Celleprøver hos gynekologen

oktober 15, 2019
Det finnes mange forskjellige tester som kvinner kan få utført hos gynekologen for å utelukke forskjellige sykdommer. Celleprøver, eller livmorhalsprøver, er faktisk en av de vanligste testene. Men hva er de egentlig? Lær mer om dem i denne artikkelen!

Celleprøver er rutinemessige medisinske tester som kan oppdage livmorhalskreft hos kvinner. Leger bruker dem også for å oppdage andre problemer i det reproduktive systemet. Det engelske navnet på denne testen, pap smear, kommer fra Georgios Papanicolaou, en av de banebrytende legene når det gjaldt diagnostisering av denne krefttypen.

Målet med celleprøver er å oppdage mulige unormale celler i livmorhalsen som kan bli til kreft. Det handler om å lokalisere og behandle disse cellene tidlig, for å forhindre at kreft oppstår.

Andre mer vanlige sykdommer som celleprøver kan finne, er betennelse og infeksjoner. 

Det mange lurer på, er imidlertid hvor ofte og når man bør begynne å ta disse testene.

Hva er celleprøver?

Kvinne hos gynekologen

Celleprøver tas av gynekologer. Vanligvis gjøres det på kontoret deres eller hos en helsestasjon. Man trenger faktisk ikke så mye spesifikt utstyr, og det hele er fort gjort. Prosedyren kan forårsake litt ubehag, men den er ikke smertefull.

Vanligvis tar gynekologen denne testen sammen med en bekkenundersøkelse. De tar også en generell sjekk for å sjekke tilstanden til livmoren, skjeden og eggstokkene. For å se innsiden av dette området, føres et spekel inn i pasientens skjede for å utvide den.

Etter denne inspeksjonen vil gynekologene ta ut en vevsprøve fra livmorhalsen. De gjør dette med en børste eller spatel.

Deretter legger de prøven på en liten glassplate og sender den til et laboratorium slik at den kan analyseres av spesialister. Etter noen dager vil resultatene være klare, og du vil få svar fra gynekologen.

Ikke gå glipp av: 6 spørsmål du bør stille gynekologen din

Når bør kvinner begynne å ta celleprøver?

Kvinne hos lege

Spesialister har diskutert når kvinner bør ta sin første celleprøve i lang tid. For noen år siden anbefalte de at ungdommer tok sin første prøve når de var mellom 16 og 18 år.

For øyeblikket mener leger at sunne tenåringer som ikke er seksuelt aktive og som ikke har symptomer, ikke trenger å ta livmorhalsprøver enda. De fleste leger anbefaler i stedet at man begynner å ta disse testene når man er 21 år.

Når du blir seksuelt aktiv, er det også på tide å begynne å ta en tur til gynekologen med jevne mellomrom. Hvis du imidlertid har symptomer som kan tyde på et problem, bør du dra dit tidligere.

Å bli seksuelt aktiv innebærer faktisk en økt risiko for å få humant papillomavirus (HPV). I noen tilfeller kan dette føre til kreft. Det øker også risikoen for at man får andre typer virus og seksuelt overførbare sykdommer (SOS).

Vi anbefaler: 7 uvanlige spørsmål å stille til gynekologen din

Hvor ofte bør du ta disse prøvene?

Kvinne hos gynekologen

Inntil nylig anbefalte leger generelt at man tok denne prøven en gang i året. Disse instruksjonene har imidlertid endret seg litt.

Det er gynekologen din som bestemmer hvor ofte du bør testes. Det avhenger nemlig av din spesifikke situasjon. Det vil også avhenge av om du har en familie- eller personlig historie med relevante sykdommer. Hvis du ikke har noe slikt og ikke har noen symptomer, og hvis resultatene har vært negative i tre år, kan gynekologen din foreslå at du venter lenger mellom celleprøvene.

For tiden sier imidlertid leger generelt at kvinner mellom 21 og 29 år bør teste seg minst hvert tredje år. Kvinner mellom 30 og 65 år bør få sjekket seg hvert tredje til femte år, avhengig av situasjonen deres.

Etter du har fylt 65 år, trenger du ikke periodiske undersøkelser lenger. Det kan imidlertid fortsatt hende at du trenger dem hvis du har er i risiko for HIV, har et svakt immunforsvar, eller hvis du har blitt behandlet for denne typen problemer tidligere.

  • Centros para el Control y la Prevención de Enfermedades. División de Prevención y Control del Cáncer. Prueba de detección del cuello uterino mediante la prueba del VPH y la de Papanicolaou. Extraído de: https://www.cdc.gov/spanish/cancer/hpv/pdf/hpv_brochure_es.pdf
  • Fundación ABIM. 2018. Pruebas de Papanicolaou. Extraído de: http://www.choosingwisely.org/wp-content/uploads/2018/02/Pruebas-De-Papanicolaou-AAFP.pdf