Den optimale størrelsen på livvidden
Størrelsen på livvidden teller utenfor estetikk. Dette er fordi akkumulert fett i dette området av kroppen er en kardiovaskulær risikofaktor. Alt du trenger å gjøre for å avgjøre størrelsen på livvidden er å måle deg rundt livet, i høyde med navlen.
OK, men hva er grensen vi ikke skal overskride rundt midjen? Verdens helseorganisasjon (WHO) fastslår at målingen ikke bør overstige 90 cm hos kvinner og 100 cm hos menn.
Risikoen for å ha større bukomkrets
Klokken for kardiovaskulær risiko går når du er overvektig. Risikoen skyter i været når størrelsen på livvidden overstiger målene som anses som sunne. Dette er fordi det betegner en økning i sirkulasjonsproblemer.
Det er en reell fare for hjertesykdom når de ekstra kiloene fordeles jevnt i forskjellige deler av kroppen. Denne faren øker imidlertid når midjen samler mer fett enn andre deler av kroppen. Dette skyldes at intraabdominalt fokalt fett inneholder celler, kalt adipocytter, som produserer en viss mengde hormoner med høy metabolsk verdi.
Slike adipocytter frigjør frie fettsyrer, som leveren forbrenner og bruker som energi i stedet for glukose. Derfor forblir alt sukker som ikke brukes av leveren i kroppen og øker. Denne prosessen øker blodlipidene og blodsukkernivået blir veldig høyt.
Når du ser det slik, vil du forstå hvorfor en bulende mage er et problem som går utover ren estetikk. Dette skyldes at det kan føre til metabolsk syndrom, preget av en økning i dårlig kolesterol og triglyserider. Dette er i tillegg til en reduksjon i godt kolesterol, en økning i blodtrykk og hyperglykemi.
Les mer i denne artikkelen: Kan kalorier bli til fett i kroppen?
Hvordan måle størrelsen på livvidden riktig
Et målebånd og noen tips er alt du trenger for å måle størrelsen på livvidden. Leger gjør vanligvis dette under en rutinemessig medisinsk kontroll. De gjør det også når de merker en økning i kroppsmasseindeks (BMI) som indikerer overvekt.
Du må stå oppreist, med armene langs sidene, for å måle bukomkretsen riktig. Deretter løsner du beltet, hvis du har på deg et, og fjerner plagget som dekker overkroppen slik at du kan måle rundt huden på nivå med navlen.
Plasser målebåndet under brystkassen og over toppen av hoftebenet. Slapp av i magen. Pust ut før du plasserer målebåndet rundt midjen. Skriv ned tallene umiddelbart for ikke å miste informasjonen din.
Sjekk ut denne: Si adjø til dobbelthaken med disse øvelsene
Typer fedme i henhold til størrelsen på livvidden
Det finnes to typer fedme, avhengig av hvor overflødig fettet er.
- Den første er perifer fedme. Dette er når fettet er plassert på lår, rumpe og hofter.
- Den andre er sentral fedme. Dette er når overflødig fett nesten utelukkende er på nivå med midjen.
Personer med sentral fedme har dobbelt så stor risiko for å lide av hjerte- og karsykdommer. Husk imidlertid at overflødig fett alltid er skadelig, uavhengig av hvor det er.
- I tillegg er det android- eller epleformet fedme når det er mer magefett eller visceralt fett.
- Fedme forårsaket av opphopning i armer, ben og hofter er referert til som gynoid eller pæreformet fedme.
Det er noen viktige organer som holder til i området rundt midjen: Lever, mage, milt og galleblære. Dette er de organene som lider av aktiviteten til dette lokaliserte fettet. Når det gjelder kvinner, bidrar hormonforandringene i overgangsalderen til endringer i kroppsstrukturen.
Hva skal jeg gjøre hvis livvidden er større enn den burde være?
Du må gå over til en sunn livsstil for å unngå en økning av livvidden. Fagpersoner anbefaler aerobe øvelser kombinert med styrkeøvelser. Dette er fordi førstnevnte bidrar til å forbrenne kalorier mens sistnevnte toner musklene og forbedrer kroppsholdningen.
Å ha et sunt kosthold uten mettet fett og enkle sukkerarter bidrar til å kontrollere vekten. I tillegg er denne typen diett bra for hjertet ditt. Hydrering er også en viktig faktor, da det bidrar til å forhindre væskeretensjon. Riktig hvile lindrer stress og forbedrer hormonell funksjon.
Til slutt er kroppsholdning viktig, så prøv å ikke sitte i flere timer om gangen. Dette skyldes at den buede stillingen du har ryggen i når du sitter gjør at magemusklene slapper av og fremmer den påfølgende opphopningen av fett i dette området. Gjør en medisinsk kontroll minst én gang i året slik at legen din kan holde oversikt over livvidden din og bekrefte om den er redusert eller ikke.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Moreno González, M. I. (2010). Circunferencia de cintura: una medición importante y útil del riesgo cardiometabólico. Revista chilena de cardiología, 29(1), 85-87.
- Aguilar, N. C. M., & Cáceres, V. A. S. (2016). Obesidad Central y Obesidad Periférica como Factor de Asociación de Hipertensión Arterial en Escolares Adolescentes de los Principales Colegios de la Ciudad de Chiclayo. Revista Experiencia en Medicina del Hospital Regional Lambayeque: REM, 2(2), 44-49.
- Remón Popa, I., González Sotolongo, C., & Arpa Gámez, Á. (2013). Estimación del punto de corte de la circunferencia abdominal como criterio diagnóstico del síndrome metabólico. Revista Cubana de Medicina Militar, 42(1), 29-38.
- Chambilla, Mari Carrión, et al. “Índice de masa corporal, circunferencia abdominal y su impacto en los niveles de presión arterial.” Revista Diagnostico 46.1 (2007).
- Johnson, Steven T., et al. “Metabolic risk varies according to waist circumference measurement site in overweight boys and girls.” The Journal of pediatrics 156.2 (2010): 247-252.
- Ramírez, Robinson, and Ricardo A. Agredo. “El sedentarismo es un factor predictor de hipertrigliceridemia, obesidad central y sobrepeso.” Revista Colombiana de Cardiología 19.2 (2012): 75-79.
- Pavón de Paz, I., C. Alameda Hernando, and J. Olivar Roldán. “Obesidad y menopausia.” Nutrición Hospitalaria 21.6 (2006): 633-637.
- Siqueira, Gisela Rocha de, and Giselia Alves Pontes da Silva. “Alterações posturais da coluna e instabilidade lombar no indivíduo obeso: uma revisão de literatura.” Fisioterapia em movimento 24.3 (2011): 557-566.
- Jorquera, A. Carlos, and L. Jorge Cancino. “Ejercicio, obesidad y síndrome metabólico.” Revista Médica Clínica Las Condes 23.3 (2012): 227-235.
