Tidlige symptomer på psykose du bør vite om

Psykoedukasjon er avgjørende for å oppdage visse tidlige tegn på psykose. Vi forteller deg alt du trenger å vite om det her.

Skrevet og verifisert av psykologen Maria Fatima Seppi Vinuales.

Siste oppdatering: 20 september, 2022

Å kjenne til de tidlige symptomene på psykose er et første skritt for å forstå hvordan denne psykiske lidelsen oppstår. En psykotisk episode har en tendens til å ha en dyp innvirkning på både den som opplever den, og dens tilskuere.

Ofte er det vanskelig å forstå hva som skjer; det er som om “noe har klikket“, som noen sier. Psykose er uansett en sykdom som påvirker hjernen og dens funksjon. Derfor fører det til situasjoner der atferd blir uforståelig. Det er derfor viktig å øke bevisstheten for å unngå stigmatisering.

Hva er psykose?

Å snakke om psykose er å referere til en psykisk lidelse som har en tendens til å presentere seg på en rekke måter. Fellesnevneren er imidlertid tapet av virkelighetssansen. Det er anslått at de første symptomene oppstår mellom 20 og 30 år.

Imidlertid har mellom 20 og 40 % av pasientene de første kliniske manifestasjonene før fylte 20. Etiologisk er psykose multifaktoriell. Det vil si at det er flere årsaker (genetiske, biologiske, sårbarhet for stress, miljø osv.).

Den genetiske komponenten spiller en viktig rolle, selv om den ikke er tilstrekkelig i seg selv. Det er kombinasjonen av alle faktorer som disponerer i større eller mindre grad for å oppleve en psykotisk episode.

Generelt sett presenterer en psykotisk episode seg som følger:

• Med prodromale symptomer. De er tvetydige eller vage. Av denne grunn er det ofte vanskelig å oppdage dem hvis man ikke er informert om emnet. I alle fall fungerer de som et tidlig varsel.
• Akutt fase. Symptomene er klare; hallusinasjoner, vrangforestillinger og uorganisert tenkning.
• Remisjonsfase. Refererer til gradvis forsvinning av symptomer og bedring.

Tidlige symptomer på psykose

Å kjenne til de tidlige symptomene på psykose er avgjørende for pasienter og menneskene rundt dem. Disse manifestasjonene utvikler seg ofte over tid, selv om mange kan løses med behandling.

For å være mer presis inkluderer tegnene på sykdommen følgende:

• Endringer i humør, som forlenges over tid. Det er ikke bare “å ha hatt en dårlig dag”.
• Nervøsitet og angst.
• Vansker med å konsentrere seg.
• Forsømmelse av retningslinjer for hygiene.
• Søvnproblemer
• Usammenhengende tale.
• Vanskeligheter når du starter eller fortsetter en oppgave. Mangel på motivasjon.
• Endringer i tankegangen. Typiske uttrykk er desorientering, vanskeligheter med å forstå hva som skjer og manglende evne til å skille mellom virkelighet og fantasi.
• Hallusinasjoner. Refererer til å ha en oppfatning av at noe eksisterer, selv om det ikke gjør det. Noen ganger refererer personen for eksempel til å høre stemmer.
• Vrangforestillinger. Refererer til troen på at noe skjer og er ekte. Personen tror for eksempel at han/hun blir forfulgt eller stirret på.

Tilnærming til psykose

For tilnærmingen til psykose er det viktig å huske på noen retningslinjer. Blant dem skiller følgende anbefalinger ut:

• Det bør tilnærmes på en tverrfaglig måte. Det vil si at oppfølgingen skal utføres av ulikt helsepersonell; fra psykiatere og psykologer til pleiepersonell, terapeutiske ledsagere, og alle de som er nødvendige.
• Forbedre konteksten og den relasjonelle sirkelen til pasienten med symptomer på psykose.
• Opprettholde kontinuitet i farmakologisk behandling. Det er viktig å oppnå overholdelse av den foreskrevne medisinen, siden den fremmer bedring og forhindrer tilbakefall. I samme retning frarådes forbruket av sentralstimulerende midler, narkotika og alkohol.
• Arbeid med sosiale og emosjonelle ferdigheter. På denne måten vil personen kunne utvikle ressurser til å uttrykke følelser og møte konflikter.
• Oppmuntre sosial støtte og integrering. Det er nødvendig at personen kan være en del av et fellesskap, at han/hun kan fortsette studiene eller utføre en eller annen aktivitet på kontinuerlig basis. Rutiner som gir en viss forutsigbarhet i dagen fungerer veldig bra for disse diagnosene.

Arbeid med psykoedukasjon

Dette poenget bør understrekes, da det ikke bare involverer pasienten, men også hans eller hennes familie. I de fleste tilbakefall ble situasjoner knyttet til stress og emosjonell og affektiv dysregulering identifisert.
I denne forstand dukket følelsen av å være kollapset og overveldet opp, som så avledet eller ble “lenket” med en reduksjon av bevissthet og atferdsmessig og affektiv desinhibering. Hvis vi lærer hvordan man oppdager slike tegn, kan tidlig intervensjon oppnås. I tillegg, mens tilbakefall er å forvente, kan de også påvirke tilliten til personen og deres familie når det gjelder bedring.

Opplæring om de tidlige symptomene på psykose er nøkkelen

I første omgang lar psykoedukasjon om de tidlige symptomene på psykose familien og pasientene skaffe ressurser til å mestre denne psykiske lidelsen. Likeledes spiller dette en relevant rolle i behandlingsoverholdelse og forebygging av tilbakefall. Det hender at sykdommer mange ganger blir sett på som en katalog over symptomer, men som det sies,

“det er ingen sykdommer, bare syke mennesker”. Med dette er det ment å kvalifisere at det har forskjellige uttrykksformer avhengig av pasienten, utover de “universelle” tegnene.

Å være i stand til å informere om tidlige varseltegn og gi konkrete retningslinjer er avgjørende for å forbedre beskyttelsesfaktorer og redusere de som er i faresonen. Slik sett er det også viktig å forstå sykdommens egne tidspunkter for å oppmuntre personen og ikke legge press på vedkommende.

Til syvende og sist, anvendelsen av psykoedukasjon skal ha fokus på omsorgen til omsorgspersonene. Det vil si muligheten til å be om hjelp, dele oppgaver og gi ressurser til å lære å håndtere vanskelige situasjoner. Dette er svært nødvendig siden det – som i enhver sykdomssituasjon – er stor risiko for å bli utbrent.