt bevegelsesområde.
- Deretter kan de begynne med idrett igjen.
- De vil også legge merke til normal muskelstyrke og utholdenhet igjen.
- Til slutt kan de gå tilbake til alle aktiviteter.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Lech, O., Valenzuela Neto, C., & Severo, A. (2000). Tratamento conservador das lesões parciais e completas do manguito rotador. Acta Ortopédica Brasileira. https://doi.org/10.1590/S1413-78522000000300008
-
Sosa, L., & Medina, S. (2009). El Ejercicio Terapéutico , como componente clave , en el tratamiento Postoperatorio del Manguito Rotador. Canarias Médica Y Quirúrgica.
-
Magaña, M. C., Martínez, P. J., & Vidal, F. A. (2013). Diagnóstico y Tratamiento del Síndrome del Manguito Rotador. Guía De Práctica Clínica. https://doi.org/10.3406/litt.1981.1331
